Ingeniørfag - data, bachelorprogram

Opptakskrav

Opptakskrav er en av følgende:
1) Generell studiekompetanse med R1 (2MX), R2 (3MX) og Fysikk 1 (2FY)
2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning
3) Generell studiekompetanse og Realfag og teknologi (halvårig forkurs)
4) Toårig teknisk fagskole

Generell beskrivelse av studiet

Studieretning datateknikk

Studiet i datateknikk gir en bred og grunnleggende innføring i datafag og en grundig opplæring i programmering. Sentralt i studiet står programmering, grafisk databehandling, internettjenester, databaseutvikling, system- og nettverkstenkning. Det blir lagt stor vekt på objektorientert programmering. Programmeringsspråkene som hovedsakelig benyttes, er Java, C#, C/C++ og SQL. Det er gode muligheter for valgfag innefor både multimedia og nettverksdrift.

Studieretning nettverksdrift og sikkerhet

Studiet i nettverksdrift og sikkerhet gir en bred og grunnleggende innføring i datafag og en grundig opplæring i nettverksdrift og sikkerhet. Studenten vil få kunnskaper om innføring, drift, konfigurering og tilrettelegging av maskiner, tjenester, applikasjoner, operativ- og nettverkssystemer. Spesielt fokuseres det på sikkerhet knyttet til nettverk og datasystemer. Studiet gir også innføring i strategi, økonomi og organisasjon. Studiet gir en praktisk innføring i en driftsingeniørs hverdag. Anbefalte valgfag er algoritmer og datastrukturer og databaser.

Studiet er utformet i henhold til Rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt 1. desember 2005.
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/UH/Rammeplaner/Andre/Rammeplan_for_ingeniorutdanning_05.pdf

Læringsutbytte

Studieretning datateknikk

Kandidaten skal ha kompetanse til å utvikle, vedlikeholde og anvende moderne programsystemer for å kunne analysere og løse problemer for industri og offentlig sektor. Kandidaten skal kunne arbeide selvstendig eller i gruppe, og kunne formidle problemstillinger og løsninger muntlig og skriftlig i faglige, så vel som allmenne, sammenhenger.

Etter fullført studium skal studenten:

• ha basiskunnskaper innenfor matematikk og fysikk
• ha teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter innen operativsystemer, digitale kretser og mikroprosessorteknikk.
• beherske objektorientert programmering inkludert algoritmer, datastrukturer og systemutvikling.
• ha kunnskap om oppbygging, virkemåte og anvendelse av kommunikasjonsnett.
• beherske modellering, programmering og transaksjoner i moderne databasesystem.
• kunne programmere og modellere 2- og 3-dimensjonal grafikk.
• kunne utvikle internettjenester og webapplikasjoner.

Studieretning nettverksdrift og sikkerhet

Kandidaten skal ha kompetanse til å drifte, konfigurere og designe moderne datainfrastruktur for å kunne løse dagens utfordringer i industri og offentlig sektor. Kandidaten skal kunne arbeide selvstendig eller i gruppe, og kunne formidle problemstillinger og løsninger muntlig og skriftlig i faglige så vel som allmenne sammenhenger.

Etter fullført studium skal studenten:

• ha basiskunnskaper innenfor matematikk og fysikk
• ha teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter innen operativsystemer, digitale kretser og mikroprosessorteknikk.
• beherske objektorientert programmering.
• ha kunnskap om oppbygging, virkemåte og anvendelse av IKT-tjenester og kunne designe gode infrastrukturløsninger med tanke på så vel effektivitet som sikkerhet.
• kjenne til de sikkerhetsutfordringer som eksisterer i datanettverk og kunne planlegge, og eventuelt aksjonere, for å sikre data.
• beherske drift og konfigurering av moderne katalogtjenester og databasesystem.
• kunne stå ansvarlig for innføring av nye datasystemer med tanke på både drift, organisasjon og økonomi.

Arbeidsformer

Arbeidsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer som blir brukt er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, teoriøvinger og labøvinger individuelt eller i gruppe, samt prosjektarbeid. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet. Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk.

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid der klassene deles opp i passe store grupper. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende.

Studentene skal utarbeide og hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene forventes å ta fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til sin utdanningsplan.

Vurderingsformer Det benyttes ulike vurderingsformer. I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappeevaluering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "Eksamen". Enkelte eksamensoppgaver som eventuelt blir gitt på engelsk, kan besvares valgfritt på engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk.

Studentutveksling

Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. og/eller 6. semester ved et partneruniversitet i utlandet der universitetet har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, Østerrike, USA og Australia.

Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives en avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og internasjonalt kontor.

Vilkår for å gå videre i studiet

Fakultetet forutsetter at studentene har full studieprogresjon når de starter med hovedprosjektet sitt. Studenter som mangler inntil 30 sp ved starten av det semesteret hovedprosjektet gjennomføres, kan få dispensasjon fra kravet om full progresjon. Dispensasjonen forutsetter at studenten ikke mangler vesentlige tekniske fag som hovedprosjektet bygger på.

For TRES-studenter:
For å starte høstsemesteret i første studieår må MA-006 Matematikk oppgradering 1 (sommerkurset), eller tilsvarende eksamen, være bestått. For å gå videre på andre studieår i ingeniørutdanningen, må MA-007 Matematikk oppgradering 2 og FYS002 Fysikk oppgradering, eller tilsvarende eksamener, være bestått.

Yrkesmuligheter og videre utdanning For å følge med utviklingen i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er fagområdet i konstant endring. Arbeidsmulighetene er mange, for eksempel i alle typer bedrifter med moderne dataverktøy hvor det jobbes med IKT og i konsulentfirmaer som arbeider med programutvikling og brukerstøtte. Det finnes interessante oppgaver i modellering, grafiske systemer, drift av datasystemer, datasikkerhet, multimedia, web/html og Java. Operativsystemene som brukes er primært Windows og Linux.Studiet kvalifiserer for en rekke masterprogram i inn- og utland, blant annet masterstudium i informasjons- og kommunikasjonsteknologi og masterstudium i industriell økonomi og informasjonsledelse ved Universitetet i Agder.

Fører til grad Fullført treårig ingeniørutdanning (180 studiepoeng) gir graden Bachelor i ingeniørfag.

Kontaktperson Studiekoordinator Morgan Konnestad eller studiekonsulent Merethe Nytræ.