Biologi, bachelorprogram

Grunnstudium - 180 Studiepoeng - 3 år - Kristiansand

BACBIO

Generell studiekompetanse og ett av fagene R1/(S1+S2) og enten (R1+R2) eller (FYS1+2) eller (KJE1+2) eller (BIO1+2) eller (INFO1+2) eller (GEO1+2) eller (TEK1+2) eller tilsvarende.

Studiet bygger på kunnskaper tilsvarende Biologi 2, R1 og Kjemi 1.

Studiet er delt inn i to studieretninger, en molekylærbiologisk og en økologisk retning. Valg av studieretning skjer i første semester. I dette semesteret undervises de samme emner for begge studieretninger. Studiet er sammensatt av fellesemner (60 sp) i biologi og kjemi, studieretningsemner (40 sp), valgemner (40 sp), matematikk og statistikk (10 sp), bacheloroppgave (20 sp) samt examen philosophicum (10 sp). Emnet Generell kjemi (10 sp) undervises første semester og gir en bakgrunn i grunnleggende kjemi. Emnet gir også grunnlag for forståelse for og ferdigheter i laboratoriearbeid. De biologiske fellesemnene omfatter Cellebiologi (10 sp), Human fysiologi og anatomi (10 sp), Genetikk og evolusjon (10 sp) og Zoofysiologi (10 sp). Organisk kjemi (10 sp) er også et fellesemne.

Studieretningsemnene er spesifikke for hver av de to studieretningene. Studieretningsemnene i molekylærbiologisk studieretning er Molekylærbiologi (10 sp), Biokjemi (10 sp), Mikrobiologi (10 sp), Immunologi (5 sp) og Histologi og patologi (5 sp). Emnene i økologisk studieretning er Botanikk (10 sp), Zoologi (10 sp), Terrestrisk økologi (10 sp) og Akvatisk økologi (10 sp). Feltundervisning blir gitt i terrestrisk økologi, zoologi og botanikk, bl.a. med feltkurs på Mallorca og i sørlandsk skjærgård.

Valgemnene kan velges fritt, men det er satt opp noen anbefalte emner. Et anbefalt valgemne for økologisk studieretning er Zoobiologi (10 sp), et praktisk rettet emne i samarbeid med Kristiansand Dyrepark. Et anbefalt valgemne for molekylærbiologisk retning er Anvendt molekylærbiologi (5 sp).

Relevante påbygningsemner fra andre læresteder kan også inngå i studiet (jfr. mulighet for utenlandsopphold ved studentutveksling). Studenter som ønsker å gå videre med masterstudier i biologi ved andre universiteter, må være oppmerksomme på at noen universiteter krever minst 20 studiepoeng i matematikk og statistikk for opptak til masterstudiet. Disse studentene kan inkludere et matematikk- eller statistikkemne som et av valgemnene i bachelorstudiet.

Gjennom laboratorieøvinger skal studentene tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i bruk av viktige metoder i laboratoriet. Gjennom feltarbeid vil studentene få artskunnskap og økologisk kunnskap. I en avsluttende bacheloroppgave vil studentene innarbeide ferdigheter og vitenskapelig forståelse for å kunne skrive faglige rapporter og utredninger på et selvstendig grunnlag. Studiet skal gi kunnskaper som vil lede til økt forståelse av naturen og miljøet. Det skal avspeile at kunnskap blir til i en kontinuerlig forsknings- og utviklingsprosess.

Oppbyggingen av studieprogrammet er beskrevet nedenfor, inkludert en tabell med studieplanramme. For øvrig vises det til emnebeskrivelsene.

Studieplanramme

Ved studiestart inngår det obligatorisk deltakelse i HMS kurs.

Aktuelle valgemner, molekylærbiologisk studieretning:

Høst:

ML-207 Anvendt molekylærbiologi, 5 sp

MA-100 Kalkulus, 10sp

MA-131 Algebra 1, 10sp

MA-132 Geometri, 10sp

FYS108 Fysikk 1, 10sp

FYS101 Mekanikk, 10sp

FYS102 Elektromagnetisme, 10sp

Vår:

ML-306 Patologi, 10sp

BIO102 Botanikk, 10sp

BIO103 Zoologi, 10sp

FYS110 Fysikk 2, 10sp

FYS104 Fysikkens historie, 10sp

FYS106 Moderne fysikk, 10sp

FYS107 Eksperimentalfysikk, 10sp

MA-200 Kalkulus 2, 10sp

MA-210 Modellering og differensiallikninger, 10sp

MA-202 Statistikk 2, 10sp

Dersom en velger fysikk eller matematikkemner i vårsemesteret er det en forutsetning at en har valgt tilsvarende i høstsemesteret. Vær obs på forkunnskapskrav.

Aktuelle valgemner, økologisk studieretning.

Høst:

KJ-212 Biokjemi, 10sp

MA-100 Kalkulus, 10sp

MA-131 Algebra 1, 10sp

MA-132 Geometri, 10sp

FYS108 Fysikk 1, 10sp

FYS101 Mekanikk, 10sp

FYS102 Elektromagnetisme, 10sp

Vår:

BIO202 Histologi og immunologi, 10sp

BIO302 Zoobiologi, 10sp

ML-111 Molekylærbiologi, 10sp

ML-201 Mikrobiologi, 10sp

ML-306 Patologi, 10sp

FYS110 Fysikk 2, 10sp

FYS104 Fysikkens historie, 10sp

FYS106 Moderne fysikk, 10sp

FYS107 Eksperimentalfysikk, 10sp

MA-200 Kalkulus 2, 10sp

MA-210 Modellering og differensiallikninger, 10sp

MA-202 Statistikk 2, 10sp

Dersom en velger fysikk eller matematikkemner i vårsemesteret er det en forutsetning at en har valgt tilsvarende i høstsemesteret. Vær obs på forkunnskapskrav.

Studentene skal kunne:

  • forstå, forklare og anvende sentrale begreper innenfor biologien
  • bruke alminnelig laboratorie- og feltutstyr som mikroskoper, vekter, pipetter m.m.
  • forstå hvordan ny kunnskap skapes gjennom forsknings- og utviklingsarbeid og anvende moderne vitenskapelige metoder
  • anvende enkle statistiske metoder i vitenskapelige undersøkelser
  • skrive en enkel forskningsrapport i henhold til gjeldende regler for vitenskapelig publisering
  • formidle sine biologiske kunnskaper videre til andre

For økologisk studieretning:

Studentene skal kunne

  • gjenkjenne alminnelige arter innenfor botanisk og zoologisk systematikk og kunne klassifisere disse taksonomisk
  • forstå og anvende prinsippene for moderne økologi (akvatisk og terrestrisk)

For molekylærbiologisk studieretning:

Studentene skal kunne

  • forstå basal og anvendt molekylærbiologi, mikrobiologi og immunologi

bruke moderne metoder innenfor disse fagområdene i laboratoriet

De naturvitenskapelige emner er basert på en sammenstilling av teori (forelesninger), praktiske laboratorieøvinger og/eller feltkurs. I enkelte emner gjennomføres også teoretiske øvinger i form av seminarer og/eller kollokviegrupper. Det er obligatorisk frammøte til laboratorieøvinger, feltkurs og seminarer i hvert emne, og godkjente laboratorie-, felt-, seminarrapporter er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen.Se emnebeskrivelse.

Fritak fra obligatorisk undervisning gis bare dersom studentene kan dokumentere tilsvarende kunnskaper. Ved dokumentert sykdom og i andre særlige tilfelle kan fakultetet gi fritak fra obligatorisk undervisning under forutsetning av at studenten utfører andre aktiviteter som fastsettes av fakultetet og som vurderes til bestått.

Det arrangeres ikke ekstra laboratorieøvinger, feltkurs eller seminarer.

Vurdering gis vanligvis ved semesterslutt, men kan alternativt gis midt i semesteret når all undervisning i emnet er lagt til semesterets første del. Grunnlaget for vurderingen vil være skriftlig prøve, muntlig prøve eller flervalgstest. Vurderingsformen for det enkelte emne er oppgitt i emnebeskrivelsen. I noen emner får den enkelte student anledning til å prøve seg i flere underveisvurderinger i løpet av semesteret. Disse vurderingene vil ikke telle i den avsluttende karakter for emnet, men er ment som en tilbakemelding på studentens nivå på det aktuelle tidspunkt. Vurderingen gis enten etter første gangs innlevering av den enkelte rapport fra laboratorieøvinger, feltkurs og/eller seminarer, eller på bakgrunn av flervalgstester i tilknytning til avgrensede deler av pensum. Vurderingen kan eventuelt gis i personlig møte med lærer.

Det er mulig å benytte et semester til opphold ved et utenlandsk lærested (fortrinnsvis 5. semester) og la emner med bestått eksamen fra dette lærestedet gå inn i bachelorgraden.

Både offentlig forvaltning og privat næringsliv har behov for personell med naturvitenskapelig utdanning. Kompetansen kvalifiserer for teknisk arbeid ved universiteter og høgskoler og i bedrifter som arbeider med miljørelatert virksomhet. Utdannelsen kvalifiserer også for arbeid innen laboratorierettet virksomhet. Yrkesmuligheter finnes innenfor legemiddelindustri, arealplanlegging , ressursforvaltning og innenfor for informasjons- og kommunikasjonsvirsomhet. I skoleverket er det et sterkt økende behov for kompetanse innen de naturvitenskapelige fagområdene. I følge NAV forventes det at personer med kompetanse i realfag vil stille sterkt på arbeidsmarkedet. Statistisk sentralbyrå har uttrykt at antall sysselsatte med utdanning i realfag vil være i sterk vekst fram mot 2025. Det vil kunne bli mangel på arbeidstakere både med lavere (bachelor) og høgere utdanningsnivå (master) fra universiteter og høgskoler.

Studiet gir grunnlag for et videre mastergradsstudium i biologi ved norske og utenlandske universiteter ( jfr. omtale under Generell beskrivelse av studiet). Vær oppmerksom på at enkelte universiteter krever spesielle påbyggingsemner for opptak til noen av sine masterstudier.

Bachelor i biologi

Utgifter til undervisning som er lagt utenfor universitetets arealer må dekkes av studentene.

Studiekoordinator Yngvar Olsen , instituttkonsulent Ingebjørg Aase, Instituttleder Dag Olav Andersen.

Studiehåndbok Universitetet i Agder 2011-12