Lærer mer i eget tempo

- Tilbakemeldingene så langt har vært meget positive. Men jeg må understreke at eksamen i mai-juni er den virkelige testen. Studentenes karakterer vil vise om det nye undervisningsopplegget virkelig har noe for seg.

Det forteller førstelektor Hallgeir Nilsen ved Institutt for informasjonssystemer, som sammen med kollega Even Åby Larsen har utviklet et nytt, skreddersydd pedagogisk opplegg for kurset ”IS-102 Metodisk programmering”, som de underviser i.

Basert på moduler

Kurset, som er utviklet med støtte fra universitetets læringsutviklingsprosjekt LA2020, tilbys første årsstudenter på bachelorstudiet IT og informasjonssystemer i Kristiansand. Det er på 10 studiepoeng, og det går hver vår – i år altså med en ny vri på undervisningen.

- Hovedtanken bak opplegget ”Eget tempo” er at alle skal lære mer og at alle skal arbeide med utfordringer som det er realistisk for den enkelte å mestre og forstå, og på den måten utvide sine kunnskaper. Modulinndelingen gjør at ingen går videre uten først å beherske modulen foran, sier Hallgeir Nilsen. Læring foregår best ved en viss avstand mellom det kjente og det ukjente. Ikke for lite, da blir det kjedelig og ingen utfordring, og ikke for stor, da blir det uoverstigelig, og vi vil ikke engang prøve.

Tror flere vil bli bedre

Førstelektoren forteller at ideen til det nye opplegget har sin rot i fagets egenart, studentenes forkunnskaper, og karakterene kandidatene har fått tidligere – kombinert med et ønske om å tilpasse undervisningen mest mulig til den enkelte student.

- Tidligere år har kurset vært kjørt mer tradisjonelt, med ukentlige forelesninger og mye arbeid på datalab. Det vil si at studentene løser oppgaver når de sitter ved en datamaskin. Det vi har gjort, er altså å dele kurset inn i moduler, 15 i alt for dette kurset, slik at studentene i stor grad selv kan bestemme sin progresjon.

Lærer i eget tempo

Kjernen i opplegget er at en student må ”bestå” en modul for å gå videre til neste. Det vil si at faglærer eller hjelpelærer må gå god for at studenten har arbeidet med innholdet i den aktuelle modulen.

- På den måten oppnår vi to ting: Det ene er at undervisningen ikke går for fort for studenten – den går i studentens eget tempo. Det andre er at vi forsikrer oss om at studenten faktisk behersker grunnlaget for det videre arbeidet som foregår i neste modul. Vi unngår med andre ord ”huller” i kunnskapsprogresjonen.

Gir studentene mestringstro

Metoden tar også inn over seg to syn som er viktige premisser for all læring. Det ene er en erkjennelse av at mennesker lærer i ulikt tempo. Det andre er at det å dele kurset inn i ulike ”delmål”, styrker en studentenes mestringsstro; at det de holder på med er noe de kan lære og få til.

- Med denne metoden vil det være som tidligere på ett område: Ikke alle studenter vil rekke gjennom hele pensumet før eksamen – og få karakterer deretter. Men vi forsikrer oss i alle fall om at de forstår alt de rekker over, sier Hallgeir Nilsen.

Bipolar studentmasse

Selve ideen til modul-opplegget fikk de to kursutviklerne da de i fjor var i England og møtte forfatterne av læreboken i kurset, David J. Barnes & Michael Kölling ved University of Kent at Cantebury.

- Universiteter i alle land opplever at karakterene i programmeringsfag ikke følger den normale kurven, men en del gode karakterer, mange på midten, og så noen dårligere. I programmering er det endel gode karakterer, færre midt på, og flere med dårligere karakter. Dette skyldes at programmering, mer enn andre fag, har såkalt “sterk binding” mellom de ulike modulene som skal læres. Dette betyr at dersom en student ikke har fått med seg en grunnleggende modul er det svært vanskelig å gå videre til neste tema som skal lærers, forteller Nilsen.

I tillegg er det slik at studier innen IT og IS i Norge har forholdsvis flere studenter med svakere karakterer fra videregående. Utfordringen innen undervisning i grunnleggende programmering er derfor å lage et undervisningsopplegg som opprettholder interessen blant studentene.

- Modulopplegget og kravet om å forstå en modul før neste påbegynnes, har løst dette for oss et stykke på vei. Det gir oss en mulighet til å tilpasse undervisningen til den enkelte, der alle får utfordringer på sitt nivå, samtidig som de kan arbeide med faget i sitt eget tempo via overkommelige arbeidsbolker, sier han.

70 prosent tror de vil lære mer

Hallgeir Nilsen understreker at det er alt for tidlig å trekke noen endelige konklusjoner om den nye læringsmetoden faktisk gir utteling for programmeringsstudentene. Men en undersøkelse medio mars viser at 70 prosent av de som tar kurset mener de lærer mer ved denne læringsmetoden, enn de ville gjort ved en mer ”tradisjonell” metode.

- Og det synes vi selvsagt er veldig positivt. Håpet er som sagt at dette vil hjelpe alle til å lære mer, ved at alle har fått arbeide med utfordringer de kan mestre, både de som har arbeidet seg gjennom alle 15 modulene, og de som har tatt de første 8. På karakterene til våren håper vi at vi derfor å se færre E-er og D-er og flere C-er og bedre. Kanskje går også strykprosenten, som vanligvis er på mellom 15 og 20 prosent, ned.

Kommentarer