Statsviterkonferansen i gang

Statsviterkonferansen består for det meste av workshops, der deltakerne legger fram papers til diskusjon. Det er faktisk en forutsetning for påmelding at deltakerne legger fram et paper - og dermed blir gruppene nødvendigvis en møteplass der alle bidrar også i diskusjonene etter hvert som paperne blir presentert.

Når det også er to offisielle middager, blir det romslig tid til mer ufprmelle diskusjoner mellom forsker-ferskingene og -veteranene, det vil si nettverksbygging i stor stil. I tillegg til faglig oppdatering, naturligvis.

Fag i endring

Dekan ved UiAs Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, Jon P. Knudsen, innledet velkomsttalen med å slå fast at det norske statsvitermiljøet står faglig sterkt i Norden, slik det har gjort i lang tid. Men han bekymrer seg samtidig over at det er liten utveksling mellom de utøvende byråkratene i samfunnslivet og forskningsmiljøene her i landet.

- Både samfunnet og faget er i endring. Vi ser en overgang der det nasjonale nivået blir erstattet av to andre nivåer - det internasjonale og det regionale, sier Knudsen.

Dekanen ser for seg en nødvendig utvikling i samfunnsvitenskapene som en konsekvens av dette. Forskningen må ha mer levende kontakt med det praktiske feltet innen politikk og samfunnsliv.

- Forskerne må stå i direkte kontakt med samfunnslivet, vi må for en hver pris unngå et akademisk vakuum. De samfunnsvitenskapelige forskerne trenger en måte å kommunisere med samfunnet rundt, sier dekanen.

For lite forskerflyt

Det norske miljøet skiller seg fra sine nordiske kolleger ved at det er få overganger fra forskning til byråkrati i Norge, i motsetning til i Sverige og Danmark. I nabolandene er det fin flyt mellom spesielt departementene - men også andre deler av offentlig og privat sektor - og forskningsinstitusjonene.

- Naboene våre har en tettere kobling mellom statsvitenskapelig forskning og operative forvaltningsnivåer. Det er vanligere med forskerbakgrunn i byråkratiet, og lite gjensidig utveksling. Det gjelder ikke bare i det offentlige: Jeg selv var den første redaktøren med doktorgrad i norske medier, sier Jon P. Knudsen - med fortid som politisk redaktør i Fædrelandsvennen.

Siden Knudsen gikk tilbake til forskningen har ikke forskerne akkurat strømmet til mediene. Ikke blir de invitert heller, snarere er det vel færre med akademisk bakgrunn i norske medier nå enn tidligere, selv om flere har journalistutdanning og utdanningsnivået generelt trolig er økt. Slik er det i mange bransjer.

- Problemet - og utfordringen - er at noe av dynamikken i å bruke samfunnsvitenskapelig forskning aktivt i samfunnslivet mangler, sier Jon P. Knudsen.

Program med oversikt over papers finner du her:

Kommentarer