- Studier
- Studietilbud
- Musikkopptaket
- Booking K-bygget
- Forskning
- Doktorgradsutdanning
- Internasjonalt samarbeid
- Eksterne aktiviteter
- Etter- og videreutdanning
- Institutt for musikk
- Institutt for visuelle og sceniske fag
- Kunst og Håndverk
- Drama/Teater
- Om fakultetet
- Ansatte
- Webgalleri
- Teatergalleri
- Unge Musikere
- Nyhetsarkiv
- Nybygget: Sigurd Køhns Hus
FUNKIS FOR FUGLER
- Lagde du fuglekasse på skolen, spør universitetslektor Brynjulv Rosenberg. Han har akkurat vist vei til et byggefelt fullt av luksusboliger for småfugl. Den pussige miniatyrbyen er resultat av en oppgave Rosenberg har gitt til studentene ved årsstudiumet i kunst og håndverk. Brynjulv liker nemlig å bruke noen klassikere fra sløydundervisningen, og utfordre studentene sine til å gi dem en moderne form. Dermed må de forsøke å forene tradisjon og modernitet i et formingsuttrykk.
- Siden trearbeid ligger så dypt i tradisjonen vår, er utfordringen å tilføre noe som hører vår egen tid til, sier han.
TRADISJON OG FORNYELSE.
Å forene tradisjon og modernitet er noe som opptar Rosenberg, og til og med hovedfaget hans handlet i sin tid om dette. Fjorårets studenter fikk i oppgave å lage brødfjøl, men i år var det altså klassikeren fuglekasse som var utfordringen. I oppgaveteksten som lærer Brynjulv hadde pønsket ut stod det ”fuglepaviljong m/ inspirasjon fra funksjonalismen”.
- Alle de store arkitektene har jo bygget sine paviljonger, sier han.
FUNKIS.
Det er ikke tilfeldig at funkisstilen er valgt. Universitetets egne bygninger er resultat av moderne funksjonalisme, med lettmetaller, glass og bjørk. Noen av disse materialene går også igjen i fuglebrettene. Det var nemlig gitt i oppgaven at byggverkene skulle bestå av minst to ulike materialer. Selve veggene var imidlertid holdt i kryssfiner, laget av forskalingslemmer. Et fuglehus må være solid, og tåle vær og vind, men ellers er det mange måter å lage dem på. Brynjulv mener det er viktig å få formgivingen tilbake i sløydfaget.
- jeg vil sette fokus på å formgi snarere enn å lære dem å anvende verktøy og materiale. Før var det mye mer konkrete maler som skulle kopieres, men nå er det mye mer å formgiving som gjelder i læreplanene, sier han.
HØVELEN UT- DRILLEN INN.
Rosenberg mener at ved å la studentene jobbe med verktøy de kjenner, kan han også være med å gi framtidas lærere litt mer selvtillit i kunst og håndverksfaget. Som et ledd i dette hadde Rosenberg lagt opp til at fuglepaviljongene skulle bygges med et verktøy de aller fleste kjenner godt, nemlig den elektriske drillen.
- I dag har de færreste en høvel hjemme, men alle familier har en elektrisk drill, sier han. Med sine rette linjer er funkis-stilen spesielt forenlig med å denne arbeidsmetoden. Brynjulv peker og viser fram hvordan studentene har løst oppgavene og han er veldig fornøyd.
- Studentene møtte oppgaven med respekt og åpenhet, og jeg synes de har gjort en god jobb, avslutter han.
Kristin Øygarden
Se web-galleriet: Fuglepaviljong - Bachelor/Årsenhet høsten 2008



