- StudentWeb
- Søknad og opptak
- Studiehåndbok
- Eldre studiehåndbøker
- Rammeplaner
- Utdanningsplan
- Semesterregistrering
- Klage
- Studentplikter
- Kildebruk
- Timeplaner
- Pensumlister
- Fronter
- Godkjenning / fritak
- Enkeltemne
- Permisjon og sluttmelding
- Selvvalgt bachelor
- Karaktersystemet
- Akademisk kalender
- Begreper
- Politiattest
- Ulykker som involverer studenter
- Utgifter ifm. praksis
- Skikkethet
- Studieevaluering
- Læringsmiljøutvalget
- Lover og forskrifter
Studiehåndbok 2010-11
Grunnskolelærerutdanning 5-10, Kristiansand
Grunnstudium - 240 Studiepoeng - 4 år - Kristiansand
GLU5-10
Programplanen bygger på forskriften om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn. Studiet er et heltidsstudium, og det faglige innholdet er rettet mot arbeid i grunnskolens 5.-10. trinn. Faget pedagogikk og elevkunnskap, 60 studiepoeng, er obligatorisk. I den valgfrie delen kan en velge enten 180 studiepoeng undervisningsfag eller 150 studiepoeng undervisningsfag og 30 studiepoeng undervisningsrelevant fag. Obligatorisk praksis, med et samlet omfang på 100 dager, inngår i studiet gjennom alle fire år med stigende krav til egenferdighet.
Arbeidsomfanget i et studieår er 1600 timer, inkludert fagemner og praksis.
De nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn legger opp til en utdanning som utfordrer studentene både på kunnskap og ferdigheter. Innsikt i enkeltfag og utvikling av profesjonell bevissthet skal gå hånd i hånd gjennom hele utdanningen. Som basis for utdanningen ligger Universitetet i Agders strategiske plan som fordrer et fremtidsrettet perspektiv, der studentene utvikler bevissthet om globale utfordringer som bærekraftig utvikling, menneskerettigheter og demokratiske idealer. Internasjonalisering og multikulturalisme skal prege utdanningen både for de studentene som reiser ut og for de som tar hele utdanningen hjemme. Utdanningen er forskningsbasert, og studentene skal utvikle fortrolighet til vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. I et kritisk perspektiv skal studentene reflektere over de erfaringene de får både gjennom teoretisk og praktisk opplæring. Studentene skal utvikle egenferdighet i bruk av IKT og møte et bredt spekter av arbeidsmåter i studiet. Gjennom de fire årene studiet varer, skal studentene utvikle seg fra en elevrolle, via en studentrolle til rollen som profesjonell utøver. En grunnskolelærer skal ivareta den enkelte elevs utvikling i de fem grunnleggende ferdighetene: lesing, skriving, regning, digital kompetanse og å uttrykke seg muntlig. På veien dit må studentene arbeide med egne ferdigheter gjennom de obligatoriske og valgte fagene. Universitetet i Agder har samhandling med regionen som et strategisk satsingsområde, og studentene vil i praksisperiodene møte et solid kvalifisert personale ved partnerskolene i regionen.
Studieplanramme: 2010
|
1sem
høst |
PED145-1
PEL 1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling 15 sp |
Valgemner 15 sp |
||||||||||
|
2sem
vår |
Valgemner 30 sp |
|||||||||||
Felles læringsutbytte for 1.-7. og 5.-10. trinn
KUNNSKAP
Den nyutdannede læreren har
- kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
- kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen
- kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
- kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter
- solide kunnskaper i de fagene utdanningen omfatter
- kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon
- kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
- kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem
- kunnskap om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger
- kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid
- kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- forståelse for de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutvikling (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer
- kunnskap om bærekraftig utvikling og menneskerettigheter
FERDIGHETER
Den nyutdannede læreren kan
- selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
- tilrettelegge for utviklende læringsmiljøer og variere mellom ulike arbeidsformer
- tilrettelegge for estetisk utfoldelse og opplevelse
- tilpasse opplæringen til elevers ulike forutsetninger og motivere til lærelyst
- kritisk reflektere over egen og skolens praksis
- mestre norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk og bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
- kommunisere gjennom ulike medier og anvende IKT på en hensiktsmessig måte
- vurdere og anvende relevante forskningsresultater
- i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere spesielle behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak
- legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
- vise forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling
GENERELL KOMPETANSE
Den nyutdannede læreren kan
- bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
- stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
- bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk
- identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket
- vise endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole
- forstå og respondere på den enkelte elevs behov
- demonstrere praktisk relasjonskompetanse
Læringsutbytte særskilt for 5.-10. trinn
Den nyutdannede læreren har
- solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen og kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag
- kunnskap om karakteristiske trekk ved aldersgruppen utdanningen omfatter
- kunnskap om sosiale medier og unges bruk av disse
- kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag
- evne til å tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 5.-10. trinn
- kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring
Den praksisnære dimensjonen i utdanningen er tydelig. Studentene vil bli utfordret på å reise problemstillinger fra den praktiske skolehverdagen de møter, og vurdere dem i lys av pedagogisk og didaktisk teori. Utdanningen er eksemplarisk i den forstand at studentene skal møte et bredt spekter av arbeidsformer som de siden kan bruke i sin yrkesutøvelse.
Praksisopplæring
Det er obligatorisk veiledet og vurdert praksisopplæring gjennom hele studieprogrammet.
Praksis er en integrert del av alle fagene i utdanningen. Omfanget av
praksisopplæringen er 100 hele dager fordelt over alle fire år, 60 dager i løpet av de to første studieårene og 40 dager i løpet av de to siste studieårene. Praksisopplæringen er tett knyttet til pedagogikk og elevkunnskap og undervisningsfagene. Praksisemnene har en tydelig progresjon og er knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. Praksisopplæringen finner sted på utvalgte partnerskoler.
Vitenskapelig arbeid (bacheloroppgave)
I tredje studieår skal studentene utarbeide en selvstendig oppgave der de viser innsikt i forskning og vitenskapelig metode samt ferdigheter i akademisk skriving. Formålet med oppgaven er at studentene i sitt kommende yrkesliv skal være i stand til å kartlegge, vurdere og sette inn tiltak i egen klasse for å bedre egne elevers læring. Bacheloroppgaven utgjør 15 studiepoeng av faget pedagogikk og elevkunnskap.
Studentene skal gjennom studiet møte ulike eksamens- og vurderingsordninger, både i form av underveis- og sluttvurdering. Studentene vurderes i fagene og i praksis på grunnlag av formuleringene av læringsutbytte som er nedfelt i det enkelte emnebeskrivelsene.
Det legges til rette for at studentene kan ta ett eller to semester i utlandet, fortrinnsvis i 4. studieår. Det vises til nettsider for nærmere informasjon om samarbeidsinstitusjoner.
Studiet kvalifiserer for arbeid i grunnskolens 5.-10. trinn.
Fullført studium gir normalt grunnlag for opptak til masterprogram i pedagogikk, utdanningsvitenskap og lignende. Ved spørsmål om opptak til andre masterprogram, ta kontakt med studieveileder.
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering, jf forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30. juni 2006.
Ved opptak må søkere legge fram politiattest og eventuelt bekrefte tuberkuloseundersøkelse.



