- StudentWeb
- Søknad og opptak
- Studiehåndbok
- Eldre studiehåndbøker
- Rammeplaner
- Utdanningsplan
- Semesterregistrering
- Klage
- Studentplikter
- Kildebruk
- Timeplaner
- Pensumlister
- Fronter
- Godkjenning / fritak
- Enkeltemne
- Permisjon og sluttmelding
- Selvvalgt bachelor
- Karaktersystemet
- Akademisk kalender
- Begreper
- Politiattest
- Ulykker som involverer studenter
- Utgifter ifm. praksis
- Skikkethet
- Studieevaluering
- Læringsmiljøutvalget
- Lover og forskrifter
Studiehåndbok 2009-10
Ingeniørfag - fornybar energi, høgskolekandidatstudium
Grunnstudium - 120 Studiepoeng - 2 år - Grimstad
INGENE2
Toårig teknisk fagskole fra en av linjene elkraft eller sterkstrøm.
---
|
1sem
høst |
MA-128-G
Kalkulus 10 sp |
KJ-106-G
Kjemi og miljø 10 sp |
||||||||||
|
2sem
vår |
MA-109-G
Matematikk 1 10 sp |
FYS105-G
Fysikk 10 sp |
||||||||||
|
3sem
høst |
MA-208-G
Matematikk 2 5 sp |
MA-110-G
Statistikk 5 sp |
MAS124-G
Termodynamikk 5 sp |
Samfunnsfag* 5 sp |
||||||||
|
4sem
vår |
ENE221 eller MAS107** 10 sp |
|||||||||||
* Studenter som får godkjent 60 sp fra fra teknisk fagskole skal:
1. sem. ta emnet ELE102 Kretsteknikk i stedet for BYG105 Autocad
3. sem. velge 5 sp teknisk fag i stedet for samfunnsfag
** Studentene velger ett av emnene ENE221 Varme-, kjøle- og ventilasjonsanlegg eller MAS107 Reguleringsteknikk
Studieprogrammet i fornybar energi skal utdanne kandidater med en bred bakgrunn i de vesentlige aspekter ved fornybar energi, energiressurser generelt, og rene energibærere som elektrisitet, varme og hydrogen. Etter endt studium skal kandidatene:
- kunne redegjøre for de viktigste fornybare energiressurser, og anvende denne kunnskapen for å analysere konkrete tekniske problemstillinger hva gjelder utnyttelsen av disse i forskjellige situasjoner,
- ha kjennskap til de viktigste sider ved norske energiforsyning, og den internasjonale energisituasjon,
- forstå og anvende begrepsapparatet som brukes for produksjon, overføring og bruk av elektrisk energi, og kjenne til elektriske kraftsystemers viktigste karakteristikker, herunder forskjellene mellom distribuert og sentralisert elektrisk energiproduksjon, og hvordan elektrisk energiteknikk spiller en sentral rolle i fremtidens bærekraftige energisystemer enten de er basert på vann, vind, olje, gass, hydrogen, biobrensel eller annet,
- forstå og anvende begrepsapparatet som brukes for produksjon, overføring og bruk av varmeenergi, og kjenne til varme- og kuldesystemers viktigste karakteristikker, herunder optimal energibruk i bygninger,
- kjenne til fremtidsrettet forskning som foregår på energiområdet innenfor tematikk som hydrogen som energibærer, bruk og fremstilling av solcelleteknologi, bioenergi, vindkraft og elektriske biler. Ta med seg kunnskapen om slike systemer ut i næringslivet, samt være med på å implementere de nye løsningene i samfunnet rundt oss.
- forstå og kunne analysere de miljømessige konsekvensene av energibruk, og kunne påvirke energibruk i en mer bærekraftig retning.
Det benyttes ulike vurderingsformer. I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappeevaluering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon med hverandre. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "Eksamen". Enkelte eksamensoppgaver som eventuelt blir gitt på engelsk, kan besvares valgfritt på engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk
Studentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 6. semester ved et partneruniversitet i utlandet der universitetet har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, USA og Australia.
Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i studentens utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives en avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og internasjonalt kontor.
Fakultetet forutsetter at studentene har full studieprogresjon når de starter med hovedprosjektet sitt. Studenter som mangler inntil 30 sp ved starten av det semesteret hovedprosjektet gjennomføres, kan få dispensasjon fra kravet om full progresjon. Dispensasjonen forutsetter at studenten ikke mangler vesentlige tekniske fag som hovedprosjektet bygger på.
Ingeniører med bakgrunn i fornybar energi vil ha har mange muligheter. Aktuelle arbeidsplasser er energiverk, energidistributører, kraftintensiv industri, konsulent- og rådgivningsbransjen, offshorevirksomhet, transportselskaper og offentlig virksomhet.
Samfunnets økte fokus på klimautfordringer medfører et økt fokus også på fornybar energi. Etter hvert som konkrete tiltak skal iverksettes, vil behovet for ingeniører med spesiell kompetanse i fornybar energi øke tilsvarende da det vil gro frem mange nye utfordringer. Som ferdig utdannet ingeniør i fornybar energi kan en derfor regne med å bli svært attraktiv på arbeidsmarkedet, med arbeidsoppgaver som det ikke er mulig å fullt ut spesifisere innholdet og omfanget av i dag.
Fullført toårig ingeniørutdanning (120 studiepoeng) gir graden Høgskolekandidat i ingeniørfag.
Studiekoordinator Henrik Kofoed Nielsen eller studiekonsulent Åse Linn Berntsen



