Nordisk erklæring om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning

Norden er et åpent utdannings- og arbeidsmarkedsområde. Det omfattende og dyptgående nordiske samarbeidet innenfor disse områdene er unikt. Det skal bevares og utvikles.

Gjennom Avtalen om nordisk kulturelt samarbeid (av 15. mars 1971, art. 3, pkt. e og g) har de nordiske utdannings- og forskningsministrene besluttet å utvide mulighetene for studenter innen høyere utdanning og andre hjemmehørende i et nordisk land å utdanne seg og avlegge eksamen ved de øvrige landenes utdanningsinstitusjoner, samt å oppnå gjensidig godkjenning av eksamener, deleksamener eller andre prestasjonsbevis.

De nordiske utdannings- og forskningsministrene, som henviser
- til avtalen om nordisk utdanningsfellesskap på gymnasialt nivå av 4. mars 1992
- til overenskomsten om adgang til høyere utdanning av 3. september 1996

har besluttet at Nordisk Ministerråds beslutning av 12. juni 1975 vedrørende nordisk tentamensgyldighet (Sigtunaavtalen) skal erstattes av Nordisk erklæring om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning. Erklæringen bygger på Europarådets og Unescos felles Konvensjon om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning i Europaregionen av 1997 (Lisboakonvensjonen) og skal fungere som et verktøy for utdypet samarbeid om gjensidig godkjenning innen høyere utdanning i Norden.

De nordiske landene har etter mange års samarbeid på utdanningsområdet bygget opp sterk tillit til hverandres systemer for høyere utdanning og betrakter disse som likeverdige ved godkjenningen av studier og eksamener. Selv samarbeidet innenfor kvalitetssikring av høyere utdanning er styrket. Denne tilliten gir de nordiske landene en unik mulighet til å være foregangs land for felles retningslinjer og god praksis hva angår godkjenningen av studier og eksamener.

I de seneste årene har det også vært en utdyping av utdanningssamarbeidet mellom de nordiske landene og øvrige land i Europa gjennom Lisboakonvensjonen. Denne konvensjonen styrker studenters rett til å få sine utdanningsprestasjoner godkjent i de øvrige traktatslandene. Samtlige nordiske land har ratifisert konvensjonen.

Videre deltar de nordiske landene aktivt i Bolognaprosessen. Bolognaprosessen har som mål å utvikle det europeiske samarbeidet innen høyere utdanning og fremme studenters mobilitet mellom de europeiske utdanningssystemene og på arbeidsmarkedet. Godkjenningsspørsmål står dermed sentralt også i Bolognaprosessen.

Gjennom Nordisk erklæring om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning vil de nordiske utdannings- og forskningsministrene tilføre felles nordiske mål og retningslinjer samt skape et grunnlag for fortsatt felles oppfølging og tilpasning til endrede behov. Dette skal oppnås gjennom et utdypet samarbeid mellom de nordiske landene samt gjennom samarbeid mellom organisasjoner og institusjoner i Norden som har sitt virke innenfor det høyere utdanningsområdet.

De nordiske utdannings- og forskningsministrene vil gjennom Nordisk erklæring om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning
- at de nordiske landenes høyere utdanning gjensidig godkjennes fullt ut,
- at det oppnås større nordisk enighet for prøving av godkjenningen av yrkeserfaring og annen utdanning enn høyere utdanning,
- at de nordiske landene når større nordisk enighet ved bedømmelsen av utdanning fra så vel nordiske som andre land gjennom en kontinuerlig utveksling av kunnskaper og erfaringer mellom departementer, myndighetene som er utpekt som nasjonale informasjonssentre for akademisk mobilitet og godkjenning (ENIC-kontorene, se konvensjonens art. X.3) og institusjoner for høyere utdanning,
- at de kompetente myndigheter gir informasjon og veiledning i spørsmål vedrørende godkjenningen av nordisk høyere utdanning fra et nordisk land til et annet,
- at de nasjonale ENIC-kontorene kontinuerlig identifiserer problemer ved implementeringen og anvendelsen av denne nordiske erklæringen og Lisboakonvensjonen, og avlegger rapport annet hvert år til Nordisk Ministerråd. Den første rapporten skal avgis innen utgangen av år 2005. Nordisk Ministerråds sekretariat har ansvar for at slik rapport innleveres.

De nordiske utdannings- og forskningsministrene vil i fellesskap følge anvendelsen av denne nordiske erklæringen og vedta de tiltak som utviklingen kan gi mulighet for.

Reykjavik, 9. juni 2004

Del/Tips: