Med IKT inn i folketroa

Overordnede faglige problemstillinger

Hvordan bruke IKT som bildeskapende verktøy på en meningsfull måte ut ifra faglig begrunnelser?

- Få erfaring med og utvikle gode måter å arbeide med digital verktøy på i kunst og håndverksfaget

Hvordan stimulere forestillingsevne og fantasi gjennom arbeid med bilder inspirert av folketro og eventyr?

- Få erfaring med hvordan arbeid med blandingsteknikk kan være en god måte å arbeide med forestillingsbilder på.

Om forestillingsbilder:

Med forestillingsbilder menes det i denne sammenheng de bilder man ser for seg når man lever seg inn i en fortelling.

Bildene må ses på som et produkt av de impulser fortellingen gir, egne erfaringer og egen fantasi.

Forestillingsbildene kan ses på som personlige og unike illustrasjoner til en fortellingen.

I en kunst og håndverksfaglig sammenheng vil arbeid med forestillingsbilder handle om:

berikede og utvikle våre indre bildene gjennom å gi dem et synlig uttrykk

å utforske og utvikle vår fantasi og evne til å fabulere

å finne og utvikle et personlige bildeuttrykk og formspråk

å synliggjøre våre indre bilder for andre

Om bruk av folketro og eventyr til å lage forestillingsbilder.

Folketroens forestillinger om de underjordiske forteller om en parallellverden til vår egen, som er befolket av forskjellige vetter. Noen ganske lik oss, andre mer fantastiske og underlige.

Vettene besitter evner og egenskaper som vi mennesker ikke har og holder til inne i berget eller under jorda. Eventyr, sagn og fortellinger ligger ofte tett opp til hverandre i beskrivelse av disse vettene, der særlig trollet er fremtredende. Hulderfolket og tussefolket bor tettere opp til menneskene og inngår derfor oftere i de folkelige fortellingene.

I forhold til å generere forestillingsbilder, representerer fortellingene om de underjordiske et spennende utgangspunkt nettopp ved at de ”lever” i grenselandet mellom det vi må forstå med fantasien og det vi kan forstå ut ifra vår egen erfaringsverden.

Om bruk av fortelling i arbeid med forestillingsbilder.

Gjennom fortelling generes bilder hos lytteren. Høytlesing fra bøker representerer en mer passiv mottakersituasjon, der lytteren ikke influerer på historien. Den muntlige fortellingen er mer dynamisk og fortelleren lar seg inspirere og påvirke av responsen hos tilhørerne.

For å stimulerer til forestillingsbilder er målet å skape innlevelse og delaktighet i fortellingen som skal illustreres, og dette får betydning for måten vi forteller på:

Samdiktning med en forteller som lar tilhørerne komme med innspill til hvordan historien utvikler seg.

Kollektivfortellinger der alle er med å dikte fortellinger ut ifra et gitt utgangspunkt.

Dungeons & Dragons eller rollespill, der fortelleren formidler til deltakerne hva de ser og sanser, og deltakerne forteller hva de vil gjøre ut ifra dette. Fortelleren må deretter gi en respons på deltakernes innspill.

Storyline hvor et faglig tema danner utgangspunkt for en fortelling som igjen igangsetter aktiviteter med elevene.

Hvis målet er innlevelse i fortellingen, kan historien legges til nåtid og tilhørerne kan diktes inn som deltakere i selve fortellingen.

Om bruk av IKT i forhold til å lage forestillingsbilder:

En utfordring i forhold til å lage forestillingsbilder er at resultatet og kvaliteten til bildene ofte henger sammen med tegne- og maleferdighetene til den enkelte.

Ved bruk av Photoshop flyttes fokus fra tegne og maletekniske utfordringene til behersking av programvare. Den bildemessige utfordring flyttes fra å skape innholdet ved hjelp av strek og malestrøk til å kunne implantere og manipulere fotoelementer.

Digital bildeskaping gir en annen arbeidsprosess enn tradisjonell bildeskaping. Dette gjelder i forhold til å prøve ut ideer, endre på formmessige og bildemessige aspekter ved bildet og ved mulighetene til å prøve ut forskjellige formater og utsnitt.

Mens man i tradisjonell bildeskaping arbeider linjert, kan man ved en digital arbeidprosess arbeide på mange plan og faser av bildeskapingen parallelt og hoppe frem og tilbake i prosessen. Man kan ”nullstille” deler av bildet for så å bygge dette opp igjen mens man lar andre deler forbli uendret. (Krever at man arbeider med elementene i forskjellige lag og at bildemessige justeringer legges inn på justeringslag).

Om bruk av foto i arbeid med forestillingsbilder.

Bruk av foto tar vekk behovet for å kunne tegne eller male de enkelte bildeelementene. Ved å arbeide i Photoshop trenger ikke fotoene vi bruker være helhetlige bilder i seg selv, fordi vi kun trenger å trekke ut den delen av bildet som skal overføres til forestillingsbildet. Arbeidsmåten fungerer som klipp og lim på ark, bare at i photoshop har man mulighet til å tilpasse elementenes størrelse og bildemessige kvaliteter i forhold til hverandre. Dette er så langt et spørsmål om arbeidsmetode og IKTkompetanse, men denne arbeidsformen reiser også et annet viktig spørsmål:

Hvor skal man hente fotografiene i fra?

Det finnes to muligheter som gir forskjellige faglige utfordringer og erfaringer:

Ta utgangspunkt i bilder andre har tatt. Bildene kan finnes på internett eller andre tilgjengelige bildedatabaser.

Ta utgangspunkt i egne bilder.

Ved å ta utgangspunkt i egne bilder, må man selv ut å lete etter motivet, velge utsnitt og perspektiv. Dette handler om persepsjon, det å ta i bruk sansene og være var for estetiske dimensjoner i det bildemotivet vi leter etter. Dette har vært og er et sentralt aspekt ved kunst og håndverksfaget.

Ved å ta utgangspunkt i andres bilder, mister man persepsjonsprosessen og det personlige forholdet til bildmotivet, og sitter kun igjen med erfaringer knyttet til manipulasjonen.

Bildemanipulasjonen er en del av begge utgangspunktene, og handler om å forandre og bearbeide bildene slik at de får det uttrykk og innhold som man ønsker i forhold til forestillingsbildet. I denne prosessen får man trent på bruk av estetiske virkemidler og evnen til å se disse i forhold til bildets helhet og bildets formuttrykk.

Om å arbeide med blandingsteknikk i arbeid med forestillingsbilder.

Med blandingsteknikk menes i denne sammenheng å lage bildet i photoshop for deretter å arbeide videre på bildet med maling. Det digitale bildet er overført til lerret eller plate.

Dette reiser to faglige problemstillinger:

Vil det å blande to teknikker og uttrykksformer gi noe mer til bildets uttrykk enn det vi kunne få til ved å bruke dem hver for seg?

Vil det å kombinere disse to teknikkene ivareta en bedre skapende prosess og et ”bedre” bilde, enn ved å arbeide bare på den ene eller den andre måten?

Følgende aspekter kan fremheves i et forsøk på å finne svar på dette:

Kunst og håndverksfaget har hatt et fokus på å lære det håndverksmessige som en forutsetning for i det hele tatt å klare å uttrykke seg. Viktige aspekter har vært å kjenne materialene vi arbeider med og utnytte deres estetiske kvaliteter, samt beherske og utnytte forskjellige tegne og maleteknikker. Ved å bruke blandingsteknikk ivaretar vi det å arbeide i materialet gjennom konkret bearbeiding.

Å arbeide digitalt gir lite rom for den ”personlige streken” og et personlig formuttrykk. Gjennom å male på bildene kan den enkelte gi bildene et personlig estetisk ”fingeravtrykk”.

Å arbeide digitalt er på mange måter å arbeide uten fysiske grenser, i det øyeblikket bildet er overført til et lerret har det blitt til noe vi kan forholde oss til fysisk.

Å arbeide digitalt blir å forholde seg til et bilde som alltid kan bli noe annet og egentlig aldri når et endepunkt. Ved å male på et bilde blir det et varig og unikt uttrykk for det det ble!

Å arbeide digitalt er å arbeide på en flyktig måte. Ting kan ta tid, men det er alltid en kjapp måte å endre alt på. Ved å male på et bilde, går arbeidsprosessen over i ”langsom” tid. Arbeidet tar den tid det tar. Endringene tilføres, vurderes og justeres i det tempo som man fysisk arbeider i.

Å arbeide digitalt eller ikke, vil for mange være et spørsmål om hva man er fortrolig med. Noen er ”digitalisert” og forholder seg til det digitale bildet slik andre forholder seg til et maleri. Disse vil kanskje ikke se nødvendigheten av å male fysisk på bildet, så lenge man kan etterligne maleteknikkene digitalt. Andre føler at maling gir dem kontroll på uttrykk og virkemidler. Ved å bruke blandingsteknikk kan man tilpasse ”blandingsforholdet” etter hvordan man jobber best, og samtidig bli utfordret og utvikle kompetanse innen begge uttrykksformer.

Tor Jarle Wergeland

Del/Tips: