- Studier
- Konferanser, kurs og seminarer 2013
- Konferanser, kurs og seminarer 2014
- Etter- og videreutdanning
- Forskning
- Nettverk og sentre
- Internasjonalt
- Fremmedspråk og oversetting
- Nordisk og mediefag
- Pedagogikk
- Religion, filosofi og historie
- Koordinatorer
- Forskning
- Doktorgradsutdanning
- Om fakultetet
- Ansatte
- Aktueltarkiv
Kult-P.9.1
(Hovedprosjekt Kult-P.9: Regional mediehistorie)
Navn, institusjon Alf Kjetil Igland, Bjørg Seland, Universitetet i Agder (UiA
Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet
De første publikasjoner som ligner moderne aviser kom de siste tiår av 1700-tallet. Det dreier seg om enkle annonse- og nyhetsblad som gjerne gikk under navn av Adressetidende eller lignende. Vi kjenner slike publikasjoner utgitt i Arendal (1769-72) og Kristianssand (1780-88 og 1790-38). Fra 1830-tallet og utover ser vi en utvikling mot en mer moderne avistype. I løpet av perioden ca. 1840-1870 ble det etablert lokale aviser i alle byene på Agder.
Delprosjekter kan konsentreres om en enkelt avis, eventuelt om to eller flere aviser som studeres i komparativt perspektiv. Med referanse til generell historisk utvikling kan periodisering deles i fasene ca 1840-1870, ca. 1870-1900, ca.1900-1940. 1940-45, 1945-1970. Prosjektet kan eventuelt utvides til å dekke seinere tids utvikling.
Forskningsstatus
Et firebindsverk som skal dekke norsk presses historie 1763- 2010 er planlagt utgitt 2010 (http://www.pressehistorisk.no), bl. a. med oversiktshistorie for 350 aviser. Ingen faglig systematiske undersøkelser kjent fra Agder-regionen, men en del stoff å hente i populær-faglige framstillinger av lokal mediehistorie.
Problemstilling, tema og tilnærmingsmåter
Et hovedsiktemål er å få fram vekselspillet mellom medium og samfunn. Følgende oversikt er ment som forslag til aktuelle delspørsmål:
- Hvem står bak initiativ og drift av avisene, hvordan preger eieren avisens innhold og form?
- Redaktørenes rolle – deres maktpotensiale som meningsbyggere
- Avisens ideologiske hjemstavn, kulturelt eller partipolitisk – i hvilken grad og på hvilke måter legges føringer på nyhetsbilde og stoffutforming?
- Hvem henvender de ulike avisene seg til, hvem slipper en fram, hvilke sider ved samfunnslivet vies interesse – slik dette kan avleses gjennom stoffets tema og form, journalistenes bakgrunn, holdninger og preferanser, sett i forhold til f.eks
- bygd / by, kyst / innland, Aust- og Vest-Agder, menn / kvinner
- ulike sosialgrupper, aldersgrupper, yrkesgrupper
- miljø med ulik ideologisk forankring (religiøst, politisk)
- næringslivet i landsdelen, framvoksende turisme
- språklinje (dialektbruk, de to offentlige målformene)
- Kontakt med lesere - initiativ fra avisene / initiativ fra lesergrupper
- Forhold lokale / regionale aviser imellom – (Etterkrigstida:) Hvorfor ble Agderposten og Fædrelandsvennen vinnere blant konkurrerende lokalaviser i henholdsvis Arendal og Kristiansand?
- Forhold til riksdekkende medier
- Behandling av kontroversielle spørsmål i tida
Kilder
Oversiktsinformasjon: Høeg, Tom Arbo (red.) Norske aviser 1763-1969. En bibliografi.
(Universitetsbiblioteket i Oslo 1973-74, E-bok 2002)
Lokale aviser, årganger og institusjonelle arkiv
Muntlige kilder (for nyere tid): medienes journalister / andre medarbeidere, lesere
Omfang, organisering og mulige samarbeidspartnere
Undersøkelsen kan anlegges mer eller mindre bredt. Det vil være aktuelt å utforme delundersøkelser ut fra både tidsmessige og geografiske avgrensninger. Mulige samarbeidspartnere: Lokale aviser / journalister, Institutt for nordisk og mediefag ved UiA, Mediehøgskolen Gimlekollen.
Formidling
Monografier, faglige artikler, populærfaglig formidling.
Oversikt
Hovedprosjekt
Kult-P.9:
Regional mediehistorie



