- Studier
- Studietilbud
- Musikkopptaket
- Booking K-bygget
- Forskning
- Doktorgradsutdanning
- Internasjonalt samarbeid
- Eksterne aktiviteter
- Etter- og videreutdanning
- Institutt for musikk
- Institutt for visuelle og sceniske fag
- Kunst og Håndverk
- Drama/Teater
- Om fakultetet
- Ansatte
- Webgalleri
- Teatergalleri
- Unge Musikere
- Nyhetsarkiv
- Nybygget: Sigurd Køhns Hus
Jon Fosse-sitat ble til forestilling
Hver høst lager 1. årsstudentene på faglærer drama en stor forestilling. Vanligvis stykker av store dramatikere, som Michael Ende og William Shakespear blitt satt opp på scenen. Men i høst ble det altså gjort på en helt annen måte.
KOFFERT.
Den knøttlille teksten er et sitat fra dramatikeren Jon Fosse. Dramalærer Morten Liene synes sitatet var såpass spennende at han mente det var rom for hel forestilling.
- Det ligger noe uventa i teksten, noe som skjer. Dynamikken i den tiltalte meg, sier faglæreren. Den lille teksten fikk han til å tenke på noen konkrete scenarier, der tog, reising og kabaret var sentrale elementer. Den røde tråden var kofferten, og snart fant studentene hver sin som rekvisitt. Disse går igjen med ujevne mellomrom i stykket. Ellers fikk studentene leke og improvisere med de tankene de fikk ut fra dette.
BEVEGELSETEATER.
Morten Liene er utdannet fra den anerkjente bevegelsesteaterskolen Jacques Lecoq i Paris, og er vant til å jobbe uten tekst. I forkant av forestillingsarbeidet har han latt klassen jobbet mye med det som kalles nøytralmasker, som øver opp bevisstheten omkring kroppsspråk og fysisk spill. Når ansiktet er tatt ut av spill er aktørene tvunget til å bruke kroppen, spille mye mer fysisk.
- På en måte er det litt luksus å ha 24 stykker til å levendegjøre egne bilder, sier han.
FRUSTRERENDE OG GØY.
Men utfordrende var det, både for lærer og elever. Studentene Lisbeth Hurvedal og Katrine Kilander forteller om en intens periode.
- Det har vært veldig frustrerende og veldig gøy! Vi trodde hele tiden at vi skulle få en tekst å jobbe med, også fikk vi bare en setning, sukker de to. Etter å ha fått teksten tildelt ble klassen inndelt i grupper hvor de jobbet fram ulike elementer til forestillingen.
Det ferdige arbeidet var en fascinerende lek bestående av sutrekor, hysterisk dans og stillferdig spilledåsemusikk. Foruten lysmannen, var hele klassen på scenen. Ingen hadde hovedrollen, og veldig få hadde replikker. Likevel fungerte det som bare det, og både ungdomsskoleelevene på generalprøven, og de universitetsansatte på premieren gav gode tilbakemeldinger.
SKAPERGLEDE.
Selv om arbeidsmetoden var uvant og krevende, synes studentene det var supert å få skape noe selv. Underveis har Morten Liene og medregissør Lars Arstad gitt veiledning.
- Det er ikke alle ideer som er like bra. Det vi spiller her i dag er helt ulikt det vi begynte med, flirer Kilander.
- Vi har fått beskjed om at alt er lov i kunst, derfor har vi prøvd ut det, sier Hurvedal.
Det jentene liker godt med denne måten å jobbe på, er blant annet at hver enkelt gjennomkjøring blir ulik. Når det ikke er noen tekst som setter begrensninger er det ingenting som er feil, bare ulike nyanser. Det er ingen i publikum som vet hvordan det skal være.
- Og hvis det forandrer seg er det som regel til det bedre, slår Lisbeth fast.
KRISTIN ØYGARDEN
kristin@uia.no



