Mål og strategi for EVU-virksomheten ved Universitetet i Agder

HOVEDMÅL
Som universitet skal vi gi utdanning og drive forskning for ei ny tid, med de metoder, de medier og den organisering som er best for formålet, sies det i strategidokumentet vårt, Mot 2010^*). Dette gjelder også våre etter-og videreutdanningstilbud.

• EVU-virksomheten skal være en viktig og synlig del av vår totale aktivitet, lokalt og nasjonalt og profileres på lik linje med ordinær portefølje. EVU markedsføres særskilt i den grad det er nødvendig.
• EVU-virksomheten skal bidra positivt til at universitetet oppfyller sin rolle i samfunnet, til å bygge universitetets omdømme og øke samfunnskontakten ved å være en sterk aktør for bygging av kompetanse.
• Tilrettelagte tilbud med fleksible læringsmodeller skal til enhver tid være en del av universitetets virksomhet slik at man kan møte studentgrupper som søker til universitetet i et livslangt læringsperspektiv.

STRATEGI
Framtidas EVU-virksomhet ved Universitetet i Agder kan oppsummeres med fem stikkord. Virksomheten skal være:

• forankret
• forutsigbar
• fleksibel
• framtidsrettet
• forpliktende

Strategien for å sikre at virksomheten svarer til denne beskrivelsen, koples i det følgende til konkrete mål.

Forankret
Organiseringen av EVU-virksomheten skal være forankret i ledelsen ved institusjonen. Dette innebærer at ansvaret for at institusjonen oppfyller de målene som settes, tas på alvor i alle ledd, fra rektorat og styre til fakultet, institutt og den enkelte medarbeider, og at EVU betraktes som likeverdig med ordinær undervisning.

Det å gi etter- og videreutdanning i et livslangt læringsperspektiv er en del av vårt samfunnsoppdrag. Det er en del av kjernevirksomheten og dermed ikke en perifer aktivitet. Vi har med andre ord en forpliktelse til å legge studiene våre til rette både for ordinære studenter og som eventuelle tilbud til mennesker som allerede er i et yrke, og som har andre krav og forventninger til oss enn ordinære studenter. Tilretteleggingen må skje i dialog med samfunnet rundt oss, og vi må i høyere grad enn før samhandle med både offentlig og privat sektor.

Det faglige ansvaret for at studietilbudet oppfyller målsettingen, må først og fremst ivaretas på fakultetsnivå. Men den økonomiske forpliktelsen til å tilby etter- og videreutdanning kan ikke delegeres til fakultetene og være totalt avhengig av en skiftende økonomi eller et fakultets egne preferanser/bruk av ressurser.

En profesjonell etter- og videreutdanningsvirksomhet som skal fylle sin rolle som omdømmebygger, krever faglige og administrative ressurser. Virksomheten krever også høy grad av samarbeid og dialog internt.

Kravet om forankring forutsetter følgende:

• EVU-virksomheten forankres på høyeste nivå i organisasjonen. Et overordnet, strategisk ansvar for EVU legges til viserektor for utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø og tydeliggjøres i mandatet. I samspill med fakultetsledelsen/ledelsen i Avdeling for lærerutdanning og administrativt tilsatte tilknyttet EVU-virksomheten både på fakultetene/Avdeling for lærerutdanning og i fellesadministrasjonen, skal viserektor være en drivkraft i dette arbeidet.
• For å sikre kontakt mellom potensielle oppdragsgivere og universitetet må det være en tydelig vei inn til institusjonen når det gjelder EVU. Markedsavdelingen skal utgjøre en sentral, stabil og profesjonell enhet som ivaretar denne funksjonen. For øvrig skal Markedsavdelingen bistå fakultetene/Avdeling for lærerutdanning der de har felles utfordringer.
• Hvert enkelt fakultet og Avdeling for lærerutdanning skal ha en egen administrativ EVUkoordinator. Disse utgjør universitetets EVU-forum som koordineres av Markedsavdelingen.
• EVU-virksomheten ved fakultetene skal forankres i fagmiljøene og godkjennes av fakultetsstyret. Som en del av den samlede studieporteføljen, skal EVU inngå i fakultetenes fag- og strategidiskusjoner.
• Ved større sentralt vedtatte satsinger kan universitetets ledelse ta ansvar for hele eller deler av prosjektets resultat. Dette avtales for hvert enkelt prosjekt.

Forutsigbar
EVU-aktiviteten må være forutsigbar og fleksibel på samme tid. Kravet om forutsigbarhet forutsetter følgende:

• Universitetet skal være proaktivt når det gjelder planlegging av utdanninger som helt eller delvis skal gis som EVU. Slike planer formidles til berørte eksterne aktører gjennom ulike kanaler, slik at samarbeid kan forberedes så vel faglig som økonomisk og organisatorisk.
• Som del av universitetets ordinære virksomhet, skal EVU i størst mulig grad inn på de tilsattes arbeidsplaner. Produktivitetsavtalen, som legger til rette for fleksibilitet i arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidsoppgaver, tas i bruk. Fakultetene må imidlertid kunne bruke fleksible ansettelsesformer og må vise større vilje enn i dag til bruk av midlertidig tilsatte for å dekke det totale undervisningsbehovet.
• Virksomheten skal være underlagt en sentral samordning ved UiA slik at det ikke tilbys ”identiske” kurs fra flere fakulteter/Avdeling for lærerutdanning på eksterne forespørsler. Gjennom dialog i EVU-forum og andre aktuelle fora må man unngå internt konkurrerende virksomhet, og legge opp til samarbeid for å kunne konkurrere med andre tilbydere på markedet.

Fleksibel
Fleksibilitet står ikke i motsetning til forutsigbarhet. Fleksibiliteten gjelder flere forhold, blant annet evnen til å handle raskt med å etablere et tilbud for å kunne oppfylle nye behov. Det må legges til rette for at vår formelle saksgang og våre rutiner for etablering av studier ikke blir et hinder for fleksible opplegg.

Fleksibiliteten gjelder utdanningenes innhold, men også når det gjelder organisering og tilrettelegging.

For å være fleksibelt i forhold til etter- og videreutdanning må:

• universitetet aktivt skape og vedlikeholde samarbeidsfora og systematisk oppsøke nye arenaer for å være i kontakt med det arbeidslivet vi utdanner våre studenter til, for at innholdet i våre utdanninger stadig skal være relevant i dagens samfunn. Dette kan skje gjennom godt planlagte, jevnlige kontaktkonferanser eller dagsmøter med sentrale etater og virksomheter.
• fagmiljøene selv ta ansvaret for å holde oppe en dialog med de etater, det næringsliv, den sektor de utdanner sine studenter til, slik at både kortsiktige og mer langsiktige behov for EVU kan fanges opp og imøtekommes.
• universitetet foreta kandidatundersøkelser for å sikre at både det ordinære studietilbudet vårt og den porteføljen vi tilrettelegger spesielt for EVU-virksomheten, svarer til det behovet samfunnet har når det gjelder kompetansen hos våre kandidater. En fungerende alumniorganisasjon vil kunne styrke dette arbeidet.
• universitetets studietilbud legges bedre til rette for livslang læring og systematisk kompetanseutvikling ved at de bevisst vinkles og tilrettelegges både innholdsmessig og organisatorisk for ulike målgruppers behov. Utdanningstilbudet må organiseres slik at det blir mulig å kombinere utdanning og arbeid. Dette vil i framtida gjelde både de vi i dag kaller ordinære studenter, og de som velger EVU-tilbud.
• EVU-virksomheten være distriktsvennlig, uten nødvendigvis å være desentralisert. I tillegg til å flytte læreren ut i regionen og samle studentene der, skal vi satse mer enn i dag på utvikling av nye undervisningsmåter. Fagpersonalet må skoleres og etterutdannes for å påta seg slike oppgaver.
• universitetet sikre at praktiseringen av regelverket for etablering av studier ikke er til hinder for rask respons når dette er nødvendig.

Framtidsrettet
En framtidsrettet institusjon må ha vilje til å stille spørsmål ved det bestående og våge å ta konsekvensene av nytenkning omkring studiene våre. Gamle faggrenser brytes ned i det moderne kunnskapssamfunnet. Derfor ligger noe av hovedutfordringen for vår framtidige EVU-virksomhet i det tverrfaglige og tverrfakultære. Mange studenter har arbeidslivserfaring når de starter på studiene. Denne erfaringen utnyttes i mange tilfeller i svært liten grad. Yrkespraksis bør bli en selvsagt del av refleksjonsgrunnlaget i videreutdanningene våre.

Bruken av IKT krever en stadig høyere grad av kompetanse i og forståelse av IKT, både som undervisningsform og som redskapsfag. IKT vil i framtida bli anvendt som undervisningsform i de fleste av våre studier i langt høyere grad enn i dag. Samtidig stiller teknologien oss overfor nye utfordringer med hensyn til informasjonskompetanse. Vår EVU-virksomhet må også på dette området være tilpasset den verden våre studenter lever i, uten at vi mister verdien ved konkrete samlinger av syne. Disse gir anledning til samspill og samarbeid med lærer og medstudenter med ulik erfaringsbakgrunn og vil alltid ha sin egenverdi som del av den totale læringsarenaen.

At EVU-virksomheten er framtidsrettet, forutsetter blant annet følgende:

• Universitetet i Agder må tenke mer radikalt om tverrfaglighet og ikke legge organisatoriske hindringer for samarbeid (for eksempel over fakultetsgrenser), men heller stimulere direkte til slikt samarbeid gjennom budsjettmodellen eller ved andre økonomiske insentiver.
• Universitetet i Agder må satse bevisst på videreutvikling av sitt bibliotek og sin IT -avdeling som hjørnesteiner for ”framtidsuniversitetet”/Læringsarena 2020.
• Universitetet i Agder må utnytte det potensialet som ligger i livslang-læringsperspektivet og trekke inn arbeidslivet i høyere grad enn i dag for å utfordre forestillingene om hva som er relevant kunnskap.

Forpliktende
Forpliktelsen til å gi etter- og videreutdanning ligger i universitetets samfunnsoppdrag. Som uttrykt i hovedmålet, skal EVU-virksomheten være en viktig og synlig del av vår aktivitet. Det åpnes for bruk av grunnbevilgningen for å gi EVU-tilbud. På denne måten vil vi kunne tilby tilrettelagte kurs/studier som koster studenten langt mindre enn de ellers ville ha gjort, men som likevel gir fakultetet uttelling. Fakultetene kan da planlegge å gi et studietilbud som primært er tilrettelagt som EVU-tilbud i stedet for et ordinært tilbud på samme fagområde. Dette kan gjøre institusjonen mer konkurransedyktig på markedet, og vil kunne opprettholde studier gjennom midlertidige rekrutteringskriser.

Forpliktelsen til å gi EVU-tilbud innebærer følgende:

• Universitetet skal jevnlig tilby en av de sentrale profesjonsutdanningene spesielt tilrettelagt som et fleksibelt studietilbud.
• Universitetet skal inngå forpliktende avtaler om gjennomføring når et studium er vedtatt igangsatt.
• Universitetet må ha for øyet at dagens studenter velger en kombinasjon av arbeid og studier, ikke minst fordi også arbeidslivet verdsetter den kombinerte erfaringen, og la dette få konsekvenser for ordinære studier ved å tilrettelegge dem bedre for deltidsstudium.
• Alle fakulteter/Avdeling for lærerutdanning skal nedfelle i sine EVU-strategier hvordan det skal satses på EVU på kort og lengre sikt med konkrete forslag til større satsinger.
• Universitetets årlige utdanningsmelding skal ha et eget kapittel der EVU-virksomheten evalueres.

*): Universitetsstyret vedtok ny Strategisk plan for Universitetet i Agder 2010 - 2015 i oktober 2009. En tilsvarende formulering i den nye strategiske planen er:

(tilbake til toppen)

Del/Tips: