Helsefag, masterprogram

Opptakskrav

Grunnlag for opptak til masterprogrammet i helsefag er bachelorgrad i sykepleie, ergoterapi, vernepleie, fysioterapi, radiografi eller tilsvarende. Søkere med annen relevant bachelorgrad eller tilsvarende kan etter særskilt vurdering bli tatt opp som studenter.

Studiet har ulike fordypningsmuligheter, både en faglig fordypning i klinisk sykepleievitenskap, og en tverrfaglig fordypning i alderdom og helse. For å søke opptak til fordypning i sykepleievitenskap, kreves bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie. Fordypningsretning må angis ved søknad til studiet.

Opptak skjer etter forskrift om opptak til mastergradsstudier og videreutdanningsstudier ved Universitetet i Agder (http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf sf-20051214-1750.html). Det vises også til utfyllende regler for opptak til Helsefag, masterprogram.

Generell beskrivelse av studiet

Masterprogrammet i helsefag bygger på et helhetlig syn på helse ut fra humanistiske, samfunnsvitenskapelige og medisinske fagtradisjoner. Tverrfagligheten i helsefaget og dets etiske og vitenskapelige grunnlag er bakgrunnen for spesialiserte studier innenfor to anvendte fordypningsområder som er av betydning for samfunnet.

Masterprogrammet i helsefag er et ledd i kompetansehevingen innenfor helse- og sosialarbeid både nasjonalt og lokalt. Det skal medvirke til å øke teoretisk og forskningsbasert kunnskap innenfor det helsefaglige arbeidsområdet og legge grunnlag for forskning og undervisning innenfor fagfeltet. Studentene kvalifiseres i kritisk analyse, refleksjon og forskningsmessig tilnærming til helsefaglig praksis. Masteroppgaven er en sentral del av studiet og utgjøres av et selvstendig individuelt vitenskapelig arbeid innenfor det valgte fordypningsområdet.

Studiet består av flere emner, og er bygget opp av en felles obligatorisk del og en faglig fordypningsdel som kan innbære valg. Den obligatoriske fellesdelen skal gi innsikt i både kvalitative og kvantitative forskningstradisjoner og metoder med spesiell relevans for forsknings-, utviklings- og kvalitetsforbedrende arbeid innenfor helsefaglig arbeid. De forskjellige delene knyttes sammen i en avsluttende masteroppgave.

1. Obligatorisk felles del. Denne delen er bygget opp av emnene:

• ME-414 Vitenskapsfilosofi, metodelære og menneskesyn, 10 sp, i første semester.
• HEL400 Helsefaglige grunnlagstemaer, 10 sp, i første semester.
• ME-415 Forskningsmetode, design og analyse, 10 sp, i andre semester.
• ME-506 Forskningspraksis og etikk, 10 sp, i tredje semester.
• ME-507 Masteroppgave i helsefag, 40 sp, i tredje og fjerde semester. Tema for masteroppgaven er valgfritt, men må ligge innenfor fordypningsretningen.

2. A) Fordypning Klinisk sykepleievitenskap*:

• HEL401 Grunnlagstenkning i klinisk sykepleievitenskap, 10 sp, i første semester.
• HEL402 Sentrale tema i klinisk sykepleievitenskap, 10 sp, i andre semester.
• Valgemne, 10 sp i andre semester.
• HEL500 Lindrende omsorg, 10 sp, i tredje semester.

B) Fordypning Alderdom og helse*:

• HEL403 Generell gerontologi, 10 sp, i første semester.
• HEL404 Eldre i et samfunnsperspektiv, 10 sp, i andre semester.
• Valgemne, 10 sp, i andre semester.
• HEL501 Utredning, behandling og omsorg til personer med demens, 10 sp, i tredje semester.

I andre semester kan studentene velge mellom følgende tverrfaglige valgemner* i fordypningsdelen:

1. HEL405 Helhetlig behandlingstilbud til eldre, 10 sp.

2. HEL406 Helsefag i et samfunn i endring, 10 sp.

3. HEL407 Rus og avhengighetsproblematikk, 10 sp.

4. HEL408 Migrasjon og helse, 10 sp.

Andre emner på samme nivå kan godkjennes etter individuell søknad og vurdering.

* Det tas forbehold om oppstart av begge fordypninger/alle valgemner hvert studieår.

Læringsutbytte Studenten har etter endt utdanning kunnskaper, ferdigheter og holdninger i helsefag som et tverrvitenskapelig fenomen og skal:

• kritisk kunne vurdere helsefaglige fenomener i samfunnet generelt og kunne vurdere og forbedre faktorer av betydning for kvaliteten i helse- og sosialtjenesten
• selvstendig kunne initiere og gjennomføre utviklings- og kvalitetsprosjekter innenfor helsearbeid
• kunne delta i forskningsarbeid
• selvstendig anvende forskningsresultater i helsefaglig praksis
• stimulere tverrfaglig og tverretatlig samarbeid innenfor helse- og sosialtjenesten
• delta i helhetlige og samhandlende helsefaglige tiltak i samfunnet
• fokusere praksisfelt og forskningsfelt i en konstruktiv utvikling av en relasjonsorientert praksis
• kunne vurdere, anvende og utvikle spesialkunnskap innenfor valgt helsefaglig fordypningsområde

Arbeidsformer

Læringssyn

Et læringssyn som vektlegger læring som felles virksomhet, som sosial praksis, legges til grunn. Læring forutsetter at en jobber selv, men læring skjer også i samvirke med andre, i et læringsfellesskap der både medstudenter, lærere og andre inngår. Læring er også forstått konstruktivistisk, det vil si at den som lærer, selv må konstruere sin egen kunnskap gjennom egen virksomhet. Tanken er at studentene lærer best når de inngår i forpliktende fellesskap med andre studenter, med lærere og andre ressurspersoner, og når deres læring er koordinert slik at det de arbeider med er tematisert og konsentrert i tid og rom. Studentene skal altså arbeide med samme problemområde og de samme utfordringene. De skal gjøre noe med lærestoffet de arbeider med, men ofte vil de ha gruppeoppgaver der den enkelte tar for seg delaspekter ved det emnet de arbeider med. Det konstruktivistiske premisset innebærer at den lærende konstruerer sin egen forståelse av stoffet, presenterer det i en eller annen offentlighet og får feedback på slike utkast raskt slik at han/hun kan komme videre i å konstruere sin innsikt. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen framover.

Arbeidsformer

Studiet legger derfor opp til varierte undervisnings- og arbeidsmåter og tett oppfølging av den enkelte student. Det gis ulike tilbakemeldinger underveis, blant annet i form av samtaler og flere mindre eksamener samt innlevering av oppgaver. Det benyttes også ulike former for studentaktive metoder, for eksempel gruppearbeid av forskjellige typer, seminar-, refleksjons- og veiledningsgrupper. I tillegg gis det forelesninger.

I arbeidet med masteroppgaven deltar studentene i veiledningsgrupper. Her legges det særlig vekt på progresjon i arbeidet med masteroppgaven, blant annet gjennom skriveverksted og presentasjon av problemstilling med respons fra medstudenter og lærere.

Studentene får også erfaring med å skrive tekster i ulike sjangere (fagartikkel, essay og populærvitenskapelige artikler).

Helsefagenes egenart

Helse- og sosialfagenes inntreden på universitet og høyskoler har vært preget av tiltakende teoretisering og akademisering. Dette innebærer at fag som tidligere i hovedsak bygget på en praktisk kunnskapstradisjon, har blitt innlemmet i akademiske tradisjoner. Profesjonsutdanningene kvalifiserer for et bestemt yrkesområde og en praksis. Yrkespraksis er preget av komplekse problemstillinger som ikke finnes beskrevet i rendyrket form som prinsipper og teorier, men forutsetter integrering av fagteori, etikk og vitenskapsteori relatert til et konkret virkefelt og situasjoner. En klinisk orientert masterutdanning krever imidlertid arbeids- og læringsformer som gjør det mulig å studere og forske i praksis.

Yrkespraksis preges av erfaringskunnskap, og forskning viser blant annet at denne er knyttet til konkret handling, til konkrete situasjoner, eksempler og fortellinger. Arbeidsformene i studiet er derfor basert på både teoretisk fremstilling av feltets problemstillinger og refleksjon over egne praksiserfaringer. I forelesninger og ulike grupper vil man problematisere, reflektere over og til dels praktisere metoder som er sentrale i klinisk helsearbeid.

Vurderingsformer

• Det benyttes forskjellige vurderingsformer for best å sikre sammenheng med de ulike emnenes mål og arbeidsformer og for å sikre helhet og kvalitet i utdanningen. Teoretiske emner vurderes med skriftlige eksamensoppgaver. Hensikten er å vurdere tilegnelsen av grunnleggende fagkunnskap.

• Arbeidet med fordypningsdelen vurderes både gjennom mappevurdering og skriftlige eksamener. Ved mappevurdering skal studentene gjennomføre både individuelle arbeider og gruppearbeid som samles i en personlig mappe for vurdering. Denne vurderingsform tillater større grad av individuelt initiativ og innsats, noe som er et viktig aspekt i studiet.

• Masteroppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. Oppgaven presenteres og drøftes med kandidaten i en muntlig avsluttende eksamen (med varighet på ca. en time). Det benyttes gradert karakter på masteroppgaven. Karakteren kan justeres etter muntlig høring.

Studentutveksling

Universitetet i Agder har akkreditering med ECTS-label for hele studieporteføljen. Dette gir gode forutsetninger for internasjonalisering ved universitetet, og det er et mål å øke mobiliteten blant studenter, lærere og forskere også i forbindelse med masterprogram i helsefag. Avtaler om utveksling og samarbeid er hele tiden i utvikling.

Fakultet for helse- og idrettsfag legger til rette for studentutveksling gjennom etablerte mobilitetsprogrammer som Erasmus, Leonardo DaVinci og Nordplus, men også gjennom bilaterale avtaler med universiteter i land utenom EU, for eksempel i Afrika, Asia og USA.

Vilkår for å gå videre i studiet Minimum 30 studiepoeng fra 1. studieår må være bestått før studenten kan få veiledning på masteroppgaven. Se ellers progresjonskrav under den enkelte emnebeskrivelse.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Studiet skal kvalifisere til helsearbeid på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, innenfor offentlige (kommuner og helseforetak), private og frivillige organisasjoner:

• stillinger innenfor forebyggende, helsefremmende og kurativt arbeid i ulike deler av helse- og sosialtjenesten som fordrer høy faglig kompetanse i helsearbeid
• stillinger i helse- og sosialtjenesten som fordrer selvstendig kompetanse i forsknings- og fagutviklingsarbeid, samt lederstillinger
• vitenskapelige stillinger ved universiteter og høyskoler

Studiet kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudier.

Fører til grad

Studiet fører fram til graden Mastergrad i helsefag, med fordypning i ett av de følgende alternativer:

• Klinisk sykepleievitenskap
• Alderdom og helse

Andre opplysninger

Undervisningen er fordelt mellom Kristiansand og Arendal.

Fakultetet tar forbehold om å kunne tilby begge fordypningsalternativene hvert år. Alle de fire valgemnene i andre semester vil heller ikke kunne tilbys hvert år.