Psykisk helsearbeid, masterprogram

Opptakskrav

Opptak til masterprogrammet forutsetter bachelorgrad eller tilsvarende i barnevernspedagogikk, -ergoterapi, - fysioterapi, - sosialt arbeid, - sykepleie eller - vernepleie og minst ett års relevant yrkespraksis i psykisk helsearbeid etter fullført utdanning. Søkere med annen høgskole- eller universitetsutdanning på minimum tilsvarende utdanningsnivå og minst ett års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning, kan etter særskilt vurdering bli tatt opp som studenter.

Opptak skjer etter forskrift om opptak til mastergradsstudier og videreutdanningsstudier ved Universitetet i Agder og Utfyllende regler for opptak til Psykisk helsearbeid, masterprogram. (http://www.uia.no/no/portaler/om_universitetet/stoettetjenester/lover_og_regler/opptak).

Søkere som har gjennomført videreutdanning i psykisk helsearbeid (60 studiepoeng), kan søke om å få godkjent deler av studiet for å gå videre i masterprogrammet.

Generell beskrivelse av studiet

Psykisk helsearbeid, masterprogram er et tverrfaglig studium med særlig vekt på evaluering av og forskning på relasjonsorientert og lokalbasert psykisk helsearbeid i praksis. Studiet møter de økende krav som i dag stilles innen psykisk helsearbeid i ulike sektorer i vårt samfunn. Psykisk helsearbeid er et fagfelt i vekst i mange land med betegnelse som bl.a. lokalt samfunnsarbeid (Norge), nettverksarbeid (Norge og Finland), socialpsykiatri (Danmark), community mental health (Italia, England, USA). Det arbeides både forebyggende og med tiltak for og med ulike brukergrupper og med organiseringen av slike tiltak. Relasjonskompetanse i personlige forhold utvides til større sosiale nettverk. Her vektlegges arbeidet med å skape inkluderende lokalsamfunn og meningsfulle liv med utgangspunkt i hverdagens mange utfordringer knyttet til sosiale relasjoner, arbeid, bolig, fritid, etc.

Det faglige innholdet bygger bl.a. på rammeplan og forskrift for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005.

Formål: Studiets formål er å gi studentene selvstendig kompetanse i relasjonsorientert psykisk helsearbeid for målgruppene barn/unge og voksne. Dette omfatter både praksisfelt og forskningsfelt samt utvikling og kvalitetssikring. Utdanningen er utformet med bakgrunn i regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse og strategiplan for barns og unges psykiske helse. Ut fra innholdet i disse planene er studiets mål utformet med grunnlag i behovet for utvikling av ny kunnskap, økt kompetanse og forståelse for personer med psykososiale problemer.

Studiet skal gi innhold til begrepet psykisk helsearbeid ved å ta utgangspunkt i ulike definisjoner og opplevelser av psykisk helse og lidelse, ulike strategier for tiltak, behandling og hjelp, og ulike evaluerings- og forskningsmetoder.

Innhold: Masterprogrammet i psykisk helsearbeid er et ledd i kompetansehevingen innen psykisk helsearbeid både nasjonalt og lokalt. Et særtrekk ved studiet er at lokalbasert forebyggingsarbeid og klinisk praksis er viktige bærebjelker som muliggjør en kontinuerlig utvikling av konkrete ferdigheter og praktisk kunnskap basert på brukernes opplevelser og behov. Med både forebygging og klinisk praksis menes tosidige intervensjoner rettet mot positiv utvikling av individuelle og sosiale ressurser så vel som mot hindring, lindring og bearbeiding av negative symptomer. Forebyggingsarbeid og annen klinisk praksis er en del av studiet og utgjør et viktig erfaringsgrunnlag også for den teoretiske og forskningsmessige delen av studiet. På denne måten skapes og forsterkes dialogene mellom det universelle og det partikulære i det konkrete psykiske helsearbeidet. De ulike delene av studiet samvirker med hverandre, og skaper betingelsene for å utvikle både yrkes- og forskningskompetanse.

Et høyt akademisk nivå sikres gjennom at studentene kvalifiseres i kritisk analyse, refleksjon og forskningsmessig evaluering av egen og andres praksis. Det blir lagt særlig vekt på de forskningsmessige (teoretiske og metodiske) utfordringene som ligger i en relasjonsorientert praksis.

Studiet består av flere emner, bygget opp av en profesjonsdel og en vitenskapelig del. Profesjonsdelen består av to bærebjelker som er felles med videreutdanningen i psykisk helsearbeid:

1. Grunnvilkår for psykisk helsearbeid er obligatorisk, og består av teoretiske prinsipper for hele studiet. Her inngår emnene:

• PSY407 Psykisk helsearbeid - fenomener og kunnskapsfelt,15 sp
• PSY408 organisering, samordning og samarbeid, 15 sp
• PSY409 Dialog og relasjonskunnskap, 5 sp

2. Fordypning i teori og praksis innen et utvalg av sentrale temaer for psykisk helsearbeid

Når det gjelder fordypningsområdene i 2. semester, kan studentene velge mellom følgende emner:

• PSY410 Brukerorienterte arbeids- og praksisformer, 10 sp, eller
• PSY411 Psykisk helse og nettverksarbeid, 10 sp, eller
• PSY412 Psykisk helse hos barn og unge, 10 sp

Profesjonsdelens fordypningsområder videreføres i 3. semester. Da kan studentene velge mellom emnene:

• PSY500 Møter med mennesker i krise, 15 sp, eller
• PSY501 Psykososialt arbeid med barn og unge, 15 sp

Det tas forbehold om oppstart av alle fordypningsområder / valgemner hvert studieår.

Den vitenskapelig delen består av følgende obligatoriske emner:

• ME-410 Vitenskapsteori,, metodelære og menneskesyn, 10 sp, i første semester
• ME-411 Anvendte forskningsmetoder, design og analyse, 5 sp, i andre semester
• ME-503 Forskningspraksis og etikk, 15 sp, i 3. semester er også obligatorisk, men utgjøres i større grad av individuelt arbeid og veiledning som forberedelse før masteroppgaven.
• ME-504 Masteroppgave psykisk helsearbeid, 30 sp, i 4. semester.

Den vitenskapelige delen skal gi innsikt i både kvalitative og kvantitative forskningstradisjoner og metoder med spesiell relevans for forsknings-, utviklingsarbeid innen psykisk helsearbeid. Den vitenskapelige delen avsluttes med masteroppgaven som skal ta utgangspunkt i et relevant tema fra profesjonsdelen.

Læringsutbytte

Studentene har etter endt utdanning:

• utviklet spesialkunnskap i relasjonsorientert psykisk helsearbeid for målgruppene barn/unge og voksne.
• kunnskaper og ferdigheter i helsefremmende arbeid og rehabilitering av psykiske lidelser, derunder styrket og videreutviklet dialog- og mestringsorientert handlingskompetanse med mennesker i krise og/eller mennesker som lever under vanskelige psykososiale livsvilkår.
• kunnskaper, ferdigheter og holdninger til å fremme og styrke mestring, trivsel og psykososiale beskyttelsesfaktorer i hjem, barnehage, skole, arbeidsplass og nærmiljø.
• utviklet spesialkunnskap innen ulike perspektiver og opplevelser av psykisk helse og lidelse, ulike strategier for tiltak, behandling og hjelp, og ulike evaluerings- og forskningsmetoder.
• en etisk begrunnet og reflektert holdning til mennesker med psykiske problemer.
• styrket etisk, historisk og kunnskapskritisk bevissthet om samfunnsbestemte og kontekstavhengige vilkår for ulike praksiser i psykisk helsearbeid og psykiatri.
• utviklet ferdigheter og kunnskaper i å stimulere til tverrfaglig og tverretatlig kompetanseutvikling og samarbeid, og fokusere både praksisfelt og forskningsfelt samt utvikling og kvalitetssikring.
• kompetanse til å initiere og delta i helhetlige og samhandlende hjelpesystemer med mennesker i krise.
• kunnskap og ferdigheter i selvstendig kartleggings- forsknings-og utviklingsarbeid innen psykisk helsevern, psykososialt arbeid og klinisk praksis.

Arbeidsformer

Studiet legger opp til varierte undervisnings- og arbeidsmåter og tett oppfølging av den enkelte student. Det gis ulike tilbakemeldinger underveis, bl.a. i form av samtaler og flere mindre eksamener samt innlevering av oppgaver. Undervisningen tilbys på norsk, men masteroppgaven kan tilrettelegges for engelskspråklige studenter. Undervisningen er flerdimensjonal og det brukes flere pedagogiske verktøy, tilpasset ulike behov i utdanningen (teori, praksis, forskning) bl.a.:

Forelesninger/Konferanser: Forelesninger holdes av både studiets faste lærere og gjestelærere fra diverse fagmiljøer og erfaringsbakgrunner. På denne måten får studentene oppleve teoretiske og praktiske ståsteder fra forskjellige aktuelle disipliner og arbeidsplasser.

Praksisstudier: Studentene arbeider sammen, under veiledning, med mennesker i ulike sammenhenger, f. eks. par, grupper, organisasjoner, med sikte på å bedre den psykiske helse. Det kreves 90 % dokumentert tilstedeværelse i praksisstudiene. Praksis tilrettelegges og godkjennes av universitetet.

Gruppearbeid av forskjellige typer: Arbeidsgrupper. Enkelte fagområder presenteres i form av arbeidsgrupper hvor studentene deltar i øvelser, rollespill, utprøving av ulike evalueringsmetoder, m.m. Dette er et viktig verktøy for både øket selvforståelse og for oppøving av studentenes relasjonskompetanse.

Seminarer (lærerstyrt) og kollokviegrupper (studentstyrt). Hensikten med gruppene er å legge til rette for dialogisk, tverrfaglig kunnskapsutvikling gjennom arbeid med konkrete problemstillinger, samt erfaringsutveksling. Det kreves 80 % dokumentert tilstedeværelse.

Brukerrettet prosjektarbeid. (Gjelder kun de som velger PSY410-A1 Brukerorienterte arbeids- og praksisformer.) Brukerrettet prosjektarbeid gir kunnskap om metodisk arbeid og kunnskapsutvikling i et brukerperspektiv. Arbeidet munner ut i en skriftlig rapport og legges fram på et seminar. Studentene arbeider i grupper, og utvikler og systematiserer kunnskap fra et brukerrettet problemområde innen psykososialt arbeid. Forslag til tema, problemformuleringer, metoder og datakilder godkjennes av lærerne under prosjektets innledningsfase. Ved innhenting av persondata skal tillatelse være gitt på forhånd.

Reflekterende samtaler. Samtalene tar utgangspunkt i deltakernes egne erfaringer, og fungerer som en læringsarena for utvikling av kommunikasjonsferdigheter. Gruppene får veiledning underveis.

Egenutviklingsgrupper. Studentene deltar i egenutviklingsgrupper tilsvarende 40 timer. Gruppene retter oppmerksomheten mot forholdet mellom studentenes livshistorier og valg av utdanning og yrkespraksis. Målet er å stimulere til personlig vekst og utvikling, og utforske egne forforståelser av egen psykiske helse og forutsetninger for å bistå andre mennesker med deres psykiske helse. Deltakelse i gruppene er obligatorisk. Det kreves 90 % dokumentert tilstedeværelse i egenutviklingsgruppene.

Veiledningsgrupper av to typer:

1. Klinisk veiledning i forhold til praksis, med fokus på studentenes egen utvikling i møte med praksissituasjon, utbytte av erfaringer, drøfting av konkrete problemer, m.m. Veiledningen sentreres om dilemmaer og utfordringer i den kliniske praksis, og skal stimulere til faglig kompetanseutvikling. Veiledningen foregår i tverrfaglige grupper. Gruppene organiseres av universitetet. Veiledning er obligatorisk.

2. Akademisk veiledning i forhold til oppgaver, forskning og skriving for å styrke vitenskapelig kompetanse.

Selvstendige litteraturstudier og oppgaver

Studentene får flere muligheter til å arbeide selvstendig med egne prosjekter, litteratursøking og rapportskriving.

Undervisningsspråk: norsk. Masteroppgaven kan tilrettelegges for engelskspråklige studenter.

Vurderingsformer

Det benyttes forskjellige vurderingsformer for å sikre sammenheng med de ulike emnenes læringsutbytte og arbeidsform og for å sikre helhet og kvalitet i utdanningen. Teoretiske emner vurderes med skriftlige eksamensoppgaver. Hensikten er å vurdere tilegnelsen av grunnleggende fagkunnskap.

Arbeidet med fordypningstemaene vurderes gjennom mappevurdering. Studentene skal gjennomføre både individuelle arbeider og gruppearbeid som samles i en personlig mappe for vurdering. Denne vurderingsform tillater større grad av individuelt initiativ og innsats, noe som er et viktig aspekt i studiet.

Masteroppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. Oppgaven drøftes med kandidaten i en muntlig avsluttende eksamen (med varighet på ca. en time). Det benyttes gradert karakter på masteroppgaven. Karakteren kan justeres etter muntlig høring.

Studentutveksling Fakultet for helse- og idrettsfag legger til rette for studentutveksling gjennom etablerte mobilitetsprogrammer som Erasmus, Leonardo DaVinci og Nordplus. Det er i tillegg mulig å søke utveksling til Universitetet i Jyväskylä, Finland, Karol Marcinowski University of Medical Sciences i Poznan, Polen og Universitetet i Wuhan, Kina hvor Fakultet for helse- og idrettsfag har egne utvekslingsavtaler. En tilsvarende avtale er under etablering med Universitetet i Bergamo, Italia.

Vilkår for å gå videre i studiet Minst 60 studiepoeng må være bestått før studenten kan få veiledning på masteroppgaven. For å få levert masteroppgaven må 90 studiepoeng (alle forutgående emner) fra første og andre studieår være bestått. Se ellers progresjonskrav under den enkelte emnebeskrivelse.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Studiet skal kvalifisere til psykisk helsearbeid på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, innen offentlige (kommuner og helseforetak), private og frivillige organisasjoner:

• stillinger innenfor forebyggende og helsefremmende arbeid i den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten som fordrer klinisk kompetanse i psykisk helsearbeid
• stillinger i helse- og sosialtjenesten som fordrer selvstendig kompetanse i forsknings- og fagutviklingsarbeid, samt lederstillinger
• vitenskapelige stillinger ved universiteter og høgskoler

Studiet skal kvalifisere for opptak til doktorgradsstudier.

Fører til grad Studiet fører til graden master i psykisk helsearbeid.

Andre opplysninger

Undervisningen er fordelt mellom Kristiansand og Grimstad.

Det tas forbehold om oppstart av alle fordypningsområder / valgemner hvert år. Det må være minst 10 studenter til det aktuelle valgemnet som tilbys for at emnet settes i gang.