Fornybar energi, masterprogram

Påbyggingsstudium - 120 Studiepoeng - 2 år - Grimstad

MASTENE

Opptakskravet er bachelorgrad i ingeniørfag fra studieprogram mekatronikk, maskin, elektro, fornybar energi eller tilsvarende utdanning og bestått eksamen i Matematikk 3. Se nærmere detaljer i forskrift om opptak til mastergradsstudier og videreutdanningsstudier ved Universitetet i Agder og utfyllende regler for opptak til mastergradsstudiet i teknologi.

Det anbefales at søkere har kunnskaper i materiallære og reguleringsteknikk.

Studiet skal utdanne kandidater med høy kompetanse og gode ferdigheter innen fornybar energi, og tar sikte på å gi studentene et solid grunnlag for å designe, styre og regulere elektriske energisystemer, spesielt innen solcelleteknologi, vindkraft og hydrogenteknologi.

Studiet har fire hovedområder:

  • Fornybar energi
  • El-produksjonssystemer
  • Kraftsystemer
  • Design, dvs styring og regulering

Hovedområdet fornybar energi består først og fremst av emnet ENE404 Renewable Energy, som tar for seg hele fornybar energi-systemet. Dette emnet starter allerede første semester, og strekker seg over hele første studieår. Energisystemer slik som solenergi, bioenergi, vannkraft med mer vil bli behandlet i dette emnet.

El-produksjonssystemet dekkes via emnene ENE401 Fuel Cell Technology, ENE405 Wind Power og ENE501 Photovoltaic Technology. Emnet i materialteknologi ( MAS406) er lagt til starten av studiet særlig med hensyn til brenselceller ( ENE401) og solceller ( ENE501), og også med hensyn til vindkraft ( ENE405) og fornybar energi ( ENE404).

Kraftsystemer dekkes av emnene ENE402 Power Electronics for Renewable Energy og MAS401 Elektriske motordrifter. Elektriske motordrifter ( MAS401) gir et viktig grunnlag i forhold til særlig vindkraft. Kraftelektronikken ( ENE402) omfatter omforming av strøm fra både brenselceller, solceller, vind og øvrige fornybar energi-kilder.

Området design, styring og regulering består av de tre emnene MAS407 Modellering og simulering av mekatroniske systemer, MAS501 Reguleringsteknikk og MAS502 Instrumentering og måleteknikk. Alternativt til fordypning i reguleringsteknikk kan man velge IND400 Bedriftsøkonomisk analyse for at få en grunnleggende kjennskap til økonomiske beregninger og økonomistyring.

Matematikk er et viktig og nødvendig verktøy i de fleste emnene i masterprogrammet. Studiet inneholder derfor et matematikkemne på 10 studiepoeng som bygger på de obligatoriske matematikkemnene og valgemnet Matematikk 3 i bachelorstudiet.

Masteroppgaven skal være et selvstendig arbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet. Gjennom arbeidet med masteroppgaven og deltakelse i metodeseminaret som inngår i MAS500, vil studentene få en innføring i forsknings- og utviklingsarbeid. De vil lære å vurdere forskning og vitenskapelige publikasjoner, og de vil få nødvendige kunnskaper om dokumentasjon av utviklings- og forskningsarbeider.

Studenter som ikke tidligere har hatt reguleringsteknikk, anbefales å følge reguleringsteknikkdelen i MAS404 Analog og digital elektroteknikk (ca 5 studiepoeng).

Studieplanramme

Kandidatene skal etter endt studium kunne

  • sette opp relevante problemstillinger for elektriske energisystemer som skal reguleres og styres, og de skal kunne analysere dette systemet
  • analysere tekniske og miljømessige problemstillinger hva gjelder fornybar energi-ressurser i forskjellige anvendelser
  • anvende sin kunnskap om viktige sider ved norsk energiforsyning og den internasjonale energisituasjonen i praktisk arbeid
  • vurdere og ta i bruk ny teknologi innen energisystemer
  • bidra i ledelsen av et prosjekt og etter noe erfaring kunne være prosjektleder
  • planlegge og gjennomføre større prosjekter logisk og effektivt, samt rapportere og presentere resultatene på en profesjonell måte

Undervisnings- og arbeidsformene i studiet går fram av emnebeskrivelsene i studieplanen.

Det vil bli brukt en rekke forskjellige undervisnings- og arbeidsformer: vanlige forelesninger, individuelle øvinger, gruppeøvinger, laboratoriearbeid og prosjektarbeid. Innslaget av forelesninger er størst i begynnelsen av studiet. Utover i studiet er det sterkere innslag av prosjektarbeid med strenge krav til rapportering og presentasjon av prosjektet. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte deler av et emne kan ha obligatorisk frammøte.

Arbeidsformene skal foruten å legge til rette for faglig utvikling også utvikle studentenes evne til praktisk problemløsning og teamarbeid. Gjennom hele studiet er prosjektarbeid i grupper sentralt. Prosjektarbeidet skal gi studentene trening i å anvende teoretisk kunnskap og verktøy til å sette opp og analysere konkrete problemstillinger og til utvikling av nye systemer og produkter. I tillegg skal gruppearbeidet utvikle studentenes evner til samarbeid og kommunikasjon.

Vurderingsformene er varierte og nært knyttet til arbeidsformen i hvert enkelt emne I emnet ENE401 Fuel Cell Technology skjer vurderingen på grunnlag av en individuell muntlig eksamen, og i emnet MAS406 Mekanisk materialteknologi skjer vurderingen på grunnlag av gjennomføring, rapportering og presentasjon av prosjektarbeid. De fleste emner vil imidlertid bli avsluttet med en skriftlig eksamen som utgjør hele eller deler av vurderingsgrunnlaget.

Prosjektoppgave og deleksamener vil utgjøre en annen del av vurderingsgrunnlaget i emner der dette inngår. I alle emner med skriftlig eksamen er det krav om godkjente obligatoriske øvingsoppgaver eller prosjektarbeid for å kunne gå opp til eksamen.

Fakultet for teknologi og realfag har en rekke samarbeidsavtaler med utenlandske universiteter. De mest aktuelle samarbeidspartnerne innen Fornybar energi, er Technische Universität Dresden i Tyskland, Danmarks Tekniske Universitet (DTU) og Aalborg Universitet i Danmark og Fachhochschule Stralsund - University of Applied Science, Tyskland. Fakultetet har avtaler om studentutveksling med alle disse fire universitetene.

Lappeenranta University of Technology i Finland og Chalmers Universitet i Göteborg vil være interessante utvekslingsinstitusjoner.

Studentene bør oppholde seg ved Fakultet for teknologi og realfag det første året av masterstudiet, fordi disse semestrene er spesielt tilrettelagt for å utjevne forskjellene i studentenes bakgrunn og forkunnskaper. Forøvrig vil det være mulig å avtale studentutveksling i hvilket som helst av de to andre semestrene.

For å få starte på masteroppgave, må minst 70 studiepoeng i utdanningsplanen være bestått før starten på det semesteret masteroppgaven skal skrives. Emner som masteroppgaven bygger videre på, må være bestått.

Med avsluttet mastergrad skal kandidaten kunne gå direkte inn i profesjonelt arbeid som sivilingeniør på ulike områder. Utdanningen kvalifiserer særskilt for stillinger i industri og næringsliv. Energiverk, energidistributører, kraftintensiv industri, konsulent- og rådgivningsbransjen, offshorevirksomhet, transportselskaper og offentlig virksomhet vil være aktuelle arbeidsplasser.

Studiet skal også kvalifisere for forskerutdanning som leder til graden PhD innen masterstudiets mer spesialiserte fagfelt. Relevante PhD-program finnes blant annet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Aalborg Universitet, Danmarks Tekniske Universitet (DTU), Kungliga Tekniska Högskolan (KTH), Linköpings Universitet i Sverige, Chalmers Universitet i Sveriga, Høgskolen i Telemark (HiT) og Universitetet i Agder (UiA).

Fullført studium gir graden Master i teknologi (sivilingeniør).

Studiekoordinator Henrik Kofoed Nielsen og studiekonsulent Åse Linn Berntsen

Studiehåndbok Universitetet i Agder 2011-12