Biologi, bachelorprogram

Opptakskrav Generell studiekompetanse og ett av fagene R1/(S1+S2) og enten (R1+R2) eller (FYS1+2) eller (KJE1+2) eller (BIO1+2) eller (INFO1+2) eller (GEO1+2) eller (TEK1+2) eller tilsvarende.

Anbefalte forkunnskaper Studiet bygger på kunnskaper tilsvarende Biologi 2 (3BI), R1 (2MX) og Kjemi 1 (2KJ).

Generell beskrivelse av studiet

Studiet er delt inn i to studieretninger, en molekylærbiologisk og en økologisk retning. I første semester undervises de samme emner for begge studieretninger. Studiet er sammensatt av fellesemner (60 sp) i biologi og kjemi, studieretningsemner (40 sp), valgemner (40 sp), matematikk og statistikk (10 sp), bacheloroppgave (20 sp) samt examen philosophicum (10 sp). Emnet Generell kjemi (10 sp) undervises første semester og gir en bakgrunn i grunnleggende kjemi. Emnet gir også grunnlag for forståelse for og ferdigheter i laboratoriearbeid. De biologiske fellesemnene omfatter Cellebiologi og histologi (10 sp), Human fysiologi og anatomi (10 sp), Genetikk og evolusjon (10 sp) og Zoofysiologi (10 sp). Organisk kjemi (10 sp) er også et fellesemne.

Studieretningsemnene er spesifikke for hver av de to studieretningene. Emnene som går inn i molekylærbiologisk studieretning er Molekylærbiologi (10 sp), Biokjemi (10 sp), Mikrobiologi og immunologi 1 (10 sp), Immunologi 2 (5 sp) og Anvendt molekylærbiologi (5 sp). Emnene i økologisk studieretning er Botanikk (10 sp), Zoologi (10 sp), Terrestrisk økologi (10 sp) og Akvatisk økologi (10 sp). Feltundervisning blir gitt i terrestrisk økologi, zoologi og botanikk, bl.a. med feltkurs på Mallorca.

Valgemnene kan velges fritt, men det er satt opp noen anbefalte emner. Et anbefalt valgemne på begge studieretninger er Zoobiologi (10 sp), et praktisk rettet emne i samarbeid med Kristiansand Dyrepark.

Relevante påbygningsemner fra andre læresteder kan også inngå i studiet (jfr. mulighet for utenlandsopphold ved studentutveksling). Studenter som ønsker å gå videre med masterstudier i biologi ved andre universiteter, må være oppmerksomme på at noen universiteter krever minst 20 studiepoeng i matematikk og statistikk for opptak til masterstudiet. Disse studentene kan inkludere et matematikk-/statistikkemne som et av valgemnene i bachelorstudiet.

Gjennom laboratorieøvinger skal studentene tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i bruk av viktige metoder i laboratoriet. Gjennom feltarbeid vil studentene få artskunnskap og økologisk kunnskap. I en avsluttende bacheloroppgave vil studentene innarbeide ferdigheter og vitenskapelig forståelse for å kunne skrive faglige rapporter og utredninger på et selvstendig grunnlag. Studiet skal gi kunnskaper som vil lede til økt forståelse av naturen og miljøet. Det skal avspeile at kunnskap blir til i en kontinuerlig forsknings- og utviklingsprosess.

Oppbyggingen av studieprogrammet er beskrevet nedenfor, inkludert en tabell med studieplanramme. For øvrig vises det til emnebeskrivelser.

Læringsutbytte

Studentene skal kunne:

• forstå, forklare og anvende sentrale begreper innenfor biologien
• bruke alminnelig lab- og feltutstyr som mikroskoper, vekter, pipetter m.m.
• forstå hvordan ny kunnskap skapes gjennom forsknings- og utviklingsarbeid og anvende moderne vitenskapelige metoder
• anvende enkle statistiske metoder i vitenskapelige undersøkelser
• skrive en enkel forskningsrapport i henhold til gjeldende regler for vitenskapelig publisering
• formidle sine biologiske kunnskaper videre til andre

For økologisk studieretning:

Studentene skal kunne

• gjenkjenne alminnelige arter innenfor botanisk og zoologisk systematikk og kunne klassifisere disse taksonomisk
• forstå og anvende prinsippene for moderne økologi (akvatisk og terrestrisk)

For molekylærbiologisk studieretning:

Studentene skal kunne

• forstå basal og anvendt molekylærbiologi, mikrobiologi og immunologi
• bruke moderne metoder innenfor disse fagområdene i laboratoriet

Arbeidsformer

De naturvitenskapelige emner er basert på en sammenstilling av teori (forelesninger), praktiske laboratorieøvinger og/eller feltkurs. I enkelte emner gjennomføres også teoretiske øvinger i form av seminarer og/eller kollokviegrupper. Det er obligatorisk frammøte til laboratorieøvinger, feltkurs og seminarer i hvert emne, og godkjente laboratorie-, felt-, seminarrapporter er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen.Se emnebeskrivelse.

Fritak fra obligatorisk undervisning gis bare dersom studentene kan dokumentere tilsvarende kunnskaper. Ved dokumentert sykdom og i andre særlige tilfelle kan fakultetet gi fritak fra obligatorisk undervisning under forutsetning av at studenten utfører andre aktiviteter som fastsettes av fakultetet og som vurderes til bestått.

Det arrangeres ikke ekstra laboratorieøvinger, feltkurs eller seminarer.

Vurderingsformer

Vurdering gis vanligvis ved semesterslutt, men kan alternativt gis midt i semesteret når all undervisning i emnet er lagt til semesterets første del. Grunnlaget for vurderingen vil være skriftlig prøve, muntlig prøve eller flervalgstest. Vurderingsformen for det enkelte emne er oppgitt i emnebeskrivelsen. I noen emner får den enkelte student anledning til å prøve seg i flere underveisvurderinger i løpet av semesteret. Disse vurderingene vil ikke telle i den avsluttende karakter for emnet, men er ment som en tilbakemelding på studentens nivå på det aktuelle tidspunkt. Vurderingen gis enten etter første gangs innlevering av den enkelte rapport fra laboratorieøvinger, feltkurs og/eller seminarer, eller på bakgrunn av flervalgstester i tilknytning til avgrensede deler av pensum. Vurderingen kan eventuelt gis i personlig møte med lærer.

Studentutveksling Det er mulig å benytte et semester til opphold ved et utenlandsk lærested (fortrinnsvis 5. semester) og la emner med bestått eksamen fra dette lærestedet gå inn i bachelorgraden.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Både offentlig forvaltning og privat næringsliv har behov for personell med naturvitenskapelig utdanning. Kompetansen kvalifiserer for teknisk arbeid ved universiteter og høgskoler og i bedrifter som arbeider med miljørelatert virksomhet. Utdannelsen kvalifiserer også for arbeid innen laboratorierettet virksomhet. Yrkesmuligheter finnes innenfor legemiddelindustri, arealplanlegging , ressursforvaltning og innenfor for informasjons- og kommunikasjonsvirsomhet. I skoleverket er det et sterkt økende behov for kompetanse innen de naturvitenskapelige fagområdene. I følge NAV forventes det at personer med kompetanse i realfag vil stille sterkt på arbeidsmarkedet. Statistisk sentralbyrå har uttrykt at antall sysselsatte med utdanning i realfag vil være i sterk vekst fram mot 2025. Det vil kunne bli mangel på arbeidstakere både med lavere (bachelor) og høgere utdanningsnivå (master) fra universiteter og høgskoler.

Studiet gir grunnlag for et videre mastergradsstudium i biologi ved norske og utenlandske universiteter ( jfr. omtale under Generell beskrivelse av studiet). Vær oppmerksom på at enkelte universiteter krever spesielle påbyggingsemner for opptak til noen av sine masterstudier.

Fører til grad

Bachelor i biologi

Andre opplysninger

Utgifter til undervisning som er lagt utenfor universitetets arealer må dekkes av studentene.

Kontaktperson

Studiekoordinator Yngvar Olsen , studiekonsulent Ingebjørg Aase, Instituttleder Siren M. Neset.