Lokalbasert psykisk helsearbeid, videreutdanning i nettverksintervensjon, 30 sp

Opptakskrav

Krav til opptak er bachelorgrad i helse-, sosial- og/eller pedagogiske fag eller tilsvarende, og minst ett års yrkespraksis fra arbeid med psykisk helse/psykososiale problemer og/eller sosiale nettverk etter fullført utdanning. Søkere med annen høgskole- eller universitetsbakgrunn på tilsvarende utdannings- og praksisnivå kan etter særskilt vurdering bli tatt opp til studiet. Aktuelle søkere kan være barnevernspedagoger, ergoterapeuter, fysioterapeuter, leger, pedagoger, psykologer, sosionomer, sykepleiere og vernepleiere.

Opptak skjer etter forskrift om opptak til mastergradsstudier og videreutdanningsstudier ved Universitetet i Agder (http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf sf-20051214-1750.html)

Universitetet samarbeider med oppdragsgiver om kriterier for rangering av søkere etter forslag fra oppdragsgiver. Oppdragsgiver prioriterer sine søkere i henhold til fastsatte kriterier etter at universitetet har godkjent søkernes kompetanse.

Generell beskrivelse av studiet

Utdanningen stimulerer til utvikling av lokalbasert psykisk helsearbeid forankret i brukernes opplevelser og behov. Hovedhensikten med studiet er å videreutvikle studentens kunnskap om og strategier for psykisk helsearbeid med unge mennesker som er i krise og/eller befinner seg i situasjoner som er belastende for deres psykiske helse. Studenten får kompetanse i dialogbaserte metoder og arbeidsformer, og kvalifiseres til å skape og mobilisere støttende og ivaretakende nærmiljø og nettverk. Utdanningen har til hensikt å stimulere til tverrfaglig og tverretatlig kompetanseutvikling og samarbeid, og studenten får kompetanse til å initiere og delta i helhetlige og samhandlende hjelpesystemer med mennesker i krise.

Utdanningen inviterer studentene til praksisnær kunnskapsutvikling knyttet til familie- og nettverksarbeid med ungdom og unge voksne, og er delt inn i tre emner på til sammen 30 studiepoeng. Undervisningen samorganiseres med emner i masterprogram i psykisk helsearbeid, og gjennomføres over fire semestre etter følgende modell.

Læringsutbytte Studentene har etter endt utdanning:

• reflektert kunnskap om hvordan psykiske kriser kan oppleves og hvilke konsekvenser de kan ha for dem det gjelder og nettverket rundt
• integrert og reflektert brukerperspektiv i sitt arbeid for å fremme og bedre menneskers psykiske helse
• systematisk og kritisk forståelse i teoretisk og praktisk kunnskap om dialog- og relasjonsbaserte tenke- og arbeidsformer i møter med mennesker i psykisk krise
• kompetanse til å arbeide lokalt med familier og nettverk i krise på en måte som skaper tilgjengelige, tilpassede og tilstrekkelige tjenester
• innsikt i ulike måter som kan videreutvikle og styrke etisk forsvarlige praksiser i lokalbasert psykisk helsearbeid

Arbeidsformer

Utdanningen skaper en læringsarena hvor studentene tar aktivt del i egen læringsprosess og utvidelse av eget perspektiv gjennom: case presentasjon, øvelser, veiledning, refleksjon, paneldiskusjoner, seminarer, konferanser og gruppearbeid. Studiet legger på denne måten opp til varierte undervisnings- og arbeidsmåter bl.a..:

Forelesninger/Konferanser

Forelesninger holdes av både studiets faste lærere og gjestelærere fra diverse fagmiljøer og erfaringsbakgrunner. På denne måten får studentene oppleve teoretiske og praktiske ståsteder fra forskjellige aktuelle disipliner og arbeidsplasser.

Praksisstudier

Studentene arbeider sammen, under veiledning, med mennesker i ulike sammenhenger, f. eks. par, grupper, organisasjoner, med sikte på å bedre den psykiske helse. Det kreves 90 % dokumentert tilstedeværelse i praksisstudiene. Praksis tilrettelegges og godkjennes av universitetet.

Praksisveiledning

Denne veiledningen har fokus på studentenes egen utvikling i møte med praksissituasjon, utbytte av erfaringer, drøfting av konkrete problemer, m.m. Veiledningen sentreres om dilemmaer og utfordringer i den kliniske praksis, og skal stimulere til faglig kompetanseutvikling. Veiledningen foregår i tverrfaglige grupper. Gruppene organiseres av universitetet. Veiledning er obligatorisk.

Egenutviklingsgruppe

Gruppene retter oppmerksomheten mot forholdet mellom studentenes livshistorier og valg av utdanning og yrkespraksis. Målet er å stimulere til personlig vekst og utvikling, og utforske egne forforståelser av egen psykiske helse og forutsetninger for å bistå andre mennesker med deres psykiske helse. Deltakelse i gruppene er obligatorisk. Det kreves 90 % dokumentert tilstedeværelse i egenutviklingsgruppene.

Selvstendige litteraturstudier og oppgaver

Studentene får flere muligheter til å arbeide selvstendig med oppgaver, litteratursøking og rapportskriving.

Vurderingsformer Utdanningen er prosess- og praksisorientert i både innhold og form. Vurderingsformene søker å speile studiets innhold og undervisning, for å sikre sammenheng med de ulike emnenes læringsutbytte og skape helhet og kvalitet i utdanningen. Det er lagt opp til en hjemmeeksamen, men i hovedsak benyttes det mappevurdering i studiet. Studentene skal gjennomføre både individuelle arbeider og gruppearbeid som samles i en personlig mappe for vurdering. Denne vurderingsform tillater større grad av individuelt initiativ og innsats, noe som er et viktig aspekt i studiet.

Vilkår for å gå videre i studiet Emnene i utdanningen bygger på hverandre, så det er et vilkår at de gjennomføres i følgende rekkefølge; PSY909-1, PSY910-1 og PSY901-1.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Utdanningen gir særlig kompetanse til psykisk helsearbeid i kommunale tjenestetilbud, og desentraliserte og ambulante tjenestetilbud i regionale helseforetak. Studenter som sluttfører studiet kan søke fritak for emner i masterprogram i psykisk helsearbeid.

Andre opplysninger

Psykisk helse er et prioritert politisk område, og regjeringen har utformet en egen opptrappingsplan for psykisk helse som varer fram til 2008. Opptrappingsplanen legger vekt på utbygging av desentraliserte tjenestetilbud, og utvikling av lokalbasert psykisk helsearbeid. I statsbudsjettet for 2004 blir det særlig pekt på viktigheten av kultur og holdningsendringer i tjenesteapparatet og å øke kompetansen om lokalbasert psykisk helsearbeid basert på aktiv brukermedvirkning. (jf. St.prp. 1 2003/2004, kap. 0743) Studieprogrammet for lokalbasert psykisk helsearbeid har til hensikt å imøtekomme denne utfordringen.

Utdanningstilbudet gjennomføres i samarbeid med ulike fagmiljøer ved Sørlandets Sykehus HF, og har til hensikt å stimulere til en tettere integrasjon av klinisk praksis, utdanning og forskning i regionen. Utdanningen er satt sammen av tre emner, og tilbys som et frittstående påbyggingsstudium.

Det blir etablert en faggruppe som fremmer forslag til opptak, godkjenner veiledere og fremmer forslag til innhold til de semestervise undervisningsplaner. Gruppen fungerer som rådgivende organ for programansvarlig for psykisk helsearbeid.