August Abrahamson

August Abrahamson -

turistpioner og vegviser

 

Haldor Kristian August Abrahamson ble født i Kristiansand i 1842. Han var et usedvanlig samfunnsengasjert og aktivt menneske og hadde sitt mangesidige virke i byen vår like til sin død i 1926. Her vil vi trekke frem litt om han som oppdager og tilrettelegger av reise- og vandremuligheter fra Kristiansand og innover i landet, særlig i Setesdal, men også i Mandalen og Tovdal og ikke minst i fjellstrøkene mellom disse dalførene.

 

August Abrahamson gikk ut fra Holt seminar i 1860. Han startet som lærer i Randesund, men begynte i almueskolen (senere folkeskolen) i Kristiansand i 1863. Hele 54 år arbeidet han i skolen. Han var en kjent og ruvende lærerskikkelse som gikk under navnet ”Bamsen”. Dette var antagelig en kombinasjon av en hederstittel og et uttrykk for at han var en myndig og streng lærer. Han var i mange år formann i lærerforeningen. Han fikk etablert bibliotek og virket som bibliotekar.

 

I tillegg til lærergjerningen engasjerte han seg på en rekke områder. Han var redaktør i Fædrelandsvennen fra 1876 til 1886. Det sies at han lagde hele avisen selv. Han klarte i løpet av sine ti år å passere Stiftavisen i opplag selv om den avisen hadde selveste Jørgen Løvland som redaktør. Fædrelandsvennen var dermed distriktets største avis. August Abrahamson var engasjert i politisk arbeid. Han var med å stifte Kristiansand Venstreforening der han var styremedlem i mange år. Initiativ og arbeidsvilje fikk han også bruke som aktivt medlem av Kristiansand Forsvarsforening og Kristiansand Skytterlag. Han oppnådde både medaljer, æresmedlemskap og premier.

 

Kunstinteressen var sterk hos August Abrahamson. Han var venn og hjelper for flere av tidens kjente malere. Musikkinteressen fikk han bl.a. utløp for som dirigent i Håndverksangerforeningen i 45 år. Han utgav et par sanghefter og virket som instruktør for flere kor og sanggrupper. På sine mange reiser var August Abrahamson en aktiv fotograf. Han var nok langt foran sin tid på dette området, og mange av hans bilder er fremragende dokumentasjoner fra tiden som gikk.

 

I tillegg til alt dette gjorde August Abrahamson en banebrytende og iherdig innsats for reiselivet i vår del av landet. Han arbeidet mye med turismen som privatperson, men først og fremst gjennom Kristiansand og Oppland Turistforening. Han var formann i foreningen fra 1906 til 1908, sekretær fra 1908 til 1915 og ble hedret med æresmedlemskap. Før sin formannsperiode i Turisforenigen skrev han: Hatten af mig for Kristianssands og Oplands Turistforenings Virksomhed. Stasjonerne er ikke alene blevet vederkvægende Steder at komme for den Reisende; de er blevne mer enn det. De er midt i al den sætersdalske Middelalderlighet blevne smaa Oaser for Nutidskulturen. Han berømmer også arbeidet med forbedring av kommunikasjonene innover i landet. Til arbeidet for foreningen og turismen i regionen hadde han spesielt gode forutsetninger. Han hadde grundig organisatorisk erfaring, var en dreven skribent og hadde rikelig praktisk reiseerfaring. At han dertil var pedagog som gjennom skrift og tale med glød kunne vekke interessen for friluftsliv og vandring, gjorde ham til en sentral medarbeider i Turistforeningen i mange år. For August Abrahamson var det å være ”skreppeturist” den riktige måten å dra innover i landet på.

 

Som 20-åring dro den unge læreren på sin første tur oppover Setesdal. Vi tar med litt av det han skrev fra turen:

Min første Sviptur til Sætersdalen foretog jeg i begyndelsen av 60 årene. Det var før Dampbaadenes Tid paa Kile- og Byglandsfjordene, og med Apostlernes Befordring og Ranselen paa Ryggen bar det av sted den gamle Sætersdalsvei med de himmelhøye Kleiver, hvor alminnelige Læs måtte tages i 2 a 3 vendinger.

…..

Allerede under min første Natterast paa Gaardeen Kile (40 Km fra Byen) fik jeg en Forsmag paa de primitive Natteherligheder jeg kunne vente mig lengere oppe i Dalen; men veiret var godt, og Naturen frembød menge Steder vakre Partier, saa jeg næste Dags Morgen glad i Hu og freidig i Sind drog videre opover.

 

Vi ser at August Abrahamsom allerede her er innom de temaene som han i et langt liv som ivrig turist var opptatt av. Vegstandarden, kommunikasjonen med dampbåter og tog, overnattingsmuliheter, naturen, folkelivet og kulturen i dalen så han som en helhet. Han var opptatt av å reise selv hver sommer, fortelle og legge til rette for andre.

 

I 1901 gav August Abrahamson ut ei helt spesiell interessant og velskrevet reisehandbok over Setesdalen, Mandalen og Tovdal. Boka er på hele 250 sider og inneholder en fascinerende oppsummering av kunnskap og erfaring fra 40 års reisevirksomhet i landsdelen vår. Han mistet dessverre mange nedtegnelser i bybrannen i 1892, men hadde rikelig med stoff og minner tilbake til at dette er ei bok som også i dag gir fine leseopplevelser og verdifulle turforslag. Boka innledes med en beskrivelse av Kristiansand og omegn sett fra sjøen. Her nevnes at både tidens malere og diktere her ute ved kysten som har funnet stoff til sin kunst. Han har en begeistret skildring av Stiftsstaden med sine 13000 innvånere. Vi merker p.r.-mannen når han f.eks sier: For 30 a 40 Aar siden hed det: ”Kristianssand er en meget kjedelig by med en ensformig og gold Omegn”. …… Nu hedder det: ”Kristianssand er en storartet vakker By, stilfuld og livlig med en fortryllende , malerisk omegn. Med begeistring omtales så severdigheter som Ravnedalen, Odderøen med Peisestuen, Baneheia, Den omvendte Baad og mange av de stedene vi i dag er glade for at vi har i vår by.

 

Det er likevel å presentere turforslag og vandreruter som er hensikten med boka. Han starter i byen og ordner sine beskrivelser etter hvert som han tar leseren med oppover dalen. Han går utrolig grundig til verks. Allerede før vi forlater Vennesla, har vi fått et vell av ideer til turer både østover og vestover. La oss se litt på et forslag: Har man bare 1 Dag til sin Raadighet, kan skreppeturisten gjøre en interessant Rundtur ved at gaa af Formiddagstoget på Røiknes KL 9.52, og ad god bygdevei op forbi Gaardene Samkom og Føreland til Reiersdal – Skysstasjon – (Ca 6 km) , ved den sæterdalske Hovedvei gjennom Hægeland til den 1520 fod (477 M.) høie Robstadnut, hvorfra haves en storslagen og karakteristisk Udsigt. Så skildres ferden vider til Røyknes igjen for å ta 4.30 toget utover til byen. Slik presenterer han både dagsturer og turer som tar mange dager, svært detaljert. Det er tydelig at han legger vekt på at turisten skal finne fram på egen hand ut fra de ruteforslag som gis. På enkelte turer anbefaler han likevel fører, av og til med kløvhest.

 

Forfatteren gir rikelig av informasjon og fristende vandretips hele veien oppover. For Hornes og Evje har han en grundig innføring i næringsliv og natur. At vi er i en annen tid, går fram av følgende bemerkning: Som man af det foran beskrevne store Rutenæt vil have seet, byder Evje station med Hotell Dølen som fast Standkvarter paa en hel mengde kortere og længere meget behagelige og interessante Udflugter. Det bør derfor tilraades Turister, som, selv om de agter sig videre opover Dalen, at stige af paa Evje Station, overnatte eller slaa sig ned paa Dølen nogle Døgn og farte lidt om i Omegnen.

 

Den egentlige Setesdal begynner for August Abrahamson ved Byglandsfjord. Byfolks kjennskap til dalen beskriver han slik: Ligetil op i 1886, da ”Kristianssands og Oplands Turistforening ” begynte sin Virksomhed, laa Sætersdalen som et terra incognita undtagen for en eller anden enkelt dristig turist eller interessert Maler, som, naar han vendte tilbage til ”civiliserede Egne” gav tilbedste en Skildring af Turen i Lighed med en Nutids Reiseberetning fra Afrika eller Sydhavsøerne. . Selv om August Abrahamsom advarer mot altfor eksotiske reiseskildringer fra dalen så er det ikke fritt for at han, sett med nåtidens øyne, gjør nettopp en del av dette selv.

 

Før forfatteren fortsetter å gjøre rede for det finmaskede rutenettet videre oppover gir han en fyldig innføring i historie, kultur, folkeliv og natur. Han bruker av sitt rikholdige lager av minner fra alle turene til å gi fortellingene liv og nærhet. Dette er før Johannes Skar har utgitt sine bøker, men August Abrahamson får likevel med seg mange sagn og folkeviser som vi finner gjengitt hos Skar. Av de personlige opplevelsene tar vi med et kort møte med Holger Drachmann om bord på Bjoren på Kilefjorden:

”Men du” vedblev kapteinen, ”hvem æ den store pene Manden der agter?”

”Hvilken Mand?” spurgte jeg.

”Han som du nylig talte med; han, som alle Damane gaar og svindser aa svandser omkring og nig i knæane for!”

”Aa, han der, det er Holger Drachmann.”

”Haa sae du fornoe?”

”Holger Drachmann”

”Haa æ han fornoe?”

”Det er en dansk Digter og Maler, som har ligget her oppe i Dalen en Tid og skrevet en Bog som Hedder Vølund Smed”

”Haafornoe æ ’an Digter aa skriver om en smed?”

”Ja”

”Æ ’an ber te aa digte end du?“

Aa meget bedre, han er virkelig Digter!”

”Aa, ja, æ’ ber en du da maa ’an være ille” udbrød den gamle kaptein.

Kapteinen på Bjoren var en av dem August Abrahamson satte stor pris på.

 

Vi må også nevne fortellingen om møtet med maleren Olav Isaachsen på Ose. Han setter virkelig malerens temperament på prøve ved å tilberede et herskapelig måltid med de lekreste retter og drikke fra byen, og så late som kunstneren ikke var invitert. Som avslutning på oppholdet på Ose tar vi med:

Jeg tilbrakte 8 deilige Dage Sammen med I. på Ose, og da vi en aften sad udpaaa Trappen og døsede, udbrød han: ”Se den friske Naturen her rundt omkring og se så Lorten derindee; - - passer udmerket sammen Far! Hva er vel denne deilige Natur med Byens Kjedeilige Renslighedsstel baade ude og inde? - Den pure, dræbende Ensformighed, Far! – Tror du ikke de har Lort i Udlandet ogsaa , i Italien t.Eks.? …. Maleren utbroderer lortens velsignelse for malerkunsten videre, og August Abrahamson som kalles ”bladsmører”, tar med flere sider om Olav Isaachsen som kunstner i boka om Setesdal.

 

 

 

Gaukheihytta presenteres som mål og utgangspunkt for en memgde ruter som foreslås på vestsiden av dalen oppover. Et eksempel: Denne Ruten er meget interessant: ”Skåmedal - Myhul – Bortelid – Pytten – Gaukhei (Ca. 51 Km.) Gaukheihytta blir omtalt som et komfortabelt hotell med mange herligheteter og med gode muligheter for fiske, rein- og rypejakt. Dersom en ser nærmere på kartet går det frem at August Abrahamson hadde stor tiltro til skreppeturistens utholdenhet og evne til å finne fram. Hovedruten fra Granheim via Hægstøyl til Gaukhei er detaljert beskrevet for den mer uerfarne.

 

Fra Valle tar August Abrahamson med sagn om tusser og kjemper og fortellinger fra gamle tider. Her merkes tydelig ønsket om å fremstille Setesdal som eventyrriket med en spennende historie. Det er ikke bare naturen som skal lokke turisten oppover dalen.

 

Bjørnevasshytta får også positiv omtale og får sentral plassering i rutene på østsiden av dalen. Beskrivelsen av dalen og vandrerutene fortsetter oppover, og selv om kjøreveien slutter i Bykle, får vi med oss en mengde turer ut fra ridevegen helt opp til Bjåen. Boka avsluttes med en folkevise som stiles som en takk til setesdølene.

 

Til Sætersdølene vil vi gamle Turister soge med Folkevisens Ord:

”No hev eg fengji’ mykji’ godt,

no lyt eg kveda deg ain slott

aa ynskji deg te Lukka,

at du med Kjedding aa me Bon

må hava Helse, Suvl aa Gron

baa’ lengji vel aa mykji’!

………

 

For August Abrahamsen var de hyttene og kvarterene som Turisforeningen fikk i stand viktige. Men for å gjennomføre de turene han beskrev var skreppeturisten helt avhengig av å overnatte på gårder og setre. Det finnes derfor en mengde anbefalinger for å finne overnattingsmuligheter langs rutene. De reisende var altså i høy grad avhengig av velviljen hos de som bodde i dalene og i fjellet. August Abrahamson hadde en egen evne til å komme i kontakt med bygdefolket, og han fikk mye god hjelp av dem. Han var nok en imponerende skikkelse som skaffet seg ry som en øvrighetsperson. Det er mange fortellinger om at bygdefolk hadde en merkelig respekt for Abrahamson og best mulig gjorde det han ba om.

 

Det er nok riktig å si at August Abrahamson sammen med Turistforeningen åpnet Setesdal for byfolket. Både med det han skrev i avisene , flere brosjyrer og i den store reisehandboka gjorde han dalen og fjellet kjent. Både han og Turistforeningen arbeidet iherdig for å legge de praktiske forholdene til rette. Det ble ettervert en mote å reise oppover dalen og til fjells. Vi som i dag er glad i det enkle friluftslivet til fjells, har mye å være takknemlig for. Det er spennende å finne idéer til turer i de over 100 år gamle skriften. Selv om mye er forandret med utbygging av veier, hytter og vannkraft, så er likevel svært mange av de gamle rutene til August Abrahamson de samme, og opplevelsen med å gå dem kan være like gode som på hans tid.