Retningslinjer for behandling av saker vedrørende mistanke om vitenskapelig uredelighet ved Universitetet i Agder

1. Med vitenskapelig uredelighet menes forfalsking, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning, jf. Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning § 5, 2. ledd.
2. Universitetets behandling av påstander om vitenskapelig uredelighet skal ha som formål å klarlegge fakta i saken, samtidig som både hensynet til den/ de mistanken retter seg mot og hensynet til den/ de som melder saken, skal ivaretas. Saksbehandlingen skal følge forvaltningslovens bestemmelser så langt de passer. Den interne saksbehandlingen skal bl.a. avklare om universitetet skal oversende saken til Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning, jf. Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning § 5, 1. ledd. Av hensyn til alle involverte bør slike saker behandles så raskt som mulig.
3. Enhver begrunnet mistanke om vitenskapelig uredelighet mot en ansatt ved Universitetet i Agder eller student ved et av universitetets doktorgradsprogram skal meldes til rektor med kopi til forskningsdirektøren og dekan ved aktuelt fakultet. Meldingen skal angi navn på den/ de forskere mistanken retter seg mot, og grunnlaget for mistanken. Så langt det er mulig skal grunnlaget for mistanken dokumenteres. Alternativt kan begrunnet mistanke meldes direkte til Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning.
4. Er mistanken åpenbart grunnløs skal saken avvises fra videre behandling på universitetet. Gir foreliggende dokumentasjon grunnlag for videre gransking skal dette iverksettes. Rektor, viserektor for forskning formidling og nyskaping og forskningsdirektøren avgjør i fellesskap om det skal iverksettes intern gransking av saken eller om saken skal avvises. Dersom rektor, viserektor eller forskningsdirektør er inhabil, utpeker universitetsdirektøren en eller flere personer som erstatter den eller de som er inhabile i saken. Før avgjørelsen vedrørende intern gransking tas, skal det gjennomføres samtaler både med den/ de som melder mistanke og den/ de mistanken er rettet mot. Begge parter skal kunne ta med seg fullmektig til samtalene. Det skal føres referat fra samtalene. Avgjørelsen om hvorvidt saken skal avvises eller granskes videre meddeles begge parter med en kort begrunnelse.
5. Den/ de forskere mistanken retter seg kot skal umiddelbart informeres om mistanken, og gis innsyn i sakens dokumenter. Dette gjelder også i de tilfeller der det ikke iverksettes intern gransking p.g.a. at mistanken anses åpenbart grunnløs. Det vurderes i hvert tilfelle om, og evt. på hvilket tidspunkt, den eller de innklagede skal informeres om hvem som har meldt saken. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på om det å vite hvem som har meldt saken kan ha betydning for den/ de innklagedes muligheter for å imøtegå anklagene om vitenskapelig uredelighet.
6. Når det iverksettes videre gransking skal forskningsdirektøren påse at saken blir så godt opplyst at universitetet har tilstrekkelig grunnlag for å fatte sin avgjørelse. Om nødvendig innkalles den som har meldt mistanke og/eller den mistanken er rettet mot, til nye samtaler. Det skal føres referat fra samtalene. Den som er mistenkt for vitenskapelig uredelighet skal i tillegg gis anledning til å uttale seg skriftlig om alle påstander som er framsatt. Ved behov skal det nedsettes en komité bestående av minst 2 personer med kompetanse på forskerens fagområde. Komitéen skal gi en vurdering av hvorvidt saken er så alvorlig at den bør oversendes til Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning.
7. I saker der det er iverksatt intern gransking, avgjør rektor, viserektor for forskning formidling og nyskaping og forskningsdirektør om saken skal oversendes Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning. Alvorlige saker der den interne granskingen viser begrunnet mistanke om vitenskapelig uredelighet, skal oversendes det nasjonale utvalget.
8. Universitetets avgjørelse om å avvise en sak (jf pkt 4) eller å ikke oversende en sak til Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning etter intern gransking, kan ikke påklages. Enkeltpersoner vil likevel kunne bringe saken inn for det nasjonale utvalget.
9. Rektor, eller viserektor for forskning formidling og nyskaping etter fullmakt fra rektor, er universitetets talsperson utad i saker som gjelder vitenskapelig uredelighet.
10. I saker der det foreligger mistanke om vitenskapelig uredelighet, skal rektor, viserektor for forskning, formidling og nyskaping og forskningsdirektøren, i samarbeid med det berørte fakultet, vurdere behov for informasjon til samarbeidspartnere, bevilgende instanser, vitenskapelige tidsskrifter og andre publiseringskanaler og eventuelle andre berørte parter.
11. Rektor, viserektor for forskning formidling og nyskaping og forskningsdirektøren skal vurdere behovet for tiltak for å gjenopprette den innklagedes omdømme i saker der det ikke foreligger vitenskapelig uredelighet. Dette skal skje i samarbeid med forskeren selv og fakultetet.
12. Der det foreligger vitenskapelig uredelighet i forbindelse med vitenskapelige avhandlinger som er grunnlag for tildeling av grad fra Universitetet i Agder, skal universitetet vurdere om graden må trekkes tilbake.
13. Eventuelle personalmessige konsekvenser av saker som behandles etter disse retningslinjene, vurderes av universitetets ledelse i samarbeid med berørt fakultet.

Del/Tips: