Studiehåndbok 2010-11

Del/Tips: Printfriendly version

Folkehelsevitenskap, masterprogram

Påbyggingsstudium - 120 Studiepoeng - 2 år - Kristiansand

MASTFHV

Det tas opp studenter én gang pr år, med studiestart hvert høstsemester. Grunnlag for opptak til masterprogrammet i folkehelsevitenskap er bachelorgrad i folkehelsearbeid, vernepleie, sykepleie, idrett eller ernæring, mat og kultur. Søkere med annen relevant bachelorgrad eller tilsvarende utdanning kan etter særskilt vurdering bli tatt opp som studenter.

Opptak skjer etter forskrift om opptak til masterprogram og videreutdanningsstudier ved Universitetet i Agder og utfyllende regler for opptak til Folkehelsevitenskap, masterprogram

(http://www.uia.no/no/portaler/om_universitetet/stoettetjenester/reglementshaandbok__1/studier/opptak).

Studenter som er tatt opp på masterstudiet inngår i 1. semester en mastergradsavtale med fakultetet.

Folkehelsevitenskap er den vitenskapelige disiplinen som generer og systematiserer kunnskap om befolkningens helse og de faktorer som påvirker denne. Det ligger også innenfor folkehelsevitenskap å foreslå tiltak for å bevare og forbedre befolkningens helse samt å utjevne sosiale ulikheter i helse. De teorier som er sentrale innenfor folkehelsevitenskapen gjelder ikke bare for den friske delen av befolkningen, men også for gruppen som lever med kroniske lidelser, og rehabiliteringsaspektet bør derfor inkluderes i folkehelsevitenskapen.

Fokus på helseadferd og endring av helseadferd sett i lys av fagområdene ernæring, fysisk aktivitet og helsefag er en viktig plattform i dette masterstudiet. Studiet vil ta utgangspunkt i og forankres i begrepene helseadferd, helsefremmende arbeid og rehabilitering, avhengig av valgt fordypningsdel. Disse begrepene representerer selvstendige søyler som er godt plantet i fagmiljøets ståsted og visjon om hva som er sentralt i folkehelsevitenskap.

Masterprogrammet i folkehelsevitenskap er et ledd i kompetansehevingen innenfor folkehelsearbeid både nasjonalt og lokalt. Det skal medvirke til å øke teoretisk og forskningsbasert kunnskap innenfor arbeidsområdet folkehelse og legge grunnlag for forskning og undervisning innenfor fagfeltet. Studentene kvalifiseres i kritisk analyse, refleksjon og forskningsmessig tilnærming til folkehelse. Masteroppgaven er en sentral del av studiet og et selvstendig individuelt vitenskapelig arbeid innenfor det valgte fordypningsområdet.

Studiet består av flere emner, og er bygget opp av en felles obligatorisk del og en faglig fordypningsdel som innebærer valg. Den obligatoriske fellesdelen skal gi innsikt i både kvalitative og kvantitative forskningstradisjoner og metoder med spesiell relevans for forsknings-, utviklings- og kvalitetsforbedrende arbeid innenfor folkehelsearbeid. De forskjellige delene av studiet knyttes sammen i masteroppgaven.

Studiet har to ulike fordypningsmuligheter: en fordypningsretning i helsefremmende arbeid og en fordypningsretning i rehabilitering.

  • Obligatorisk fellesdel

Denne er bygget opp av emnene:

    • ME-418 Vitenskapsteori og metodelære, 15 sp, 1. semester
    • ME-419 Forskningsmetoder, design og analyse, 15 sp, 1. semester
    • ME-510 Forskningspraksis, 15 sp, 3. semester
    • ME-511 Masteroppgave i folkehelsevitenskap, 45 sp, 3. og 4. semester

A) Fordypning i helsefremmende arbeid

  • HEL409 Folkehelse og helseadferd, 15 sp, 2. semester
  • HEL410 Intervention mapping og helsefremmende arbeid, 15 sp, 2. semester

B) Fordypning i rehabilitering

  • REH404 Møte med den enkelte bruker, 15 sp, 2. semester
  • REH405 Tid for samhandling 15 sp, 2. semester

Studieplanramme: 2010

2010
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13
1sem
høst
ME-418-1
Vitenskapsteori og metodelære
15 sp
ME-419-1
Anvendte forskningsmetoder, design og analyse
15 sp
2sem
vår

Valgemner *
30 sp
3sem
høst
ME-510-1
Forskningspraksis
15 sp
ME-511-1
Mastergradsoppgave i folkehelsevitenskap
15 sp
4sem
vår
ME-511-1
Mastergradsoppgave i folkehelsevitenskap
30 sp

* En av følgende fordypningsretninger (angis ved søkning til masterprogrammet):

Fordypning i helsefremmende arbeid (HEL409 Folkehelse og folkehelseatferd, 15 sp, og HEL410 Intervention mapping og helsefremmende arbeid, 15 sp)

eller

Fordypning i rehabilitering (REH404 Møte med den enkelte bruker, 15 sp, og REH405 Tid for samhandling, 15 sp)

Etter endt utdanning skal studenten:

- ha inngående kunnskap om og ferdigheter i vitenskapelig arbeid innenfor folkehelsefag

- kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter i folkehelsevitenskap på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter

- kunne redegjøre for hvilke faktorer som påvirker helseadferd og hvordan disse kan endres

- kunne stimulere til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid med et folkehelseperspektiv

- kunne analysere forskningsetiske problemstillinger

- kunne tolke, utvikle og anvende forskning innenfor fagområdet folkehelsevitenskap

Studiet legger opp til varierte undervisnings- og arbeidsmåter og tett oppfølging av den enkelte student. Det gis ulike tilbakemeldinger underveis, blant annet i form av veiledning og flere mindre eksamener samt innleveringsoppgaver. Det vil bli gitt forelesninger og benyttet ulike former for studentaktive metoder som gruppearbeid av forskjellige typer, seminar- og veiledningsgrupper. Det er obligatorisk veiledning på masteroppgaven, se emnebeskrivelsen til ME-511 Masteroppgave i folkehelsevitenskap. Undervisningsspråk er norsk, men enkelte timer kan bli undervist på engelsk.

Det benyttes forskjellige vurderingsformer for best mulig å sikre sammenhengen med de ulike emnenes mål og arbeidsformer og for å sikre helhet og kvalitet i udanningen. Teoretiske emner vurderes med skriftlige eksamensoppgaver. Hensikten er å vurdere tilegnelsen av grunnleggende fagkunnskap.

Masteroppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. Oppgaven presenteres og drøftes med kandidaten i en muntlig avsluttende eksamen.

Det er lagt opp til internasjonal utveksling. Fakultetet er internasjonalt engasjert bl.a. gjennom EU- programmene Nordplus og Erasmus og ellers i Europa samt i Afrika og Oceania. Det arbeides med en mulighet for studentutveksling med Queensland University of Technology, Brisbane, Australia. Det er også lagt opp til at studenten kan gjennomføre 3. og eventuelt 4. semester i utlandet. Det henvises for øvrig til fakultetets nettsider og Internasjonal avdeling for detaljert informasjon.

Førstesemestersemnene ME-418 og ME-419 (30 sp) må være bestått før studenten kan få veiledning på masteroppgaven. For å få levert masteroppgaven må 75 studiepoeng (alle forutgående emner) fra første og andre studieår være bestått. Se ellers progresjonskrav under den enkelte emnebeskrivelse.

Studiet kvalifiserer til folkehelsearbeid på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, innenfor offentlig og privat sektor og i frivillige organisasjoner:

- stillinger innenfor forebyggende og helsefremmende arbeid som fordrer høy faglig kompetanse i folkehelsearbeid

- stillinger innenfor forskning, fagutvikling og ledelse

- vitenskapelige stillinger ved universiteter og høyskoler

Studiet kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudier.

Fullført studium fører fram til graden master i folkehelsevitenskap.

Masteroppgavens temavalg begrenses normalt til de områder hvor instituttets ansatte har sin forskningskompetanse, og skal bygge på valgt spesialisering. Instituttet skal godkjenne temaet og oppnevne veileder.

Studiehåndbok Universitetet i Agder 2010-11