Nytt prosjekt sammen med SINTEF

Våren 2011 gjennomførte to studenter sitt bachelorprosjekt basert på et samarbeid mellom UiA og SINTEF. Prosjektet går ut på å forsøke å utnytte avfallet etter sukkerproduksjon fra sukkerrør. Dette produktet kalles bagasse. Bagasse inneholder mange forbindelser som ikke er lett nedbrytbare – altså er ikke materialet spesielt egnet som gjødsel.

Derimot har vi troen på at nettop de vanskelig nedbrytbare forbindelsene er akkurat det vi trenger for å lage pozzolansk bindemiddeltilskudd i betong (se artikkel «Hva er det med betong og klima?»)

Ideen er å kvitte oss med de organiske forbindelsene i bagassen, ved å brenne den. Selvfølgelig benytter vi energien fra forbrenningen. Dette høres enkelt ut, men det er ikke helt enkelt. Dersom forbrenningen skjer ved for høy temperatur, kan det dannes krystallinske produkter. Disse produktene er i slekt med asbest – og kan ha samme skadelige effekter på menneskers pusteorganer.

Bagasse

Men dersom vi klarer å holde forbrenninstemperaturen riktig, kan vi få en aske som blir reaktiv i betong – altså pozzolaner. Men for å få frem denne reaktiviteten, er det nødvendig å etterbehandle asken. Det er nemlig først når partikkelstørrelsen er bitte liten – helst mindre enn 45micron (1micron=0,000001m), at det spennende begynner å skje.

UiA er involvert i en liten del av et stort prosjekt som Sintef har i India. Vår del av prosjektet går altså på utnyttelsen av bagasse. Dersom vi lykkes i å gjøre avfall fra sukkerindustrien til bindemiddeltilskudd til betong – og til å kunne brukes til energiproduksjon på veien – så oppnår vi mye: Vi produserer billigere betong, vi vi gjør et avfallsprodukt til en salgbar ressurs for sukkerproduserende land (som ofte er fattige land) og vi bidrar positivt i klimakampen. Det er jo tre ting på en gang, det!


Publisert av Rein Terje Thorstensen <rein.t.thorstensenSPAMFILTER@uia.no> 28.11.2011
Sist oppdatert 28.11.2011
Del/Tips: Printfriendly version

Kommentarer