Kriterier ved sensur av masteroppgaver i matematikkdidaktikk

Mastergrad i matematikkdidaktikk (tidligere hovedfag) ved Høgskolen i Agder startet i 1994, og de første studentene avla eksamen i 1996. Det midlertidige reglementet og studieplanene som ligger til grunn, ble vedtatt av KUF i brev av 23.11.1993. Om masteroppgaven sier studieplanen blant annet:

Dette skal være arbeid som er med på å bringe fram ny kunnskap i matematikkdidaktikk på basis av at studentene har fått skaffe seg en oversikt over det som er gjort innenfor det aktuelle området tidligere.
------
Til vanlig vil det som en del av masteroppgaven inngå studier i praksis, det vil til vanlig si i skolen, empiriske utprøvinger av metoder og opplegg. Det innebærer at teorien må prøves ut i praksis og erfaringene systematiseres. Men det kan også tenkes reine utredningsoppgaver. Det anbefales at masteroppgaven velges med tanke på framtidig arbeid.

Vi bruker en sensorordning tilsvarende den som brukes ved de matematiske instituttene, dvs at en oppnevnt ekstern sensor vurderer oppgaven sammen med veilederen/veilederne. Ved sensureringen kan det bli behov for noen retningslinjer i forbindelse med vurderingen av masteroppgavene. Det er forskjellige sensorer, de kan ha erfaringer fra ulike miljøer. Oppgavene er ulike både med hensyn til formulering og problemstilling og til de krav de stiller studentene overfor. Vi gir derfor her noen retningslinjer og kriterier.

Karakterskalaen er fra A til E for en bestått oppgave. Vi er pålagt å bruke hele skalen. Samtidig skal studentene kunne konkurrere med studenter med tilsvarende utdanning fra andre universiteter og høgskoler. Sensorene bes derfor også om å ta med den erfaring de har og bruke den i den grad det er relevant. Vi ønsker også å kunne ta et visst hensyn til prosessen i helhetsvurderingen, dvs. hvilken utvikling studenten har hatt, hvilken hjelp som har vært nødvendig, hvordan studenten har taklet kildemateriell og søking etter dokumentasjon underveis, og tiden studenten har brukt på å gjennomføre masteroppgaven.

Kriterier brukt på masteroppgaver (hovedoppgaver eller forskningsarbeid)

Styringsgruppa for hovedfaget gjorde en gjennomgang av kriterier og karakternivå da vi startet bedømmelsen av hovedoppgavene i april 1996. Etter å ha sett på en tilsvarende uoffisiell utdypning av kriterier som var utarbeidet ved et av universitetene, forsøkte vi å tilpasse kriteriene med tanke på en hovedoppgave. Vi tilpasset i 2003 kriteriene til betegnelsen masteroppgave og til den nye femdelte karakterskalaen.

Masteroppgavene har hatt et omfang på 60 sp. Ved etableringen av studieprogrammet 5-årig integrert master i matematikkdidaktikk og studieplanendring av det 2-årige påbyggingsstudiet (etter studentenes studiebakgrunn), fikk vi i tillegg masteroppgaver på 30 sp (og i en overgang 40 sp). Det er nå tid for å tilpasse kriteriene for to typer masteroppgaver, en lang masteroppgave (60 sp) og en kort masteroppgave (30/40 sp).

Områder for bedømmelse:

Helhetsinntrykk: helhetlig arbeid, sammenheng mellom delene, språk.
Problem og mål: formulering og relevans.
Dokumentasjon av relevant forskning og oversikt over relevant litteratur.
Metode: refleksjon over metode ut fra problemstilling også med tanke på begrensninger.
Eventuelt egne empiriske data: oversikt, analyse.
Konklusjoner og resultater: Begrunnet, troverdig?
Konsekvenser for matematikkundervisning.
Refleksjoner over oppgaven, behov for videre forskning.

Kriterier ved bedømmelse:

Grundig
Selvstendig arbeid
Viser innsikt
Dokumentert
Klart

Lang masteroppgave

Emnebeskrivelsen for MA-500, Masteroppgave i matematikkdidaktikk (60 sp), sier blant annet:

Læringsutbytte
Studentene skal kunne utforme problemstillinger som er av betydning for matematikkundervisningen, analysere og utforske disse, samt presentere resultatene, på en vitenskapelig måte.
I nnhold
Studentene arbeider ett årsverk med masteroppgaven under veiledning. Masteroppgaven kan være en analyse av en matematikkdidaktisk problemstilling, som kan inneholde utforskning i praksisfeltet. Masteroppgaven kan også være en fordypning i et matematisk eller matematikkhistorisk emne, med relevans for undervisning. Masteroppgaven skal være et selvstendig arbeid med vanlige krav til vitenskapelig framstilling.
Arbeidsformer
Studentene får veiledning i arbeidet med oppgaven. Omfanget av og form for veiledning vil variere avhengig av oppgavetypen. Normalt vil studentene ha jevnlige veiledningsmøter på til sammen 20 - 30 timer der 20 timer er obligatorisk. Det inngås en kontrakt for veiledning og gjennomføring av masteroppgaven.

Kriterier for karaktersetting på lang masteroppgave:

A: Usedvanlig innholdsrikt, veldokumentert, klart og poengtert. Få og uvesentlige mangler, sammen med at problemet eller temaet er krevende. En vesentlig arbeidsinnsats, et sterkt selvstendig arbeid, der det også har funnet sted en modning under prosessen. Fører kunnskapsområdet framover, enten teoretisk eller praktisk.
B: Et meget innholdsrikt og veldokumentert, likevel ikke samme grad av selvstendig arbeid som ovenstående.
C: Godt arbeid, men med klart iøynefallende sider som burde vært bedre gjennomarbeidet, slik at helheten og sammenhengen i oppgaven ville komme klarere fram. Sammenstilling av forholdsvis lett tilgjengelig materiale. Mindre selvstendig arbeid enn ovenstående.
D: De sterke og de svake sidene ved arbeidet er omtrent like framtredende. Framstillingen mangler dokumentasjon og kvaliteter som klarhet og sammenheng. Liten grad av selvstendig arbeid.
E: De svake sidene ved arbeidet dominerer over de sterke sidene.
Vesentlige mangler ved oppgaven, for eksempel feilslutninger og huller. Men likevel med noen kvaliteter, for eksempel et så pass omfattende arbeid, slik at det er forsvarlig å plassere det innenfor grensa for bestått.

Kort masteroppgave

Emnebeskrivelsen for MA-502, Masteroppgave i matematikkdidaktikk (30 sp), sier blant annet:

Læringsutbytte
Studentene skal kunne utforme problemstillinger som er av betydning for matematikkundervisningen, analysere og utforske disse, samt presentere resultatene, på en vitenskapelig måte.
Innhold
Studentene arbeider et halvt årsverk med masteroppgaven under veiledning. Masteroppgaven kan være en analyse av en matematikkdidaktisk problemstilling, som kan inneholde utforskning i praksisfeltet. Masteroppgaven kan også være en fordypning i et matematisk eller matematikkhistorisk emne, med relevans for undervisning. Masteroppgaven skal være et selvstendig arbeid med vanlige krav til vitenskapelig framstilling.
Arbeidsformer
Studentene får veiledning i arbeidet med oppgaven. Omfanget av og form for veiledning vil variere avhengig av oppgavetypen. Normalt vil studentene ha jevnlige veiledningsmøter på tilsammen 10 - 15 timer der 10 timer er obligatorisk. Det inngås en kontrakt for veiledning og gjennomføring av masteroppgaven.

Kriterier for karaktersetting på kort masteroppgave:

A: Svært innholdsrikt, veldokumentert, klart og poengtert. Få og uvesentlige mangler, sammen med at problemet eller temaet er krevende å gjennomføre på begrenset tid. En vesentlig arbeidsinnsats, et selvstendig arbeid, der det også har funnet sted en modning under prosessen. Viktig bidrag til kunnskapsområdet.
B: Innholdsrikt og veldokumentert, likevel ikke samme grad av selvstendig arbeid som ovenstående.
C: Godt arbeid, men med klart iøynefallende sider som burde vært bedre gjennomarbeidet, slik at helheten og sammenhengen i oppgaven ville komme klarere fram. Sammenstilling av forholdsvis lett tilgjengelig materiale. Mindre selvstendig arbeid enn ovenstående.
D: De sterke og de svake sidene ved arbeidet er omtrent like framtredende. Framstillingen mangler dokumentasjon og kvaliteter som klarhet og sammenheng. Liten grad av selvstendig arbeid.
E: De svake sidene ved arbeidet dominerer over de sterke sidene.
Vesentlige mangler ved oppgaven, for eksempel feilslutninger og huller. Men likevel med noen kvaliteter, for eksempel et så pass omfattende arbeid gjennomført på begrenset tid, slik at det er forsvarlig å plassere det innenfor grensa for bestått.

Studieråd for mastergradsstudier, april 2009

Del/Tips: