2 Praktiske opplysninger

2.1 Skrivearbeid - format, redigering mm.

Masteroppgaven skal leveres på fronter siste dag i eksamensperioden, i pdf-format. Se eksamenskontoret for mer info. Alle masteroppgaver skal trykkes tosidig (med tekst på begge sider) i A4-format. Merk at ved tosidig trykking kan det noen ganger være nødvendig å legge inn enkelte blanke sider i originalen. Dette for å sikre at nytt kapittel starter på odde sidetall.

Masteroppgaven skal skrives på datamaskin med et passende tekstbehandlingsprogram (f.eks. Word eller TeX). Master-oppgaven skal utformes slik at helhetsinntrykket blir godt både med hensyn til organisering og layout. Tekstbehandlingsprogrammer er en god hjelp til dette.

I Word brukes standard innstillinger med marger på 2,5 cm og enkel linjeavstand. Skriftstørrelse 12 pkt. bør brukes i teksten, mens 10 pkt. skriftstørrelse anbefales for topp- og bunntekst og for fot-/sluttnoter. Skrifttype Times New Roman anbefales for teksten. Tabeller kan ha Arial skrifttype med skriftstørrelse 10 eller 12 pkt. Man bør unngå understreking og heller bruke kursiv eller fet skrift om nødvendig. For matematiske formler finnes det egne regler. Tabeller bør ha forklarende tekst, f.eks. Tabell 5 Oversikt over svar på oppgave ...... En tabell skal alltid nummereres. Pass på at bilder og tabeller kommer innenfor margene. Bilder kan scannes inn. Tabeller, grafer og geometriske figurer kan klippes fra andre programmer, som regneark eller statistikkprogrammer, og limes inn i Word. Universitetet disponerer statistikkprogrammene Minitab, NSD stat og SPSS.
Oppgaven pagineres fortløpende med vanlige, arabiske tall (altså 1, 2, 3 osv.). Tittelsiden regnes som side 1, men påføres ikke tallangivelse. Enkelte foretrekker å bruke små romertall (altså i, ii osv.) for alt som kommer foran innledningen eller første kapittel. Pagineringen med arabertall begynner der selve hovedteksten starter.
Masteroppgaver blir trykket i A4 format.

2.2 Forside

Masteroppgavens forside lages av trykkeriet. Den inneholder:

  1. Oppgavetype: Masteroppgave i matematikkdidaktikk
  2. Masteroppgavens tittel
  3. Forfatterens navn
  4. UiA's logo
  5. Angivelse av studiested og årstall: Universitetet i Agder, Fakultet for teknologi og realfag. Kristiansand 20xx

Etter forsiden kommer en tittelside. Studentene bruker tittelsiden som sin førsteside i masteroppgaven. Tittel, dato, navn på student og veileder fylles inn. Detaljer her.

2.3 Kapitler og avsnitt

Hvert kapittel handler om et avgrenset tema, og hvert nytt kapitel starter øverst på en ny side (odde sidetall; høyre side). Kapitlet markeres med egen overskrift, og kapittelavsnittene markeres gjerne med mellomtitler. Kapitlene kan nummereres med vanlige arabertall eller store romertall. Mange foretrekker et gjennomført tallsystem som også føres opp i innholdsfortegnelsen. Hvert kapittel og avsnittene i et kapittel føres opp med tall og undertall (f.eks. 1, 2.1, 2.2.1 osv.). Det settes ikke punktum etter siste siffer. Systemet med desimalinndeling av kapitler og avsnitt klargjør de forskjellige nivåene, avsnitt og underavsnitt, i den løpende teksten. Man bør begrense tallet på underavsnitt, slik at tallene er til hjelp og ikke til hinder for oversikten. Det kan være en fordel å bruke overskriftmarkering i malen Word. Det gir enhetlig utseende og gjør det mulig å generere innholdsfortegnelse automatisk. Font og størrelse kan byttes ut, og da vil alle overskrifter formateres på nytt. Dersom en velger sine egne standarder kan det være nyttig å definere sin egen mal.

2.4 Sitat

Et sitat er en ordrett gjengivelse av noe som er sagt eller skrevet. En skikkelig sitatteknikk er en viktig del av det faglige arbeidet. Ved sitering viser man at man bruker noe fra andre. Alle sitater må være helt nøyaktig gjengitt og markeres med anførselstegn (foran og etter sitatet). Sitatet kan med fordel også settes i kursiv. Hvis sitatet er lengre enn 5 linjer, skal det skilles ut fra resten av teksten (innrykk, dvs. sitatet er rykket inn fra venstre marg) og ikke angis med anførselstegn. Sitatet bør imidlertid settes i kursiv. Litteraturhenvisningen for sitatet plasseres umiddelbart bak sitatet i parentes. Vanligvis hopper man over en linje før og etter sitatet. I prinsippet skal man ikke endre på den siterte tekstens formulering og rettskriving. Feilskrivinger i sitatet kan markeres ved å sette inn (!) eller (sic!). Sic betyr: slik står det faktisk. I visse tilfeller kan man ønske å beskjære sitatets ordlyd. Man kan hoppe over eller utelate deler av sitatet dersom dette markeres med tre prikker som skal stå med mellomrom til ordet foran og etter. Sitatet kan også innarbeides i ens egen løpende tekst, men det siterte partiet må selvsagt markeres med anførselstegn (og notehenvisning). Når det gjelder sitering av elektroniske ressurser, se http://www.bedfordstmartins.com/online/citex.html.

2.5 Referat

I en masteroppgave må man stadig vekk referere andre forfatteres beskrivelser, oppfatninger eller resonnementer. Med referat menes at man gjengir med egne formuleringer det vesentligste i hva andre har skrevet eller sagt. Et referat bør være kortere enn den opprinnelige teksten, ha samme struktur, være gjengitt nøytralt og ha en lett fremstillingsform. Referatet krymper og summerer den opprinnelige teksten. Man kan f.eks. utelate detaljer og eksempler. Hvis referatet inngår som en viktig del av ens egen tekst, må forfatter og verk refereres til i en note. Uansett må den refererte teksten føres opp i litteraturlisten. I en masteroppgave bør man oppgi hva som er hensikten med referatet. Det er for øvrig viktig at man skiller klart mellom referat av hva andre har skrevet (tekstens formål, innhold, disposisjon) og drøfting av innholdet i referatet sett i forhold til ens egen hensikt.

2.6 Forkortelser

Det bør ikke brukes flere forkortelser enn de som er standardiserte og vanlige. Den enkelte oppfordres til å konsultere ordbøker og andre oppslagsverk. Her er noen vanlige forkortelser og latinske betegnelser:

AD - anno Domini, i det herrens år

loc.cit. - loco citato, på det siterte sted

anm. - anmerkning

NB - nota bene

ante - ante, før manus - manuskript

NT - Det nye testamente

att. - attention, bestemt til (i brev)

ofl. - og flere

bd. - bind nr. - nummer

o.l. - og lignende

ca. - cirka

op.cit - opere citato, i det siterte arbeid

d.d. - dags dato

oppl. - opplag ovenfor

d.s. - det eller den samme

osv. - og så videre

dss. - de (det, den) samme som

p. - pagina, side

d.u.s. - datum ut supra, tid og sted som angitt

passim - passim, overalt, her og der

dvs. - det vil si

pga. - på grunn av

d.å. - dette år

pm, PM - promemoria

e.g. - exempli gratia, for eksempel

ps, PS - post skriptum, etterskrift

e.Kr. - etter Kristi fødsel

red. - redaktør, redaksjon, redigert av

e.l. - eller lignende

s. - side/sider

et al. - et alii, med flere

s.a. - sine anno, uten årstall (u.å.)

etc. - et cetera, og så videre (osv.)

sic - sic, således, slik står det faktisk

et. sec. - et sequentes, og følgende

s.l. - sensu latiore, i videre betydning

f.eks. - for eksempel

s.l. - sine loco, uten sted (u.s.)

fig. - figur

sst. - samme sted

f.Kr. - før Kristi fødsel

s.str. - sensu stricto, i trangere betydning

fol. - folio

t.h. - til høyre

GT - Det gamle testamente

u.s. - uten sted

ibid. - ibidem, på det samme sted

utg. - utgave

idem - idem, den samme person

u.å. - uten årstall

i.e. - id est, det er

v.i. - vide infra, se nedenfor

ill. - illustrasjon

vol. - volum, bind

jf. - jamfør (konferer, jevnfør, sammenlign)

v.s. - vide supra, se ovenfor

kat. - katalog

årg. - årgang

kfr. - konferer

Publisert av Trine Engeland <trine.engelandSPAMFILTER@uia.no> 25.05.2012
Del/Tips: Printfriendly version