1 Masteroppgavens innhold

1.1 Forord

Et eventuelt forord handler om bakgrunn og motivasjon for oppgaven og gir opplysninger som ikke hører hjemme andre steder i teksten. Forordet handler ikke om masteroppgavens emne og innhold i utvidet forstand. Dette omtales i innledningen. Men takksigelser og opplysninger om kontaktpersoner og veiledere kan samles her. Forordet plasseres ofte foran innholdsfortegnelsen, og bør ikke overskride en side. Det er vanlig å datere forordet, f.eks. Kristiansand, juni 2008.

1.2 Sammendrag/summary

Masteroppgaven i matematikkdidaktikk skal inneholde et sammendrag på én side. Oppgaven skal også inneholde et sammendrag (summary) på engelsk. Sammendragene plasseres først i oppgaven, og skal gjengi hovedinnholdet i masteroppgaven. Sammendragene er til hjelp for lesere (forskere) som ikke har anledning til å gjennomgå hele oppgaven. Et sammendrag er en sammentrengt gjengivelse av hovedpunktene i en tekst. I sammendraget gjengis kun hovedmomenter uten forklaringer (emne, problemstilling, metode, resultat).

1.3 Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelsen presenterer en oversikt over kapitlene og deres innhold. Det kan være en fordel om den er detaljert. Hensikten er å gi en oversikt over oppgavens tema og disposisjonens inndeling av disse. Innholdsfortegnelsen skal kunne brukes til gjenfinning av opplysninger. Innholdsfortegnelsen oppgir kapitteloverskrifter og sidehenvisninger. Det skal være samsvar med hensyn til innhold, formulering og skrifttype mellom avsnittbetegnelsene i innholdsfortegnelsen og overskriftene i oppgaven. Innholdsfortegnelse kan genereres automatisk ved hjelp av Word.

1.4 Innledning

I innledningen presiserer forfatteren sin hensikt med oppgaven. Her kan man også presentere en oversikt over det som tidligere har vært gjort på det felt masteroppgaven behandler. Men det viktigste med innledningen er at den skal lede frem til masteroppgavens hovedtema. I innledningen definerer og avgrenser oppgaveskriveren sitt emne. Problemstillingen og forskningsspørsmålene presenteres og beskrives. Historiske eller tematiske bakgrunnsopplysninger legges frem. Forfatteren kan videre gjøre rede for sin behandlingsmåte, dvs. synsvinkel og disposisjon. Videre kan man i innledningen gjøre rede for metodiske overveielser og begrepsbruk. En innledning skal gjerne gi et presist overblikk over tekstens innhold og formål. Innledningen følger i regelen rett etter forord, sammendrag og innholdsfortegnelse.

1.5 Hovedkapitlene i oppgaven

Om masteroppgaven sies det følgende: "Masteroppgaven skal være et selvstendig arbeid med vanlige krav til vitenskapelig framstilling." (Fra Studiehåndboka)
Disponeringen av oppgaven vil selvsagt være avhengig av typen oppgave. For en oppgave der det inngår empiriske studier, vil mange finne følgende disposisjon av innholdet nyttig (Se Ernest, (1994) tabell 1):

  • En oversikt over relevant forskningslitteratur
  • Hypoteser for denne masteroppgaven, for forskningsprosjektet
  • Plan for gjennomføring. Metoder og drøfting av metoder
  • Resultater fra forskningsdelen og innsamlede data
  • Hva forteller resultatene? Analyse av data. Hva kan en slutte?
  • Implikasjoner av resultatene med tanke på matematikkundervisning
  • Egen vurdering av prosjektet, tilbakeblikk, prosjektets betydning for en selv

Omfanget av oppgaven kan variere etter tema, men vanligvis vil et omfang på 80 - 120 sider være passe for en 60 studiepoengs masteroppgave. Mens et omfang på 50-80 sider vil vil være passe for en 30 studiepoengs masteroppgave. Viktigere enn omfanget er imidlertid innholdet, kvaliteten, helheten og sammenhengen mellom de ulike delene av oppgaven. For en utdyping av kvalitet, se Kilpatrick (1993) og Mellin-Olsen (1993).

Tekstdelen utgjør alltid den største delen av en masteroppgave. Det er her man presenterer, analyserer og diskuterer det materialet og det temaet som er masteroppgavens kjerne. Argumentasjonen i resonnementene er vesentlig. Å argumentere er å begrunne. Den som skriver en masteroppgave, skal begrunne sin tankegang for å overbevise leseren. Det er viktig at det er sammenheng mellom konklusjon og argumenter. En konklusjon skal overbevise, ikke overtale. Man krever altså at konklusjonen skal være saklig. En argumentasjon kan bli feilslått av flere årsaker, bl.a. uriktige argumenter, underforståtte argumenter, manglende logikk, usaklig argumenttyper. Ofte bunner den feilslåtte argumentasjonen i at det empiriske grunnlaget er for svakt underbygget. I en masteroppgave må man bare bruke nøytrale, ikke verdiladede ord.

1.6 Noteapparat

Noter anvendes for å utdype teksten eller forklare en tabellfremstilling, figur etc. Bruken av noter bør reduseres til et minimum. Det eksisterer ulike måter med hensyn til nummerering og plassering av noter. Nummereringen kan f.eks. være lokal for en side, kapittelvis eller gjelde for hele oppgaven. Notene kan plasseres nederst på siden, bak hvert kapittel eller samlet til slutt i rapporten. Man må passe på at man ikke blander nummerhenvisninger til en litteraturliste og nummerhenvisninger til noter i noteapparatet. I Word kan fotnoter/sluttnoter settes opp automatisk. Fotnoter eller sluttnoter skal ha 10 punkts skrift.

1.7 Litteratur- og kildefortegnelse

Fakultet for teknologi og realfag anbefaler bruk av standarden til Nomad, som er basert på APA (American Psychology Association). End Note er en personlig database for holde orden på referanser og generere litteraturlister når det blir aktuelt. Det er nødvendig å legge inn referanser underveis i arbeidet for å ha glede av dette i sluttfasen. Dersom en kun noterer ned forfatternavnene i teksten, er det lett at referansen "forsvinner" før den blir tilstrekkelig registrert. Det er viktig at man konsekvent gjennomfører det samme systemet gjennom hele masteroppgaven.

All litteratur og alle kilder som er brukt i masteroppgaven må føres opp i litteratur- og kildefortegnelsen. Kildene bør vanligvis inndeles etter arten. Utrykte kilder, f.eks. brev, inndeles for seg. Hensikten med en litteraturliste (bibliografi) er å vise leseren hva som er det faglige og saklige grunnlaget for teksten. Litteraturlisten dokumenterer det lesefeltet og den forståelsesrammen som oppgaveskriveren har satt seg inn i. Litteraturlistens opplysninger må være detaljerte og nøyaktige slik at leseren kan finne frem til den boken eller den artikkelen det henvises til. Litteraturhenvisningen inkluderer: forfatter, publikasjonsår, publikasjonstittel, utgiversted og eventuelt forlag. Dersom det er en tidsskriftartikkel, angis tidsskrift, årgang (volum), heftenummer og sideangivelse. For konferanseartikler angis konferanseserie (f.eks. "Proceedings of the 2nd Conference of ..."), konferansested og konferansedato, utgiver og sidehenvisning. Merk også forskjellen i kursivering av teksten - for bøker kursiveres tittel, mens for tidsskriftartikler settes navnet på tidsskriftet i kursiv.

Er det flere enn to til tre forfattere, nevnes bare det navnet som er ført opp først i tittelen. De navnene som er sløyfet, markeres med o.fl., m.fl. eller et al. (og andre) etter det første forfatternavnet. Hvis forfatteren er redaktør av en bok som inneholder artikler av flere andre forfattere, markeres dette ved å sette inn red. etter redaktørens navn, f.eks.: Berg, Knut, red. Enkelte foretrekker å sette red. i parentes (red.). Hvis utgivelsesstedet ikke står i boken, kan man i stedet skrive u.s.(uten sted) eller s.l.(sine loco). Mangler utgivelsesår, skriver man u.å. (uten årstall). Hvis boken består av flere bind, markeres dette ved å sette denne opplysningen mellom tittel og utgivelsessted, f.eks. Bind 1-3. Hvis henvisningen gjelder kun det ene av de tre bindene, markeres dette ved å henvise kun til dette, f.eks. Bind 2. I visse tilfelle kan man sette inn kommentarer til eller vurderinger av den boken eller den artikkelen man fører opp i litteraturlisten. Slike kommentarer kalles annoteringer. En annotering følger rett etter innførselen og kan være på én til tre linjer. I en masteroppgave bør man bruke annoteringer med en viss forsiktighet.

1.8 Appendiks

I en masteroppgave kan det av og til være aktuelt å samle eventuelle tillegg av forskjellige slag, som ikke passer inn i teksten, i en egen avdeling. Denne avdelingen, som man kaller appendiks, plasseres til slutt i oppgaven. Et appendiks kan f.eks. bestå av en kilde (f.eks. spørreskjema, tester, oppgaver, undervisningsopplegg) som man ønsker å gjengi i sin helhet. Hvis man har flere appendiks, kan disse nummereres.

Publisert av Trine Engeland <trine.engelandSPAMFILTER@uia.no> 29.07.2009
Del/Tips: Printfriendly version