- StudentWeb
- Søknad og opptak
- Studiehåndbok
- Eldre studiehåndbøker
- Rammeplaner
- Utdanningsplan
- Semesterregistrering
- Klage
- Studentplikter
- Kildebruk
- Timeplaner
- Pensumlister
- Fronter
- Godkjenning / fritak
- Enkeltemne
- Permisjon og sluttmelding
- Selvvalgt bachelor
- Karaktersystemet
- Akademisk kalender
- Begreper
- Politiattest
- Ulykker som involverer studenter
- Utgifter ifm. praksis
- Skikkethet
- Studieevaluering
- Læringsmiljøutvalget
- Lover og forskrifter
Studiehåndbok 2009-10
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, 5-årig masterprogram
Grunnstudium - 300 Studiepoeng - 5 år - Grimstad
MASTIKT5
Opptakskrav er et av følgende:
1) Generell studiekompetanse med R2 og Fysikk 1,
2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning
3) Generell studiekompetanse og Realfag og teknologi (halvårig forkurs)
4) Toårig teknisk fagskole med R2
For studentene som tas opp til det femårige mastergradsprogrammet i teknologi i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), svarer de tre første årene til ingeniørutdanningen i data (INGDATA) eller elektronikk og mobilkommunikasjon (INGELEKTRO), med MA-209 Matematikk 3" som obligatorisk emne i stedet for valgfag. De to siste årene tilsvarer påbyggingsstudiet som er beskrevet som eget studieprogram. Hvilken linje den enkelte student på femårig IKT tar de tre første årene, avhenger av studentens ønske og fakultetets anbefalinger.
Kandidaten skal kunne anvende vitenskapelig metode og aktuell teknologi for å analysere og løse forskningsproblemer eller problemer for industri og offentlig sektor. Spesielt skal han eller hun være i stand til å utvikle og bruke sikre IKT-systemer og tjenester, innen et vidt spekter av anvendelser. Kandidaten skal kunne arbeide selvstendig og i team, og kunne formidle problemstillinger og løsninger muntlig og skriftlig, på engelsk eller norsk, i faglige så vel som allmenne sammenhenger.
Arbeidsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer som blir brukt er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, gruppeøvinger og individuelle øvinger. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet. Undervisningsspråket er normalt norsk de tre første årene. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. De to siste årene av studiet undervises alle emner på engelsk.
En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende.
I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappeevaluering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon med hverandre. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "Eksamen".
Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Italia, Spania, Australia, Spania, USA og Kina.
Studenter som er tatt opp på femårig studium, må for å gå videre i 1. påbyggingsår ha bestått minst 165 studiepoeng i sin utdanningsplan. Før studentene går videre i 2. påbyggingsår må samtlige emner fra de tre første årene være bestått.
Masterkandidater/sivilingeniører i IKT jobber ofte i data- og kommunikasjonsbedrifter, men også i andre større teknologiavhengige bedrifter. Den raske utviklingen innen IKT gjør seg stadig mer gjeldende i alle bransjer, også for "vanlige" små og mellomstore bedrifter, og høy kompetanse innenfor IKT er nødvendig for planlegging, innføring og bruk av ny teknologi for de bedrifter som vil hevde seg i den stadig økende konkurransen. Mange masterkandidater/sivilingeniører går også til konsulentselskaper, banker, flyselskaper, Forsvaret eller annen offentlig virksomhet.
Mastergradsstudiet i teknologi gir også grunnlag for å fortsette innenfor undervisnings- og forskningssektoren i Norge eller utlandet, for eksempel med en doktorgrad. Vanligvis kreves for et doktorgradsstudium en gjennomsnittskarakter for mastergraden som ikke er lavere enn B, og B eller bedre for selve masteroppgaven. Fakultet for teknologi har et eget doktorgradsprogram i "Mobile kommunikasjonssystemer: nettverk, sikkerhet og formelle metoder" som masterprogrammet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi kvalifiserer for.
Fullført femårig utdanning gir graden master i teknologi - sivilingeniør.
Instituttleder Andreas Prinz eller studiekonsulent Merethe Nytræ.



