Modellfly og vindtunneler som hovedprosjekt

Vil du finne ut av hvordan en konstruksjon av tynn aluminium kan lages for å ta opp alle kreftene som den blir påført, og hvor ofte du må sjekke eller bytte en maskindel for å være sikker nok på at maskinen fungerer? Dette er emner du lærer om på flyingeniørutdanningen i Grimstad.

Kjell Skjønhaug, Khurom Rai og Magnus Wannebo er tre studenter som, etter nesten tre års studier ved UiA, er i ferd med å avslutte flyingeniørutdanningen sin. Det siste de gjør før de avslutter, er en hovedoppgave, som består av en prosjektoppgave for et eksternt firma eller skolen.

Disse tre studentene har valgt en oppgave for Kongsberg Defence Systems, som har et flerårig studentprosjekt for å utvikle et fullstendig selvflygende modellfly. Prosjektet har egen nettside, Local Hawk.

Før de har kommet så langt som til hovedprosjektet, har studentene jobbet seg gjennom øvelser og innleveringer, både alene og i grupper. ”Det gjelder å ikke gi seg”, er budskapet fra de tre, for så snart det nødvendige grunnlaget er på plass, blir det flere flytekniske og mekaniske fag. Det første året av utdanningen inneholder en del fellesfag for alle ingeniørutdanningene, med vekt på matte og fysikk, og noen synes det kan være litt tungt. Men trøsten er at alle skal gjennom det samme, og dette skaper ofte et samhold som utgjør noe av essensen med det å være student, mener studentene. Kombinasjon av både det faglige og det sosiale kom blant annet til uttrykk under en tur til England sist høst. Der var de innom Airbus, Eurocopter og RollsRoyce, i tillegg til flere flyutstillinger som Norge ikke kan måle seg med.

I hovedprosjektet sitt har studentene som oppgave å kjøre en modell i skolens vindtunnel. I skrivende stund er de spente på å se hvordan flyet oppfører seg, og om det i det hele tatt vil holde, når de sender det gjennom hastigheter og vinkler det aldri har opplevd før. Utgangspunktet er et alminnelig modellfly, som studentene skanner og lager en elektronisk 3D-modell av flyet. Deretter bruker de en datastyrt fres for å lage en skalamodell av flyet. Den monteres deretter i en rigg i vindtunnelen som kan måle alle kreftene på modellen. En av fjorårets studentgrupper gjennomførte dataanalyser på den samme modellen. Tre av årets studenter har derfor valgt å jobbe med vindtunnel-eksperimenter for å kryssjekke resultatene fra året før.

En av studentene mener at det på veldig mange måter først er nå, under arbeidet med hovedprosjektet, de skjønner hvor mye de har lært gjennom studiet, men også at det er mer igjen å lære. En del av studentene skal gå videre og ta to år ekstra med industriell økonomi eller mekatronikk i Grimstad. For de som ønsker å begynne i jobb, er ikke flymiljøet i Norge veldig stort, men det er til gjengjeld veldig variert. Også andre bransjer, som oljeindustrien og konsulentselskaper har tidligere ansatt studenter fra flyteknikk. Flere bedrifter har vært på skolen og presentert seg. Eksempler på aktuelle arbeidsplasser er blant andre:

• Kongsberg Defence Systems, som utvikler og bygger svært avanserte kryssermissiler og komponenter til fly og romfart.
• Heli-One, som er verden største sivile helikoptereier. De bygger om og vedlikeholder sine egen og andres helikoptre i Stavanger.
• Luftforsvaret, som ønsker ingeniører til å følge opp alle de nye flyene og helikoptrene de kjøper (F-35, C-130J, NH90), både fra Lillestrøm og resten av landet.
• Airlift, som har startet sin egen designavdeling for å modifisere egne helikoptre i Førde.
• Pratt&Whittney, som har et av Europas beste motoroverhalingsverksteder i Stavanger.
• Volvo Aero, som på Kongsberg produserer deler med utrolig nøyaktighet til mange av verdens mest brukte jetmotorer.
• Aker Solution, National Oilwell Warco og Hydramarine, som holder til i Kristiansand og er store internasjonal leverandører av utstyr til oljeindustrien.

Flere av studentene har fått jobb allerede. Men først skal hovedprosjektet i havn.

Del/Tips: