Studiehåndbok 2010-11

Del/Tips: Printfriendly version

Samfunnsendring og kommunikasjon, bachelorprogram

Grunnstudium - 180 Studiepoeng - 3 år - Kristiansand

BACSAMKOM

Generell studiekompetanse.

Bachelorprogrammet i samfunnsendring og kommunikasjon gir studentene grunnleggende innsikt i hvordan samfunnsvitenskapelig kunnskap kan brukes aktivt i kommunikasjonsprosesser som bidrar til endring av samfunnet. Globalisering er et gjennomgående tema.

Studiet kvalifiserer for arbeid relatert til informasjon og formidling, kommunikasjonsstrategier og samfunnskontakt eller samfunnsplanlegging.

Studieplanramme: 2010

2010
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13
1sem
høst
SV-103-2
Miljø, produksjon og forbruk
10 sp
ST-100-1
Offentlig politikk og adminstrasjon I
10 sp
HI-100-2
Globalhistorie
10 sp
2sem
vår
SV-113-1
Befolkning, kultur og migrasjon
10 sp
ST-102-1
Internasjonal politikk
10 sp

Valgemne, se under
10 sp
3sem
høst
SV-203-2
Kulturanalyse og kommunikasjon
10 sp
ME-107-1
Samfunnsvitenskapelige metoder for feltarbeid og praksis
10 sp
EX-104-1
Examen facultatum, samfunnsvitenskapelig variant
10 sp
4sem
vår
EX-100-1
Examen philosophicum
10 sp
SV-200-2
Planlegging, kommunikasjon og samfunnsendring
10 sp
SV-212-1
Media, Communication and Democracy
10 sp
5sem
høst

Valgfri fordypning
- Medier og kommunikasjon
- Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
- Utviklingsstudier
- Politikk og organisasjon
- Studier i utlandet
30 sp
6sem
vår
SV-301-1
Prosjekt: Kommunikasjon og samfunnsendring
20 sp
TFL102-1
IT og samfunn
10 sp

Valgemne 1. studieår, våren 2011

Studenter velger mellom:
HI-116, Konflikt og fred – historiske og etiske perspektiver, 10 sp
SV-108, Samfunnsfag og praktisk fagformidling, 10 sp
UT-101-2, Økonomisk globalisering, sp

1. og 2. semester: Innsikt i endringsprosesser

For å kunne bidra til endringer i samfunnet gjennom plan- og kommunikasjonsarbeid er det avgjørende at studentene kjenner til grunnleggende prosesser som påvirker utforming og endring av det samfunnet som omgir oss. I studiet belyses disse prosessene i løpet av det første året gjennom innsikt i: 
- befolkningsutvikling og kulturell endring
- politiske prosesser og utviklingen av politiske systemer
- verdiskaping, fordeling og forbruk

Et sentralt trekk ved alle disse områdene er at ulike deler av verden i stadig sterkere grad knyttes sammen. Derfor er g lobalisering et gjennomgående tema når endringer i samfunnet studeres.

3. og 4. semester: Påvirkning av samfunnsendringer

I studiets andre år rettes søkelyset på hvordan og i hvilken grad samfunnsendringer kan påvirkes. Her ser vi på tre tilnærminger til hvordan vi som enkeltmennesker og som deltakere i samfunnet kan bidra til endringer: Disse er:

- medier og politikk
- kultur og kommunikasjon 
- planlegging og deltagelse

Alle perspektivene sees i forhold til politiske systemer og globaliseringsprosesser.

Sentrale kunnskapsområder vil være:

- strategier som organisasjoner bruker i sin mediekontakt 
- medias rolle i offentlig meningsdannelse
- tiltak som egner seg for å involvere ulike grupper i offentlige planprosesser
- hvordan resultatet av planprosesser kan nå ut til ulike interessegrupper
- kulturens betydning for kommunikasjon
- hvordan skape best mulig kommunikasjon i kulturelt komplekse samfunn/situasjoner
- samfunnsforskning og forskningsresultater - Hvilken rolle har informasjons teknologi (IT) i samfunnsutviklingen

I tillegg er kunnskapsproduksjon i form av forskning en viktig egenskap ved det å kunne delta aktivt i utformingen av samfunnet. I studiets andre år får derfor studentene en grunnleggende innføring i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode, hvor de også lærer å utforme egne empiriske undersøkelser.

Sentrale teoretiske verktøy er: medieanalyse, planleggingsteori, kommunikasjonsteori, semiotikk, retorikk, diskursanalyse, kommunikativ makt, kulturanalyse.

5. og 6. semester: Valgfri fordypning og prosjektoppgave

I femte semesteret spesialiserer studentene seg ved å velge en av fire fordypninger. Gjennom fordypningen retter studentene seg inn mot ulike typer av virksomheter eller arbeidsmåter (se ovenfor).

I siste semester skal studentene anvende tilegnet kunnskap på en konkret praksis knyttet til en organisasjon som driver med plan- og kommunikasjonsvirksomhet. Det forutsettes at studentene jobber nært med en konkret plan og/eller formidlingsvirksomhet. Arbeidet skal resultere i en oppgave hvor studenten analyserer, tar stilling til og foreslår alternative handlingsmåter. Samtidig med at studentene knyttes opp mot en organisasjon vil de også få organisasjonsteoretisk innføring.

Valgfrie fordypningsretninger:

Medier og kommunikasjon
KOM101: Massekommunikasjon 10 sp

KOM104: Skrift og bilde 10 sp

NO-100: Tekst og tolkning 10 sp

Utviklingsstudier
UT-106: Introduksjon til utviklingsspørsmål 10 sp
UT-103: Sosialantropologiske perspektiver på kultur, natur og samfunn 10 sp
UT-204: The Global Challenge: Natural Resources and Climate Change 10 sp

Politikk og organisasjon
ORG100: Organisasjonsteori og analyse 10 sp
ST-200: Offentlig politikk og administrasjon II 10 sp 

JU-200: Forvaltningsrett 10 sp

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
IS-107: Kreativ problemløsning 10 sp
IS-100: Informasjonssystemer 10 sp
IS-104: Brukergrensesnitt, utvikling 10 sp

Valg av fordypning avgjør kvalifisering for opptak på masterprogram.

  • Masterprogrammet i Samfunnskommunikasjon - anbefaler fordypningen Medier og kommunikasjon (krav om NO-100).
  • Masterprogram i Offentlig politikk og ledelse - anbefaler fordypningen Politikk og organisasjon (krav om ORG100).
  • Masterprogrammet i Development Management - anbefaler fordypningen Utviklingstudier.

6. semester: Prosjekt: Kommunikasjon og samfunnsendring.

Studentene skal etter endt studium kunne bidra aktivt til samfunnsendringer gjennom deltagelse i plan- og kommunikasjonsvirksomhet. Et gjennomgående tema er å kunne arbeide med lokale utfordringer knyttet til globalisering.

Etter endt utdanning skal studentene kunne delta i organisasjoners arbeid med:

  • Utforming av media- og kommunikasjonstrategier
  • Profilering av organisasjoner
  • Utvikling av informasjonsmateriell
  • Mobilisering av ulike interessegrupper
  • Deltagelse i offentlig planarbeid
  • Involvering av frivillige organisasjoner i offentlig planarbeid
  • Videreformidling av organisasjoners budskap
  • Innhenting av innspill fra ulike interessegrupper og utforming av brukerundersøkelser

Overforstående ferdigheter bygger på studentenes evner til å analysere og vurdere:

  • Flyttemønster og kulturell diversifisering
  • Miljøutfordringer og lokaliseringsproblematikk
  • Politiske institusjoner
  • Internasjonale relasjoner
  • Globale mønstre for fordeling av velferd
  • Historiske prosesser bak konflikter

Målet med valg av undervisnings- og vurderingsformer er at studentene skal få erfaring med ulike måter for tilegnelse av kunnskap og hvordan denne kunnskapen kan formidles videre. Eksempler på undervisningsformer er; forelesninger, gruppearbeid, seminarer og veiledning av semesteroppgaver.

Vurderingsformene består blant annet av muntlige presentasjoner, essayskriving, prosjektoppgaver og skoleeksamen.

Studenter kan velge utveksling som et alternativt valg i 3. år. Ta kontakt med studiekoordinator.

Studiet kvalifiserer studentene for arbeid relatert til:

  • Informasjons- og formidlingsarbeid
  • Kommunikasjonsstrategier og samfunnskontakt
  • Opiniondannelse og mobilisering
  • Samfunnsplanlegging og deltagelse

Slike stillinger er vanligvis knyttet til organisasjoners samfunnskontakt. Frivillige organisasjoner og offentlige virksomhet er de mest aktuelle arbeidsplassene, men også næringslivsorganisasjoner er et mulig alternativ.

Studiet kvalifiserer for opptak på masterprogrammene i Samfunnskommunikasjon, Offentlig politikk og ledelse og Development Management, forutsatt at riktig fordypning er valgt (se under).

Bachelorprogrammet egner seg også som utgangspunkt for undervisning i videregående skole. Ved å kombinere programmet med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) gir det studentene grunnlag for å søke adjunktstillinger i videregående skole. Ved fullført masterprogram og PPU er studentene kvalifiserte for å søke lektorstillinger i den videregående skolen.

Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men enkelte emner i 2. og 3. studieår kan bli undervist på engelsk.

Studiehåndbok Universitetet i Agder 2010-11