Seminaret på Holt

Den første faste lærerutdanningen i Norge ble etablert i Trondenes (i nåværende Harstad kommune) i 1826, etter et vedtak i Stortinget 5 år før. Med den nye loven om Almueskolevæsenet paa Landet fra 1827 ble det stilt klarere krav til innhold og drift av allmennskolene. Loven stilte også krav om at det i stiftsstedene eller på andre passende steder skulle opprettes læreanstalter

hvor der gives dem, der attraae at ansættes til kirkesangere ved hovedkirker og lærere ved faste skoler en til deres bestemmelse passende dannelse.

I løpet av 1830-tallet ble det etablert lærerseminarer i alle stiftene i Norge. Asker ble etablert i 1834, Klæbu og Stord i 1838, og Holt 1839. Holt var altså lærerseminar for Kristiansands stift, som dekket nåværende Rogaland og Agder, og Øvre Telemark.

Når seminaret for Kristiansands stift ble lagt til Holt har det, ifølge tidligere rektor ved lærerskolen, Olaf Jansen, som skrev lærerskolens 100 års historie, to hovedgrunner. Stiftsdireksjonen ønsker seminaret lagt til Øyestad, enten gården Nersten eller et hus i Vrengen. Departementet tok saken alvorlig, og sendte ekspedisjonssekretær Honoratus Bonnevie på besøk til Øyestad sommeren 1838. Han konkluderte med at det ved Nersten ville bli vanskelig å få en øvingsskole, og også vanskelig å finne en familieleilighet. Ellers bemerket han at Nersten lå i et strøk med mye ferdsel og trafikk, like i nærheten av et gjestgiveri og en landhandel, ”fra hvilke begge Brændeviin udskjænkes”. Vrengen kunne passe bedre, men stedet ligger ”nær den blomstrende kjøbstad Arendal, og man har nu engang adopteret det Princip at anlægge Seminarierne nogenlunde fjernede fra Byernes Tummel”.

Holt kirke, prestegården og allmuestuen, 1840, malt av Knud Geelmuyden Bull. (Fra agderkultur.no, tekst Randi Stensby, avfotografering: Torvald Slettebø)

Jansen mener at det kan godt være at Vrengen hadde blitt valgt dersom ikke ekspedisjonssekretæren hadde blitt oppmerksom på en annen plass med flere fordeler, nemlig Holt prestegård:

• Holt ligger ”i en passende afstand fra den belivede byverden, og i en egn, hvor der er al grund til at antage at alumnerne (d.e. elevene/studentene) ikke skulde være udsatte for fristelser.
• Nabolaget til Nes jernverk ble ansett som fordelaktig, både for lærere og elever.
• Seminaret kan settes raskt i gang, med små ombyggingsomkostninger.
• Holt har en fast skole som kan tjene som øvingsskole.
• Sokneprest Andreas Faye antas å være en mann som er særlig skikket til å forstå skolen og til å være lærer i religion. Og Faye hadde sagt seg villig.

Lærerseminaret for Kristiansands stift ble på Holt til 1877. Da hadde det lenge, fra begynnelsen av 1860-tallet, vært en diskusjon om å flytte seminaret. Med større søking til seminaret ble det etter hvert vanskelig å finne undervisningsrom, øvingsskoler og bosteder for seminarelevene. Stortinget vedtok allikevel så sent som i 1874 utbygging av ny bygning for seminaret på Holt. Stortingsrepresentantene Even Rejerson fra Holum, Hans Braadland fra Sør-Audnedal og Gabriel O Ueland fra Heskestad i Rogaland hadde satt fram motforslag om å flytte seminaret ”til et mer bekvemt sted i nærheden af Christianssand”, men fikk bare liten tilslutning. Byggmester Femerling i Arendal skulle reise det nye bygget for 9000 spesiedaler. Men da han skulle starte høsten 1874 erklærte han at bygningene nå ville koste 12.750 spesiedaler, fordi materialer og arbeidslønn hadde steget så mye. Departementet stoppet da arbeidet, og la saken fram for Stortinget på nytt i 1875. Søren Jaabæk, Even Rejerson og Simon Holmesland (alle fra Holum) fremmet forslag om å utsette byggearbeidene og undersøke spørsmålet om en flytting til Kristiansands omegn. 5. mai 1875 vedtok Stortinget med 65 mot 42 stemmer, da etter forslag fra representanten fra Flekkefjord, førstelærer Elias Didrichsen, å utsette byggearbeidene på Holt, og undersøke nærmere om seminaret kan flyttes til Kristiansands omegn, ”navnlig til Søgne eller Tvedts præstegjeld”.

Departementets undersøkelser konkluderte med at seminaret på Holt burde flyttes til det nedlagte tukthuset i Kristiansand, eventuelt til nye bygninger på Lund (som da var en del av Oddernes kommune). Stortinget vedtok 30. mai 1876 med 92 mot 16 stemmer å overlate tukthusbygningen med grunn og hage til Kristiansand stiftseminar, og bevilget vel 4000 spesiedaler til ominnredning og flytting. Ett år etter, 16. august 1877, flyttet seminaret inn i de ominnredede tukthusbygningene på hjørnet Elvegaten/Tollbodgaten (der Kvadraturen videregående skole nå ligger) i Kristiansand. 80 år senere flyttet lærerskolen til Lund.

Seminaret på Holt var en mannsskole. Først i 1869 fikk kvinner tillatelse til å undervise i allmueskolen, først bare på de laveste trinn og i pikeklasser. Kvinner måtte fra 1872 gjennomføre en egen lærerinneprøve, en høyere og en lavere, der den høyere omtrent tilsvarte nivået ved avgangsprøven ved seminarene. Men kvinnene fikk ikke adgang til seminarene, de måtte skaffe seg utdanningen på egen hånd. Ofte var de derfor fra mer velstående familier, i stor utstrekning embetsmannsdøtre. De hadde altså en annen sosial og kulturell bakgrunn enn lærerne, og det er blitt hevdet at de derfor ofte sto over dem med hensyn til utdanning og dyktighet. Først med den nye skoleloven i 1890 ble seminarene åpnet både for kvinner og menn.

Del/Tips: