Ingeniørfag - fornybar energi, bachelorprogram

Opptakskrav

Opptakskrav er en av følgende:
1) Generell studiekompetanse med R1 (2MX), R2 (3MX) og Fysikk 1 (2FY)
2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning
3) Generell studiekompetanse og Realfag og teknologi (halvårig forkurs)
4) Toårig teknisk fagskole

Generell beskrivelse av studiet

Studiet er utformet i henhold til Rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt 1. desember 2005.
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/UH/Rammeplaner/Andre/Rammeplan_for_ingeniorutdanning_05.pdf

Studiet skal utdanne kandidater med en bred bakgrunn spesielt i fornybar energi. I tillegg får kandidatene gjennom den totale fagporteføljen en god oversikt over ikke-fornybare energiressurser. Fagområdet fornybar energi kjennetegnes ved at det er tverrfaglig. Dette gjenspeiles i studieplanen, som på den ene siden dekker mange tema, men samtidig går dypt nok i hvert tema slik at de ferdig utdannede kandidatene kan anvende kunnskapen til å løse konkrete problemstillinger knyttet til energi i samfunnet rundt oss. Studiet er bygd opp rundt fem hovedoverskrifter:

• Fornybar energi og ressurser
• Termisk energi
• Elektrisk energi
• Hydrogensamfunnet og materialer
• Miljø, modellering og prosjekt

Overskriften fornybar energi og ressurser dekkes ikke minst av fagene Fornybar energi, Vannkraftanlegg og Energilaboratorium, som alle kommer i første studieår. Dette er gjort for at studentene raskt skal få en solid basiskunnskap om disse viktige temaene i studiet. Laboratoriefaget er laget med henblikk på at studentene også raskt skal kunne opparbeide seg en fysikalsk intuisjon, hva gjelder sentrale begreper og størrelser innen energiområdet. Videre hører faget Bioenergi naturlig inn under denne overskriften. Dette faget reflekterer i stor grad forskningsfronten i feltet, og det er derfor plassert sent i studiet (3. studieår).

Tematikken fornybar energi henger nøye sammen med hovedoverskriften elektrisk energi, hvor studentene lærer hvordan primær (både fornybar og ikke-fornybar) energi kan foredles til elektrisitet, som er en energibærer som muliggjør både effektiv transport og svært fleksibel og effektiv sluttbruk av energi. Overskriften elektrisk energi dekkes av fagene Elektriske kretser, som gir nødvendig grunnforståelse, samt Elektriske kraftsystemer og Kraftelektronikk for fornybar energi. De to sistnevnte fagene gir godt grunnlag for å forstå hvordan elektrisitetsforsyningen fungerer per i dag, samt hvordan fremtidens fornybare energikilder kommer til å modifisere og komplisere det eksisterende bildet.

Termisk energi er en annen energibærer som nøye henger sammen med fornybar energi og ressurser, og under denne hovedoverskriften lærer studentene om effektiv produksjon, overføring og bruk av termisk energi. De sentrale fagene er Energiforsyning, Termodynamikk, samt Varme-, kjøle- og ventilasjonsanlegg. Sistnevnte fag gir kandidatene et godt grunnlag for å arbeide med effektiv energibruk i bygninger og inneklima. Termodynamikk gir et godt teoretisk fundament, mens Energiforsyning fokuserer på storsamfunnets termiske energisystem.

I mange tilfeller vil en primær energikilde brukes til å produsere både varme og elektrisitet. Slik kogenerering knytter de termiske og elektriske fagene sammen, og eksempler på slike systemer blir brukt for eksempel i faget Kraftelektronikk for fornybar energi.

Videre gir overskriften Hydrogensamfunnet og materialer et innblikk i fremtidsteknologi, hvor en ser for seg at hydrogen kan bli en viktig energibærer. Dette tas hånd om av faget Brenselceller, hvor kandidatene lærer hvordan hydrogen kan benyttes til å generere både elektrisitet og varme, og hvordan elektrisitet i sin tur kan benyttes til å fremstille hydrogen som en måte å lagre energi på. Faget Energi og klima er et prosjektfag, hvor studentene skal jobbe i grupper med problemstillinger som i vid forstand har å gjøre med konsekvenser av en storstilt introduksjon av hydrogen som energibærer. Studentene vil dermed i prosjektfaget typisk jobbe med tverrfaglige problemstillinger, og dette faget bidrar derfor også til å binde de øvrige overskriftene sammen. Faget Materialer for fornybar energi vil ha stor relevans for begge energibærerne elektrisitet og hydrogen. Her vil blant annet fremstilling av materialer for solceller, som brukes til å generere elektrisitet, bli behandlet. Solenergi kan, i sin tur, tenkes lagret som hydrogen dersom det ikke er mulig å forbruke energien i øyeblikket.

Miljø, modellering og prosjekt er en overskrift som representerer tema som er gjennomgående. Miljø blir naturlig et tema i hele studiet siden miljø og energi henger sammen i utgangspunktet. I faget Kjemi og miljø, som er et grunnfag i ingeniørutdanningen, vil kandidatene også få mer konsentrert trening i miljøaspektet. I siste studieår lærer studentene å bruke et datamodelleringsverktøy i et eget fag (Autocad). Dette gir kandidatene et grunnlag for å bruke avanserte dataverktøy for modellering og dokumentasjon, og eventuell produktutvikling. Rammeplanens krav til datakunnskap dekkes gjennom dette faget, men i tillegg brukes dataverktøy aktivt i flere andre fag, som for eksempel Mathematica i matematikkundervisning for å modellere matematiske funksjoner og dynamiske systemer, Matlab for modellering og simulering av Elektriske kraftsystemer og PSpice for å modellere og simulere systemer i faget Kraftelektronikk for fornybar energi. I tillegg kreves at prosjektrapporter leveres i elektronisk format. I det avsluttende hovedprosjekt forventes at kandidatene viser at de kan syntetisere de kunnskaper de har tilegnet seg i prosjekter som i hovedsak defineres i samarbeid med næringslivet, både offentlig og privat sektor.

Læringsutbytte

Studieprogrammet i fornybar energi skal utdanne kandidater med en bred bakgrunn i de vesentlige aspekter ved fornybar energi, energiressurser generelt, og rene energibærere som elektrisitet, varme og hydrogen. Etter endt studium skal kandidatene:

• kunne redegjøre for de viktigste fornybare energiressurser, og anvende denne kunnskapen for å analysere konkrete tekniske problemstillinger hva gjelder utnyttelsen av disse i forskjellige situasjoner,
• ha kjennskap til de viktigste sider ved norske energiforsyning, og den internasjonale energisituasjon,
• forstå og anvende begrepsapparatet som brukes for produksjon, overføring og bruk av elektrisk energi, og kjenne til elektriske kraftsystemers viktigste karakteristikker, herunder forskjellene mellom distribuert og sentralisert elektrisk energiproduksjon, og hvordan elektrisk energiteknikk spiller en sentral rolle i fremtidens bærekraftige energisystemer enten de er basert på vann, vind, olje, gass, hydrogen, biobrensel eller annet,
• forstå og anvende begrepsapparatet som brukes for produksjon, overføring og bruk av varmeenergi, og kjenne til varme- og kuldesystemers viktigste karakteristikker, herunder optimal energibruk i bygninger,
• kjenne til fremtidsrettet forskning som foregår på energiområdet innenfor tematikk som hydrogen som energibærer, bruk og fremstilling av solcelleteknologi, bioenergi, vindkraft og elektriske biler. Ta med seg kunnskapen om slike systemer ut i næringslivet, samt være med på å implementere de nye løsningene i samfunnet rundt oss.
• forstå og kunne analysere de miljømessige konsekvensene av energibruk, og kunne påvirke energibruk i en mer bærekraftig retning.

Arbeidsformer

Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer som blir brukt er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, gruppeøvinger og individuelle øvinger. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet. Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk.

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende.

Studentene skal utarbeide og hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene forventes å ta fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til sin utdanningsplan.

Vurderingsformer Det benyttes ulike vurderingsformer. I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappeevaluering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon med hverandre. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "Eksamen". Enkelte eksamensoppgaver som eventuelt blir gitt på engelsk, kan besvares valgfritt på engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk.

Studentutveksling

Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. og/eller 6. semester ved et partneruniversitet i utlandet der universitetet har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, USA og Australia.

Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives en avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og internasjonalt kontor.

Vilkår for å gå videre i studiet

Fakultetet forutsetter at studentene har full studieprogresjon når de starter med hovedprosjektet sitt. Studenter som mangler inntil 30 sp ved starten av det semesteret hovedprosjektet gjennomføres, kan få dispensasjon fra kravet om full progresjon. Dispensasjonen forutsetter at studenten ikke mangler vesentlige tekniske fag som hovedprosjektet bygger på.

For TRES-studenter:
For å starte høstsemesteret i første studieår må MA-006 Matematikk oppgradering 1 (sommerkurset), eller tilsvarende eksamen, være bestått. For å gå videre på andre studieår i ingeniørutdanningen, må MA-007 Matematikk oppgradering 2 og FYS002 Fysikk oppgradering, eller tilsvarende eksamener, være bestått.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Ingeniører med bakgrunn i fornybar energi vil ha har mange muligheter. Aktuelle arbeidsplasser er energiverk, energidistributører, kraftintensiv industri, konsulent- og rådgivningsbransjen, offshorevirksomhet, transportselskaper og offentlig virksomhet.

Samfunnets økte fokus på klimautfordringer medfører et økt fokus også på fornybar energi. Etter hvert som konkrete tiltak skal iverksettes, vil behovet for ingeniører med spesiell kompetanse i fornybar energi øke tilsvarende da det vil gro frem mange nye utfordringer. Som ferdig utdannet ingeniør i fornybar energi kan en derfor regne med å bli svært attraktiv på arbeidsmarkedet, med arbeidsoppgaver som det ikke er mulig å fullt ut spesifisere innholdet og omfanget av i dag.

Studiet kvalifiserer for videre studier ved en rekke universiteter i inn- og utland. Som konkrete eksempler kan nevnes mastergrad i fornybar energi ved Danmarks Tekniske Universitet, eller en kan spesialisere seg innenfor elektrisk energiteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. En kan også gå videre med mastergradsstudier ved Universitetet i Agder, innenfor industriell økonomi og informasjonsledelse og i mekatronikk.

Fører til grad Fullført treårig ingeniørutdanning (180 studiepoeng) gir graden Bachelor i ingeniørfag.

Kontaktperson Studiekoordinator Harald Næser eller studiekonsulent Geir Kløkstad.