UiAs rolle i landsdelen

Agder og Universitetet

I statsråd 10. august 2007 ble det fastsatt at Høgskolen i Agder med virkning fra 1. september skulle få status som universitet med navnet Universitetet i Agder. Og tirsdag 20. november skal dette feires og markers med storstilt offisiell åpning.

Utviklingen frem mot universitet

I de fleste vestlige land regnes et universitet å være en institusjon som gir høyere utdanning og som samtidig aktivt driver forskning. Et universitet må ha både faglig dybde og faglig bredde og ha rett til å tildele akademiske grader på alle nivåer. I Norge i dag vil det si bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad. Det særegne ved et universitet, er at man fostrer to kulturer samtidig, nemlig undervisningskulturen og forskningskulturen. Disse to kulturene er vevd inn i hverandre slik at både studenter og faglig ansatte hele tiden er i en lærende situasjon. Et moderne universitet kan ha både korte og lange profesjonsutdanninger så vel som rendyrkede disiplinstudier. Et universitet er også et knutepunkt i det store internasjonale nettet som utveksler kunnskap og utfordrer etablert kunnskap. Dette skjer gjennom forskning og forskningssamarbeid, konferanser og seminarer og gjennom mobilitet av lærere og studenter.

 

Arnestedet for den høyere utdanning på Agder er Holt ved Tvedestrand hvor det i 1839 ble opprettet et seminar for lærerutdanning for Christianssand Stift. Lyse hoder fra allmuen - som ikke hadde mulighet til studier - fikk her en sjanse til økt boklig lærdom og de virket senere som lærere og var således viktige i nasjonsbyggingen. Det er for meg en ærerik tradisjon å stå i. Denne lærerutdanningen ble i 1877 ble flyttet til Kristiansand og ble i vår tid til Kristiansand lærehøgskole.

 

Distriktshøgskolene ble etablert i 1969 og blant dem var Agder distriktshøgskole. Her var det fra starten ønske om akademisk løft. Etter at distriktshøgskolen og de øvrige fem profesjonshøgskolene på Agder i 1994 ble samlet til en institusjon, gikk man inn for gradvis og systematisk å endre den nyetablerte Høgskolen i Agder fra å ha en nokså ensidig undervisningskultur til en kultur hvor det anses nødvendig og viktig å kombinere undervisning og forskning. Regional forankring og internasjonalt samarbeid ble også blitt prioritert. Det er mange som vil ta æren for at vi er blitt universitet, men det helt avgjørende har i alle fall vært summen av den innsats og vilje til å stå på som de faglige og de administrative ansatte har ytt i de tretten årene siden sammenslåingen.

 

Universitetsambisjonen har også hatt bred regional oppbakking. Det har hele tiden vært politisk støtte fra fylker og kommuner og fra industri og næringsliv. Og man har vært heldig ved å ha regionale fond som har vært meget sjenerøse.

 

Når det gjelder infrastruktur for studenter og ansatte, vil universitetet være meget godt forspent. I Kristiansand er Gimlemoen er et fantastisk flott og tidsmessig anlegg og i Grimstad er grunnarbeidene i gang for et nytt og moderne anlegg. Studentvelferden er også godt ivaretatt for Samskipnaden i Agder er dynamisk og driver meget bra.

 

Det beste for landsdelen.

Det beste for Agder nå er at Universitetet i Agder - som en nykommer blant universitetene - etter hvert hevder seg godt i den nasjonale og internasjonale familie av slike læresteder. Her spiller vurdering av egen fortreffelighet liten rolle. Det er gode skussmål fra andre som vil bygge universitetets renommé. Eieren av Agder universitet er staten, dvs. fellesskapet representert ved Storting og departement. Et universitet i Norge er gjennom lovverket gitt stor frihet - lærefrihet, forskningsfrihet og ikke minst meningsfrihet, og det skal delta i konstruktivt samarbeid med samfunnet rundt seg. Det skal også kunne bidra med analyser og uavhengig kritikk. Men eieren stiller selvsagt krav. Det gjelder evnen til å tiltrekke seg studenter, ”produksjon” av undervisningstjenester og kandidater, aktiv internasjonal innsats og ikke minst dokumenterbar forskningsinnsats.

Hvis dette ikke oppfylles, får det etter hvert økonomiske konsekvenser for driften.

 

Regionen må derfor ha forståelse for at Universitetet i Agder i betydelig grad må prioriterer innsats som bygger opp akademisk anerkjennelse samtidig som institusjonen må ta hensyn til de krav fellesskapet setter som eier.

 

Den største tjeneste Agder universitet kan gjøre landsdelen er følgelig å arbeide for å bli et meget anerkjent og sterkt universitet. Det vil sikre stabil drift, det vil være tiltrekkende på studenter, det vil være tiltrekkende på gode lærere og forskere, og det vil gradvis bringe mer av den nasjonale forskningsinnsatsen med tilhørende bevilgninger til Sørlandet.

 

Et anerkjent universitet på Agder vil også gjøre landsdelen mer attraktivt for nyetableringer og motivere dyktige folk til å satse på en fremtid her.

 

Universitetet i Agder er en nasjonal institusjon som samtidig er forankret i vår landsdel.

 

Som et rent foretak betyr universitetet i dag mye for regionen i dag ; det er en betydelig virksomhet man snakker om.

 

Det er en stor arbeidsplass med over 750 tilsatte i faste stillinger og med få unntak bor de ansatte i landsdelen og betaler skatt her. Det er ca 8000 studenter som med stor sannsynlighet bruker brorparten av sitt studielån i landsdelen. Flere har også deltidsjobb og sommerjobb. Et grovt anslag tilsier at den totale økonomiske innvirkning fra høgskolen er i størrelsesorden

1, 5 milliarder kr. pr. år. I tillegg kommer Samskipnaden i Agder med sin virksomhet som blant annet omfatter studenthjem, idrettsfasiliteter, barnehager og bokhandel. Det er også mulig å spore en betydelig multiplikatoreffekt og mange ringvirkninger utover i samfunnet.

 

Universitetet i Agder gir mange yrkesutdanninger som regionen har bruk for. Er bedrifter og det offentlige bevisst de rekrutteringsmuligheter som foreligger, kan man få tilsatt dyktige medarbeidere. Regionen er heldig, for hvert år kommer det blant annet ut nyutdannede lærere, førskolelærere, sykepleiere, sosionomer, økonomer, siviløkonomer, ingeniører og sivilingeniører. I tillegg uteksamineres det personer innen data, samfunnsfag, språk, musikk osv.. Det drives også en betydelig virksomhet innen etter- og videreutdanning.

 

Ved lærerutdanningen har man nær kontakt med skoler og skoleverket i landsdelen. Mange hovedoppgaver på bachelorstudiene og innen masterstudiene er hentet fra offentlig forvaltning og næringslivet på Agder. Innen teknologi for eksempel har så å si alle hovedoppgavene hentet sine problemstillinger etter forslag fra bedrifter. På masternivået gjelder dette relativt avanserte problemstillinger.

 

På noen felt foregår det viktig forskningssamarbeid med ulike sektorer i regionen, og på flere felt er det stipendiater og forskere på høgskolen som henter data og erfaringsdata fra regionen. Det vil imidlertid alltid være fagområder som er viktig for universitetet, men som en ikke kan si har spesiell tilknytning til landsdelen.

 

Studier og forskning

Universitetet har gjennom årene utviklet en stor bredde av høyere grads studier og tilbyr nå mange mastergrads studier. Det er imidlertid doktorgradsstudiene som er de mest krevende å utvikle. Man har i dag fem doktorgradsområder: nordisk språkvitenskap og nordisk

litteraturvitenskap, matematikkdidaktikk, internasjonal organisasjon og ledelse, IKT og mobile kommunikasjonssystemer, religion, etikk og samfunn. Det neste vil bli utøvende rytmisk musikk og videre vil man satse på offentlig administrasjon, informasjonssystemer, mekatronikk, pedagogikk og helsefag.

 

Dette er viktig for å styrke det nye universitetet, og man må gis rom for utvikling også av forskerutdanninger på områder som ikke har direkte relevans til Agder-regionen.

Men selvsagt skal man ha forskerutdanning som er interessante i et FoU-samvirke med regionens industri og næringsliv. Viktig for all forskningsaktivitet er at den har nasjonal relevans og internasjonal standard og at den er meritterende for de faglige ansatte.

 

En bør være særlig oppmerksom på viktige næringsområder og industriklynger i Agder som rederivirksomhet, IKT, energi, metallurgi og produsenter av utstyr og systemer for den maritime sektor og oljesektoren. Det er klynger lokalisert langs Sørlandskysten som er internasjonale og blant de ledende i verden. Disse avanserte miljøene er sterkt involvert i forskning og benytter forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt, men de ser det også som ønskelig og svært viktig at det også i deres nærhet er et universitet med forskningskompetanse og relevante utdanninger. Et ønske fra min side vil være at gode krefter på Agder kunne være med å bidra til at man fikk tatt et løft for den teknologiske forskningen.

 

Den nære randsonen er viktig for universitetet. Jeg tenker her på Agderforskning, Sørlandets teknologisenter AS som driver med kommersialisering og bedriftsetablering basert på nye ideer, og Agders kunnskapsparker og næringshager.

Viktig er selvsagt også godt samarbeid med Sørlandets sykehus, Agder IKT-Senter og NODE-prosjektet som er fora for viktige klynger.

 

Når det gjelder etter- og videreutdanning, bør institusjonen ta et helt klart regionalt ansvar. I USA har ofte et universitet et nært og faglig involvert forhold til de videregående skolene i sitt hjemmeområde. Det er kanskje en ide som det nye universitetet kunne utvikle.

 

Gjensidig forståelse

 

Det er mange muligheter for samhandling med Sørlandsregionen: Med næringslivet, med industrien, med offentlig forvalting og med kultursektoren. Men slik samhandling må baseres på en gjensidig respekt for hverandres egenart. Og det må også være forståelse for nødvendige prioriteringer som ikke direkte kan vise til regional uttelling.

 

Selv om det regionale forventingspresset er stort, må Agder universitet først og fremst prioritere innsats slik at man bygger opp akademisk anerkjennelse og samtidig er i stand til å yte det fellesskapet setter som mål for institusjonen.

Samfunnsoppdraget er å binde sammen undervisning med forskning og i det ligger det en viktig ”nytte” enten det beskrives som menneskelig dannelse eller som bidrag til samfunnets velferd. Helt sentralt står oppgaven med å utdanne selvstendig tenkende mennesker som er i stand til å tilegne seg ny kunnskap og fordomsfritt møte nye forhold og forestillinger.

Det å arbeide for å bli et meget anerkjent og sterkt universitet, er den største tjeneste Agder universitet kan gjøre landsdelen.