Minneord om Hallgeir Furnes

Da Vest-Agders skoledirektør gjennom mange år, Hallgeir Furnes, natt til tirsdag 19. oktober sovnet stille inn, hele102 år gammel, er det en markant aktør i Agders skolehistorie å huske og å være takknemlig for.

Hallgeir Furnes døde 19. oktober 2010, 102 år gammet (arkivfoto).

De av oss som er aktive og ennå har de skolepolitisk sett så livlige 1960-og 70-årene med oss, var heldige om vi kjente og opplevde Hallgeir Furnes som administrator, tilrettelegger og døråpner. Ingen har hatt anledning til å følge skolens utvikling i så mange år som han, og det gjorde han fortsatt i en alder av mer enn 100 år. Denne lange linja gjorde han også til en interessant og givende samtalepartner, blant annet på møtene i Agder Vitenskapsakademi.

Hallgeir Furnes kom til skoledirektørstillingen i Vest-Agder med en klar innstilling om at skolen var for alle og at dører måtte åpnes. Dette gjaldt på alle nivåer, fra barneskole til universitet. Han var praktisk innstilt, lyttende og besluttsom. Med menneskene i fokus, så han muligheter som kunne spire og gro og vokse seg til noe banebrytende.

En slik mulighet var lanseringen i departementet av filmprosjektet til Torvald Slettebø på lærerhøgskolen, nå bokaktuell og webmaster for agderkultur.no på UiA, et pionerprosjekt som fikk stor betydning i en periode preget av store omlegginger av undervisningsformer og undervisningsplaner. Furnes reiste resolutt til Oslo, overbeviste ekspedisjonssjef og byråsjef, midler ble tryllet fram, og snart gjorde 20 av Torvalds undervisningsfilmer sitt seierstog inn i Norsk fjernsyn. De ble til stor hjelp for lærere og elever i en tid med stor mangel på nye læremidler, og lærerskolen ble aktet av departementer, Statens Filmsentral og NRK som foregangsinstitusjon.

En annen mulighet så Hallgeir Furnes i yrkesutdanningene. I datidens videregående skole hadde disse ingen eller liten plass. Det måtte tas tak for å utvikle potensialet hos de mer praktisk anlagte, og han satte i gang og ledet selv et usedvanlig effektivt utvalg for utvikling av yrkesutdanningenes plass. Gymnasiet i tradisjonell forstand ble dermed ikke lenger så enerådende i Vest-Agder

Men Hallgeir Furnes interesserte seg også for gymnasiet og for mulighetene som lå latente over gymnasnivå. Både Katedralskolen og Handelsgymnasiet trengte nye bygg og en samlokalisering på Gimle. Han stilte selv opp som leder av plankomiteen for nybygg for Kristiansand Katedralskole, og i statsrådens og ekspedisjonssjefens fravær representerte han disse ved åpningen. Det var en betimelig skjebnens tilskikkelse!

Hallgeir Furnes døråpnerfunksjon på den lange veien fra de første tilløp til postgymnasial undervisning på Agder, især fra 1962, og til Agder distriktshøgskole kom, den glade sommeren 1969, og derfra utviklet seg videre, er likevel mest unik. Mer enn noen tok Furnes konsekvensen av at distriktshøyskolen trengte to ben å stå på. Det som universitetsundervisningen under Kristiansand Museum, drevet fram av rektor Halvor Vegard Hauge representerte, og det som tok sats gjennom Norges Handelshøyskoles kursvirksomhet på handelsgymnasiet, ledet av en annen dynamisk rektor, Evald Junker.

På det nasjonale nivå var det Ottosen-komiteen som la føringene for politikerne. Her i Agder var det Universitetskomiteen og Komiteen for Økonomisk College som fulgte opp. Det ble dramatisk da de første distriktshøyskolene skulle etableres i 1969, i Møre og Romsdal og i Rogaland, og Agder der forutsetningene var minst like gode, ikke var med. Ved iherdig politisk arbeid fra Agders side, skulle det så bli Møre og Romsdal og ”enten Rogaland eller Agder.” Da var det Hallgeir Furnes resolutt som alltid, dro med Agderdelegasjonen til statsråd Kjell Bondevik i Oslo, ble dens oppsummerende talsmann da konklusjonen skulle trekkes, og det forløsende ord fra statsråden via Bent Røiseland deretter lavmælt ble utløst: ”Du fær skulen, men du må ikkje sei det enno!” Om dette sa Hauge senere: Om det var grunnlag for en slik betroelse etter en ordveksling mellom ham og statsråden, eller om det var et utslag av Bent Røiselands sikre teft, det vet jeg ikke. Men det ble en sannhet kort etter.

Om Hallgeir Furnes sa Hauge for 32 år siden på hans 70-årsdag 11.8.78:- Du tok enhver sak, stor eller liten, alvorlig og bragte frem overbevisende argumenter, uten å virke belærende”.

Nesten til det siste gledet universitetets og akademiets og alle skolers gode venn Hallgeir, ikke minst via Fædrelandsvennen, mange sørlendinger med aktuell og poengtert livseliksir fra sin samling Utvalgte dikt: Tanker om tid og liv, natur og miljø, om moral og etikk og skråblikk på hverdag og verden. Ett av disse, som sto å lese i Dagbladet Sørlandet alt 20.10.79, så å si på dagen 21 år før hans død, hadde en tittel typisk for Hallgeir: No spelar hausten opp. De siste strofene lød slik: Så kan ein saktens undrast på slik fager fargeprakt – just nå før vinterdvale: Kva er det for ei gledesmakt vi her har fått i tale? Er denne haustfanfare ein vilter galgenfest – protest mot dødens mare – eller ein symfonisk gest som takk for livsens gave?

Det er vemodig å tenke på at no har hausten spelt opp også for Hallgeir Furnes.

Thor Einar Hanisch
(Undervisningsleder ADH 1969 og regional høyskoledirektør 1978-1994, i dag akademisekretær Agder Vitenskapsakademi)

Del/Tips: