Ingeniørfag - fornybar energi, høgskolekandidatstudium

Opptakskrav Toårig teknisk fagskole fra en av linjene elkraft eller sterkstrøm.

Generell beskrivelse av studiet

Studiet skal utdanne kandidater med en bred bakgrunn spesielt i fornybar energi. I tillegg får kandidatene gjennom den totale fagporteføljen en god oversikt over ikke-fornybare energiressurser. Fagområdet fornybar energi kjennetegnes ved at det er tverrfaglig. Dette gjenspeiles i studieplanen, som på den ene siden dekker mange tema, men samtidig går dypt nok i hvert tema slik at de ferdig utdannede kandidatene kan anvende kunnskapen til å løse konkrete problemstillinger knyttet til energi i samfunnet rundt oss. Studiet er bygd opp rundt fem hovedoverskrifter:

Fornybar energi og ressurser
Termisk energi
Elektrisk energi
Hydrogensamfunnet og materialer
Miljø, modellering og prosjekt

Studieplanramme: 2009

2010

2009

1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12	13
1sem høst	MA-128-G Kalkulus 10 sp				KJ-106-G Kjemi og miljø 10 sp				ENE216-G Energiforsyning 5 sp		BYG105-G Autocad* 5 sp
2sem vår	MA-109-G Matematikk 1 10 sp				FYS105-G Fysikk 10 sp				ENE220-G Elektriske kraftsystemer 10 sp
3sem høst	MA-208-G Matematikk 2 5 sp		MA-110-G Statistikk 5 sp		MAS124-G Termodynamikk 5 sp		ENE218-G Høgspennings- teknikk 5 sp		ENE213-G Elektriske maskiner 5 sp		Samfunnsfag* 5 sp
4sem vår	ENE221 eller MAS107** 10 sp				ENE304-G Hovedprosjekt energi 20 sp

* Studenter som får godkjent 60 sp fra fra teknisk fagskole skal:
1. sem. ta emnet ELE102 Kretsteknikk i stedet for BYG105 Autocad
3. sem. velge 5 sp teknisk fag i stedet for samfunnsfag

** Studentene velger ett av emnene ENE221 Varme-, kjøle- og ventilasjonsanlegg eller MAS107 Reguleringsteknikk

Læringsutbytte Studieprogrammet i fornybar energi skal utdanne kandidater med en bred bakgrunn i de vesentlige aspekter ved fornybar energi, energiressurser generelt, og rene energibærere som elektrisitet, varme og hydrogen. Etter endt studium skal kandidatene:

kunne redegjøre for de viktigste fornybare energiressurser, og anvende denne kunnskapen for å analysere konkrete tekniske problemstillinger hva gjelder utnyttelsen av disse i forskjellige situasjoner,
ha kjennskap til de viktigste sider ved norske energiforsyning, og den internasjonale energisituasjon,
forstå og anvende begrepsapparatet som brukes for produksjon, overføring og bruk av elektrisk energi, og kjenne til elektriske kraftsystemers viktigste karakteristikker, herunder forskjellene mellom distribuert og sentralisert elektrisk energiproduksjon, og hvordan elektrisk energiteknikk spiller en sentral rolle i fremtidens bærekraftige energisystemer enten de er basert på vann, vind, olje, gass, hydrogen, biobrensel eller annet,
forstå og anvende begrepsapparatet som brukes for produksjon, overføring og bruk av varmeenergi, og kjenne til varme- og kuldesystemers viktigste karakteristikker, herunder optimal energibruk i bygninger,
kjenne til fremtidsrettet forskning som foregår på energiområdet innenfor tematikk som hydrogen som energibærer, bruk og fremstilling av solcelleteknologi, bioenergi, vindkraft og elektriske biler. Ta med seg kunnskapen om slike systemer ut i næringslivet, samt være med på å implementere de nye løsningene i samfunnet rundt oss.
forstå og kunne analysere de miljømessige konsekvensene av energibruk, og kunne påvirke energibruk i en mer bærekraftig retning.

Vurderingsformer Det benyttes ulike vurderingsformer. I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappeevaluering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon med hverandre. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "Eksamen". Enkelte eksamensoppgaver som eventuelt blir gitt på engelsk, kan besvares valgfritt på engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk

Studentutveksling

Studentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 6. semester ved et partneruniversitet i utlandet der universitetet har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, USA og Australia.

Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i studentens utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives en avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og internasjonalt kontor.

Vilkår for å gå videre i studiet

Fakultetet forutsetter at studentene har full studieprogresjon når de starter med hovedprosjektet sitt. Studenter som mangler inntil 30 sp ved starten av det semesteret hovedprosjektet gjennomføres, kan få dispensasjon fra kravet om full progresjon. Dispensasjonen forutsetter at studenten ikke mangler vesentlige tekniske fag som hovedprosjektet bygger på.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Ingeniører med bakgrunn i fornybar energi vil ha har mange muligheter. Aktuelle arbeidsplasser er energiverk, energidistributører, kraftintensiv industri, konsulent- og rådgivningsbransjen, offshorevirksomhet, transportselskaper og offentlig virksomhet.

Samfunnets økte fokus på klimautfordringer medfører et økt fokus også på fornybar energi. Etter hvert som konkrete tiltak skal iverksettes, vil behovet for ingeniører med spesiell kompetanse i fornybar energi øke tilsvarende da det vil gro frem mange nye utfordringer. Som ferdig utdannet ingeniør i fornybar energi kan en derfor regne med å bli svært attraktiv på arbeidsmarkedet, med arbeidsoppgaver som det ikke er mulig å fullt ut spesifisere innholdet og omfanget av i dag.

Fører til grad

Fullført toårig ingeniørutdanning (120 studiepoeng) gir graden Høgskolekandidat i ingeniørfag.

Kontaktperson Studiekoordinator Harald Næser eller studiekonsulent Åse Linn Berntsen

Ingeniørfag - fornybar energi, høgskolekandidatstudium

Grunnstudium - 120 Studiepoeng - 2 år - Grimstad

Studieplanramme: 2009