Hæren på Agder etter 1628

av Børre R. Gundersen


	HÆREN PÅ AGDER I NYERE TID ( ETTER 1628)
	Forhistorie: Militære mobiliseringsavdelinger på AGDER har eksistert siden leidangen med skipreider ble innført under kong HÅKON den Gode (Adelsteinsfostre) ca 960. ( Muligens noe senere på Agder) Ordningen ble under kong HÅKON VI ca 1360 forsøkt tilpasset bedre landkrigens krav.Leidangsordningen forfalt under Norges nedgangstid og Svartedauden. Kong CHRISTIAN 3 prøvde 1557 å bruke den til å bygge en leidangsflåte. Under SYVÅRSKRIGEN 1563 - 1570 ble avdelinger satt opp og skulle angripe inn i SVERIGE, men resultatet var heller mislykket.

	Kong CHRISTIAN 4 forsøkte også å bruke bondeoppsetninger mot SVERIGE under KALMARKRIGEN 1611 - 1613, men med slett resultat.(Enkelte bygdebøker gir opplysninger om soldater som var med i Lystleiren ved Svinesund og også om rettssaker mot de som rømte: (S d) Festningene er eldre enn nyetableringen av den nye norske Hær i 1628. De blir behandlet under ARTILLERIET (Sd)
	KRIGSORDINANTSEN av 18 JANUAR 1628 fastsatt av kong CHRISTIAN 4 etter flere utredninger og forslag etablerte den norske Hær,
	Vi fikk en egen norsk vernepliktshær, mens Flåten var dansk, riktignok med sterke norske innslag. (S d) På Agder ble AGDESIDEN FÄHNLEIN etablert med 393 knegter (Soldater), ug skulle ha en kaptein, en løytnant, to sersjanter, fire korporaler, en piper, en tambur og en profoss. Lensherren var sjef. Ordningen forutsatte årlige øvelser, men det ble snart vanskelig med penger og ordningen forfalt, men grunnlaget ble beholdt.Utskrivingen baserte seg på soldatlegder. En legd kunne bestå av fire fullgårder, åtte halgårder eller 16 ødegårder, eller en kombinasjon som utgjorde samme gårdsstørrelse. En legd skulle stille og holde en soldat.

	SIRDALSAAEN dannet grensen mellom STAVANGERSKE og AGDESIDEN FÄHNLEIN´s utskrivingsdistrikter.Uniformer i vår oppfattelse av begrepet synes ikkeå ha vært brukt.Halvparten av knegtene skulle ha muskett med flintlås, resten 8 alen lange spyd «PIKE» eller hellebard og sverd.

	Billedet skal fremstille Lensherre PALLE BØRGESEN ROSENKRANTZ som var sjef for AGDESIDEN FÄHNLEIN 10 apr 1631 - 16 okt 1641. Se bl a: G A Ersland og T H Holm, Norsk Forsvarshistoreie Bd 1. 2000. B R Gundersen, Fotfolket fra Agder. 1998
	PERIODEN 1641 - 1662 Forfallet i Hæren ble stanset da kong CHRISTIAN 4 stadfestet en betenkning om Norges forsvar den 19 september 1641.AGDER og ROGALAND ble slått sammen til et regiment som skulle ha fem kompanier med 931 mann, Dette ble aldri gjennomført. Navnet varierer, men i en periode ble STAVANGERSKE REGIMENT brukt.. 1 oktober 1645 ble styrken omorganisert til STAVANGERSKE ESQUADRON som skulle ha fire kompanier. Eskadronen ble lagt ned 1 sept 1647. Ingen av avdelingene nådde den forutsatte styrke.
	UTSKRIVINGSDISTRIKTET 1641 - 1647 Sjølegdene skrev ut til FLÅTEN ( Søetaten) . Utskriving til HÆREN ble i 1644 skjerpet noe..Etter at STAVANGERSKE ESQUADRON var lagt ned i 1647 ser det i noen år ut til at all utskriving fra Agder og Rogaland skulle gå til FLÅTEN.Fra 1653 og noen år fremover ble imidlertid likevel noen offiserer ansatt av kongen for å eksersere unge karle fra LISTER LEN og NEDENES LEN.
	HANNIBALSFEIDEN 1643 - 1645 STAVANGERSKE REGIMENT deltok ikke i HANNIBALSFEIDEN som egen avdeling, men stillet tropper vesentlig til TUNSBERGSKE REGIMENT.Krigen endte med fredsavtalen i BRØMSEBRO 13 august 1645. som førte til at Danmark Norge måtte avstå store landarealer til Sverige. .(S d)

	OMTRENTLIGE UTSKRIVINGSOMRÅDER FRA 1657/ 58 GRØNT VESTERLENSKE REGIMENT 1658 - 1662RØDT DALE REGIMENT 1658 - 1660BLÅTT SMAALENSKE REGIMENT 1657 - 1660 Hovedtyngden av regimentet kom fra Smaalenene (Østfold) Se bl a: G A Ersland og T H Holm, Norsk Forsvarshistoreie Bd 1. 2000 B R Gundersen, Fotfolket fra Agder. 1998 P Marki, Rogaland infanteriregiment nr 8 1628 - 1955 Fra Fähnlein til «IR ÅTTA». 2001 T H Oppegård, Østfold Regiment. 1996 J T Schjølberg , Telemark infanteriregiment nr 3. 1988

Publisert av Olav B. Skaar <olav.b.skaarSPAMFILTER@hia.no> 06.05.2007

Del/Tips: