Bygg-FoU for bedre miljø og klima

Dette har bl a medført at man forsøker å redusere avfallsmengden fra alle byggeplasser, og at avfall sorteres. Selv om mye er gjort, er det fortsatt mye som må gjøres – med mengde avfall, bruk av giftige stoffer osv.

De senere år har miljødebatten og det politiske fokus vært særlig konsentrert om utslipp av CO2. Alle ingeniørstudenter (og alle som har gjennomført norsk grunnskole) vet at CO2 er en ikke-giftig gass, som produseres i enhver forbrenningsprosess – også den som foregår inne i alle levende vesener. Hvorfor da dette sterke CO2-fokuset? Fordi forskning kan tyde på at menneskers store forbruk av olje og kull (fossile energikilder) påvirker jordas klima slik at vi vi endrer det. Endringene kan skyldes at vi slipper løs mye mer karbon i form av CO2, enn det som inngår i det naturlige CO2-kretsløpet. Mye av denne CO2 har ligget bundet i jorda i form av olje og kull i millioner av år, og slippes plutselig løs i atmosfæren når vi utvinner og forbrenner den.

Problemet er ikke at det blir varmere i Norge. (Litt varmere vær i Norge kunne kanskje bare vært en fordel?) Problemet er dersom hele jordas klima endres. Dersom gjennomsnittstemperaturen stiger bare litt, kan det medføre at en god del av det vannet som er bundet i is, vil smelte. Det vil i så fall medføre at havnivået stiger. Mange av jordens tettest befolkede områder ligger ved havet – og så lavt at landområdene til millioner av mennesker kan bli oversvømmet. I andre deler av verden kan selv små temperaturøkninger medføre at jorden tørker ut og blir ufruktbar. Mange frodige jordbruksområder får sitt vann fra isbreer som vokser hver vinter og minker hver sommer. Hva skjer hvis disse isbreene forsvinner?

OK – det er ikke utvetydig BEVIST at den temperaturøkningen som vi nå observerer på jorda, har sin årsak i menneskeskapt utslipp av CO2. Men hva hvis den er det? Har vi råd til å løpe denne risikoen? Den politiske hovedtrend i de fleste vestlige land, er enighet om at vi ikke kan det. Men å overføre denne politiske vilje til praktisk handling, er ikke lett. I realiteten har vi ingen mulighet til å redusere nivået av menneskeskapt CO2 i atmosfæren på mange år ennå. Men vi kan begynne med å redusere veksten i utslipp av CO2. Selv slik bremsing av veksten er tungt å få til.

Byggebransjen står for en stor del av verdens utslipp av menneskeskapt CO2. Mange beregninger tyder på at så mye som 30% av dem kommer fra byggebransjen. Da er det fornuftig å redusere utslippene i denne delen av menneskenes virksomhet.

Et tiltak vi kan gjøre, er å bygge slik at vi bruker mindre energi i husene våre. Det er nemlig en klar sammenheng mellom energibruk og utslipp av CO2. I Norge er så godt som all elektrisk strøm produsert av vannkraft. Dette gir i seg selv ingen CO2-utslipp. Men dersom vi ikke brukte denne strømmen i Norge, kunne vi selge den til kontinentet, og dermed redusere deres behov for å produsere elektrisk energi vha av kullkraftverk og gasskraftverk.

Derfor ansees bruk av elektrisk strøm i Norge å være like klimabelastende som i resten av Europa. I tråd med ønsket om å bygge boliger med redusert energibehov, forskes det nå på såkalte “Passivhus”. Ingeniørmiljøet ved UiA er med på denne forskningen, og på formidling av ny kunnskap om passivhus til byggebransjen.

Av andre tiltak arbeider vi med utvikling av ny klimavennlig betong sammen med Elkem og SINTEF, og med å kartlegge de totale miljøkonsekvenser av bygging og vedlikehold av vegnettet sammen med Statens Vegvesen.

Les mer om passivhus på www.uia.no/passivhus.

Flere saker fra BYGGDESIGN på www.uia.no/bygg.

Kommentarer