- StudentWeb
- Søknad og opptak
- Studiehåndbok
- Eldre studiehåndbøker
- Rammeplaner
- Utdanningsplan
- Semesterregistrering
- Klage
- Studentplikter
- Kildebruk
- Timeplaner
- Pensumlister
- Fronter
- Godkjenning / fritak
- Enkeltemne
- Permisjon og sluttmelding
- Selvvalgt bachelor
- Karaktersystemet
- Akademisk kalender
- Begreper
- Politiattest
- Ulykker som involverer studenter
- Utgifter ifm. praksis
- Skikkethet
- Studieevaluering
- Læringsmiljøutvalget
- Lover og forskrifter
Studiehåndbok 2009-10
Ernæring, mat og kultur, årsstudium
Grunnstudium - 60 Studiepoeng - 1 år - Kristiansand
EMK60
Generell studiekompetanse. Studiet kan inngå i ulike bachelorutdanninger, kombineres med andre fag eller danne grunnlag for videre studier på høgskole eller universitet.
Studiet gir grunnleggende kunnskaper i ernæring, mat og kultur i et helseperspektiv. Faget passer godt som et breddevalg 2.året for studenter som tar en bachelorgrad i for eksempel folkehelse eller idrett.
Hovedemner er ernæring, helse, kosthold, formidling av sunne kostvaner, matvarekunnskap, praktiske aktiviteter og mat i ulike kulturer.
Studiet gir grunnleggende kunnskaper i ernæring, mat og kultur i et helseperspektiv. Faget passer godt som et breddevalg 2.året for studenter som tar en bachelorgrad i for eksempel folkehelse eller idrett.
Studiet består av både naturvitenskaplige og samfunnsvitenskaplige elementer. Undervisningen er en kombinasjon av teori og praktiske aktiviteter. Studentene har gjennom representasjon i studieråd bidratt til utvikling av denne planen. I regi av universitetets kvalitetssikringssystem har de gitt sine anbefalinger om hvilke emner som bør styrkes i en revidert studieplan.
Det legges til rette for at studentene får relevant praksiserfaring på ulike arbeidsplasser som en del av studiet. Faglærere samarbeider aktivt med praksisfeltet gjennom FoU-arbeid på instituttet. Studenter får anledning til å delta i dette arbeidet i sine oppgaver.
Ernæring, mat og kultur består av 6 emner på 10 studiepoeng: ERN100-1, ERN103-1 og ERN102-1 som tas i høstsemesteret og ERN104-1, ERN107-1 og ERN106-1 som tas i vårsemesteret. Emnene i vårsemesteret bygger på emnene i høstsemesteret.
Etter endt studium skal studenten
- ha tilegnet seg faglig og didaktisk kompetanse i forhold til formidling av gode kostvaner
- kunne samhandle med sine kolleger og inkludere fagområdet ernæring, mat og kultur i nye sammenhenger
- kunne reflektere over egen praksis og videreutvikle sin kompetanse i å formidle gode kostvaner til ulike grupper i samfunnet
Forskjellige arbeids- og undervisningsmetoder vil bli benyttet: Forelesninger, individuelle oppgaver, gruppeoppgaver, demonstrasjoner, forevisninger, praktisk arbeid, ekskursjoner, stasjonsundervisning, tema- og prosjektarbeid og bruk av digitale verktøy.
Det er obligatorisk deltakelse:
- i alle timer med praktisk arbeid og laboratoriearbeid
- ved gjesteforelesninger og ekskursjoner
- ved presentasjon av prosjekter
Det vil fremgå av semesterplan eller emnebeskrivelse hvilke timer og oppgaver som er obligatoriske. Om en student er fraværende fra obligatorisk undervisning, må dette tas igjen. For øvrig vises det til universitetets "Retningslinjer for obligatorisk undervisning og annen obligatorisk studiedeltaking".
Studentene skal ha relevant praksis på en arbeidsplass der de arbeider med mat- og helsefaglige aspekter ved arbeidsplassen. Det kan være oppgaver som forbedring av et kantinetilbud eller annen tilrettelegging for bedre kosthold på arbeidsplassen. Praksisen må være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. Praksisfeltet kan også brukes inn i fagstudiet ved at en bearbeider teoretiske problemstillinger i en praktisk situasjon. Når studentene bearbeider erfaringer fra praksisfeltet, kan de utvikle analytisk ferdighet og evne til å variere arbeidsformer og tilnærmingsmåter. Refleksjon over enkeltsituasjoner som de møter i praksisopplæringen, bidrar til at de utvikler et realistisk syn på ulike yrker. Praksisen skal tilsvare et arbeidsomfang på 40 timer i hvert semester.
Følgende vurderingsordninger vil bli benyttet: Mappeevaluering, praktisk-fagdidaktisk eksamen, gruppeoppgaver, prosjektoppgaver m/presentasjon og skriftlig, individuell eksamen. Det er redegjort for vurderingsordninger under hver emnebeskrivelse.
Det er lagt opp til internasjonal utveksling. Fakultetet er internasjonalt engasjert bl.a. gjennom EU- programmene Nordplus og Erasmus og ellers i Europa samt Australia. Det henvises for øvrig til fakultetets nettsider og Internasjonal avdeling for detaljert informasjon.
Studiet kan inngå i ulike bachelorutdanninger f. eks andre året i Folkehelsearbeid. Det kan bygges på med 30 studiepoeng fordypning og med mastergrad ved andre læresteder i inn- og utland. Studiet kan være nyttig som faglig grunnlag f eks for opptak til medisin, fysioterapi, ergoterapi, sykepleie og vernepleie.
Det må påregnes noen materialpenger, spesielt for de praktiske emnene. Studentene må ha hensiktsmessig arbeidstøy i forhold til hygieniske krav. Det tas forbehold om justeringer i planen.



