Hvem betaler for FoU?

I de fleste land er FoU et spleiselag mellom staten og næringslivet. Slik er det også i Norge. Men i Norge er vi så heldige å ha en velstående stat som tilbyr virkemidler som de fleste andre bare kan drømme om.

Ofte skiller man mellom “grunnforskning” og “anvendt forskning”. De fleste forstår at matematikk er viktig å kunne, for å utvikle ny teknologi. Dersom man skal kunne forutse hvordan en oljeplattform vil bevege seg i bølgene i en storm, og kompensere for disse bevegelsene slik at ikke borestrengen brekker, må man selvfølgelig benytte mye matematikk.

Ofte er selve matematikken utviklet uten tanke på slike spesielle anvendelser. Heldigvis har historien og verden mange dyktige matematikere, som har glede og interesse av å finne løsninger på matematiske problemer fordi de “er der” – ikke bare hver gang noen har bruk for en praktisk løsning. Takket være disse matematikkelskerne, har vi som oftest verktøy tilgjengelig, når praktiske behov dukker opp.

Man slipper å vente på utvikling av verktøy – de er der alt. Slik forskning kalles grunnforskning. Men nettopp fordi kunnskapen utvikles uten at noen spesielt ber om den og at den dermed ikke umiddelbart fører til nye produkter som gir inntekt – er slik forskning dyr. Matematikere må også spise – og noen må betale lønn til dem. Ofte er det staten som finansierer slik forskning. Mens næringslivet finansierer den forskningen som er mer målrettet mot nye produkter – den anvendte forskningen.

Men i Norge har vi altså en meget generøs stat, som også bidrar vesentlig til finansiering av anvendt forskning gjennom diverse finansieringsprogrammer. (Av det ovenstående kan man lett få det inntrykk at alle matematikere er grunnforskere og at all grunnforskning er matematikk. Ingen av delene er selvfølgelig riktig.)

En viktig kilde til offentlig finansiering av forskning i Norge, er driftsmidler til universiteter og høgskoler (UH). All undervisning på norske UH skal være forskningsbasert. Dvs at alle som underviser skal holde seg oppdatert om “state of the art” – dvs om hvor kunnskapsfronten er innen de områder man underviser i. Alle skal bruke noe av sin arbeidstid på å holde seg oppdatert. Den beste måten å holde seg oppdatert på, er selvfølgelig å drive egen forskning. Skolene har dessverre ikke råd til drive veldig mye forskning innenfor de driftsbudsjetter som staten gir. Men så er det altså veldig godt at den norske stat er ganske romslig med å gjøre penger tilgjengelig for FoU gjennom andre ordninger. Slike penger kan UH’ene søke om. Man må da definere FoU-prosjekter som er innfor kompetanseområdet til forskningsmiljøene, og tilpasset de tilskuddsordningene som er tilgjengelig.

FoU er ofte et teamarbeid. Det er nærmest en selvfølge at man bygger prosjekter som inkluderer grupper av ansatte på egen institusjon. Dette har en dobbel hensikt: både å utnytte de menneskelige ressurser som finnes best mulig, og at erfarne forskere kan være mentorer for de som er yngre.

Av hensyn til dette har vi organisert fagmiljøene ved ingeniørutdannelsen ved UiA i faggrupper. Vi har i skrivende stund fire faggrupper ved institutt for Ingeniørvitenskap, og fire ved institutt for IKT. Men ofte er selv slike grupper for små. Man trenger å samarbeide med forskningsmiljøer andre steder – gjerne internasjonalt. Derfor er nettverk veldig viktig for universiteter og høgskoler.

De viktigste øvrige kilder til statlig forskningsfinansiering er Norges forskningsråd (NFR) og Innovasjon Norge (IN). På deres websider kan du finne mye nyttig og god informasjon. I tillegg finnes en lang rekke andre organer og ordninger som skal stimulere til FoU innen enkelte sektorer, regioner og fagområder. Dessuten finnes et kraftig virkemiddel gjennom skattesystemet – man slipper å betale skatt på inntekter som man bruker til FoU (SkatteFunn-ordningen). Det siste er ikke helt sant – men det er mye sant i det.

Ovenfor har jeg gitt en meget forenklet forklaring på skillet mellom grunnforskning og anvendt forskning. Men hva er så U-en i FoU? Dette griper inn i en lang og pågående diskusjon – i alle fall på UiA. Hvis jeg skal gi forslag til antydning av en definisjon – så vil jeg kanskje si at F (forskning) handler om å utvikle ny kunnskap, mens U (utvikling) handler om å ta i bruk kjent kunnskap på nye måter. Men allerede her vil den våkne leser se at jeg overlapper med min egen definisjon på “anvendt forskning”.

Kommentarer