Mekatronikk, masterprogram

Opptakskrav Opptakskravet er bachelorgrad i ingeniørfag fra studieprogram mekatronikk, maskin eller elektro eller tilsvarende utdanning og bestått eksamen i Matematikk 3. Se nærmere detaljer i forskrift om opptak til mastergradsstudier og videreutdanningsstudier ved Universitetet i Agder og utfyllende regler for opptak til mastergradsstudiet i teknologi.

Generell beskrivelse av studiet

Studiet skal utdanne kandidater med høy kompetanse i mekatronikk. Mekatronikk er integrasjonen av maskinteknikk, analog og digital elektronikk og styringsteknikk ved design og framstilling av produkter og prosesser. Studiet skal utvide og styrke kompetansen til ingeniører innen dette feltet, med særlig vekt på mekaniske systemer hvor store krefter er involvert. Det blir lagt vekt på å bruke den teoretiske kunnskapen til relevante anvendelser og produktutvikling, der alle sider av en produktutviklingsprosess blir behandlet.

Studiet bygger på bachelorgrad i ingeniørfag fra studieprogram mekatronikk, maskin eller elektro. Studentene vil derfor ved opptak til studiet ha ulik bakgrunn og kompetanse avhengig av studieprogram. Det første semesteret i studiet kompenserer for den ulike bakgrunnen ved at det tilbys to "harmoniseringsfag", hvert på 10 studiepoeng.

Studenter med maskinbakgrunn må ta emnet MAS404: Analog og digital elektroteknikk (10 sp), og studenter med elektrobakgrunn må ta emnet MAS405: Maskinelementer og hydraulikk (10 sp). MAS405 vil også inneholde elementer om 3D-modellering. Emnet MAS406: Mekanisk materialteknologi (10 sp) vil bli undervist til studenter som kommer inn med full fordypning i mekatronikk. Det vil ikke bli bygget videre på MAS406 i masterprogrammet, slik at studenter med bakgrunn fra elektrolinje ikke vil mangle nødvendig kunnskap seinere i studiet. Studenter som kommer inn med maskinbakgrunn, antas allerede å ha kunnskap tilsvarende MAS406.

Matematikk er et viktig og nødvendig verktøy i de fleste emnene i masterprogrammet. Studiet inneholder derfor et matematikkemne på 10 studiepoeng som bygger på de obligatoriske matematikkemnene og valgemnet Matematikk 3 i bachelorstudiet. Hovedvekten i emnet MA-417: Matematikk for mekatronikk er lagt på løsning av høyere ordens differensiallikninger (lineære, ikke-lineære og partielle), teori og anvendelse av Laplace-transformasjonen og optimeringsteori (lineær, kvadratisk og mixed-integer).

I konstruksjon og produksjon av utstyr rettet mot maritim- og offshoresektor vil ofte "sluttproduktet" (det man styrer og regulerer) være mekaniske systemer i lineær eller roterende bevegelse der store krefter og momenter inngår og skal reguleres og styres. Industriens behov på dette området er tatt hensyn til ved utformingen av studiet. Emnene MAS401: Elektriske motordrifter og MAS402: Hydraulikk-komponenter og -systemer gir det nødvendige grunnlaget for arbeidet med slike mekaniske systemer.

De tekniske emnene MAS501: Reguleringsteknikk, MAS403: Maskintekniske systemer for mekatronikk, MAS407: Modellering og simulering av mekatroniske systemer og MAS502: Instrumentering og måleteknikk på til sammen 40 studiepoeng utgjør kjernen i studietilbudet. Dette er emner der samspillet i mekatronikk mellom mekanikk, elektronikk og datateknologi, brukt i mekaniske produkter og systemer, blir utviklet og analysert. Kunnskapene som denne kjernen gir, skal så brukes til produktutvikling i emnet MAS503: Produktutvikling og i den avsluttende masteroppgaven ( MAS500).

Masteroppgaven skal være et selvstendig arbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet. Gjennom arbeidet med masteroppgaven og deltakelse i metodeseminaret som inngår i MAS510, vil studentene få en innføring i forsknings- og utviklingsarbeid. De vil lære å vurdere forskning og vitenskapelige publikasjoner, og de vil få nødvendige kunnskaper om dokumentasjon av utviklings- og forskningsarbeider.

Læringsutbytte Kandidatene skal etter endt studium kunne sette opp relevante problemstillinger for et dynamisk, mekanisk system som skal reguleres og styres, og de skal kunne analysere dette systemet. Videre skal kandidatene kunne vurdere systemets konstruksjon og delta i utviklingen av systemet/produktet. Kandidatene skal også kunne bidra i ledelsen av et prosjekt og etter noe erfaring kunne være prosjektleder. Dessuten skal kandidatene ha fått en innføring i forsknings- og utviklingsarbeid som gjør dem i stand til å planlegge og gjennomføre større prosjekter logisk og effektivt, samt rapportere og presentere resultatene på en profesjonell måte.

Arbeidsformer

Undervisnings- og arbeidsformene i studiet går fram av emnebeskrivelsene i studieplanen.

Det vil bli brukt en rekke forskjellige undervisnings- og arbeidsformer: vanlige forelesninger, individuelle øvinger, gruppeøvinger, laboratoriearbeid og prosjektarbeid. Innslaget av forelesninger er størst i begynnelsen av studiet. Utover i studiet er det sterkere innslag av prosjektarbeid med strenge krav til rapportering og presentasjon av prosjektet. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte deler av et emne kan ha obligatorisk frammøte.

Arbeidsformene skal foruten å legge til rette for faglig utvikling også utvikle studentenes evne til praktisk problemløsning og teamarbeid. Gjennom hele studiet er prosjektarbeid i grupper sentralt. Prosjektarbeidet skal gi studentene trening i å anvende teoretisk kunnskap og verktøy til å sette opp og analysere konkrete problemstillinger og til utvikling av nye systemer og produkter. I tillegg skal gruppearbeidet utvikle studentenes evner til samarbeid og kommunikasjon.

Vurderingsformer Vurderingsformene er varierte og nært knyttet til arbeidsformen i hvert enkelt emne. I to emner ( MAS400 og MAS503) skjer vurderingen på grunnlag av gjennomføring, rapportering og presentasjon av prosjektarbeid. De fleste emner vil imidlertid bli avsluttet med individuell skriftlig eksamen som utgjør hele eller deler av vurderingsgrunnlaget. Prosjektoppgave og deleksamener vil utgjøre en annen del av vurderingsgrunnlaget i emner der dette inngår. I alle emner med skriftlig eksamen er det krav om godkjente obligatoriske øvingsoppgaver eller prosjektarbeid for å kunne gå opp til eksamen.

Studentutveksling

Fakultet for teknologi og realfag har en rekke samarbeidsavtaler med utenlandske universiteter. De mest aktuelle samarbeidspartnerne innen mekatronikk er Technische Universität Dresden i Tyskland, Danmarks Tekniske Universitet (DTU) og Aalborg Universitet i Danmark og Huazhong University of Science and Technology i Kina. Fakultetet har avtaler om studentutveksling med alle disse fire universitetene.

For øvrig er University of Bath i England, Kungliga Tekniska Högskolan og Linköpings Universitet i Sverige blant de ledende universitetene i Europa innen det området av mekatronikken som fakultetet har valgt å satse på i sitt masterprogram. Fakultetet ønsker å inngå avtaler om studentutveksling med disse universitetene.

Studentene bør oppholde seg første semester av masterstudiet ved Fakultet for teknologi og realfag, fordi dette semesteret er spesielt tilrettelagt for å utjevne forskjellene i studentenes bakgrunn og forkunnskaper. Forøvrig vil det være mulig å avtale studentutveksling i hvilket som helst av de tre andre semestrene.

Vilkår for å gå videre i studiet

For å få starte på masteroppgave, må minst 70 studiepoeng i utdanningsplanen være bestått før starten på det semesteret masteroppgaven skal skrives. Emner som masteroppgaven bygger videre på, må være bestått.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Med avsluttet mastergrad skal kandidaten kunne gå direkte inn i profesjonelt arbeid som sivilingeniør på ulike områder. Utdanningen kvalifiserer særskilt for stillinger i industri og næringsliv. Direkte relevans har studiet til maritim og offshore utstyrskonstruksjon og -produksjon eller tilsvarende industriell virksomhet, men arbeidsmulighetene er ikke begrenset til slik virksomhet.

Studiet skal også kvalifisere for forskerutdanning som leder til doktorgrad innen ingeniørvitenskap på fagfelt som omhandler styring, regulering og produktutvikling av mekaniske komponenter og systemer. Relevante doktorgradsprogram finnes blant annet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Aalborg Universitet, Danmarks Tekniske Universitet (DTU), Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) og Linköpings Universitet i Sverige.

Fører til grad Kandidatene tildeles etter fullført studium graden og tittelen master i teknologi / sivilingeniør - mekatronikk.

Kontaktperson

Studiekoordinator Kjell Gunnar Robbersmyr, professor Geir Hovland eller studiekonsulent Geir Kløkstad.