Kult-P.5

Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet
I tidlig nytid ble den framvoksende statsmakten stadig mer merkbar i lokalsamfunnene på Agder, som i landet for øvrig. Økte skatter, endring av lovverk og rettsvesen samt en profesjonalisering av embetsverket skapte nye utfordringer for egdene. I dette prosjektet vil vi med utgangspunkt i rettsvesenet se på brytning mellom gamle, nedarvede normer og rettsoppfatninger på den ene siden og en gradvis adapsjon av nye impulser på den andre. En slik brytning mellom statsmakt og befolkning kan også studeres i lys av teorier om allmenne europeiske siviliserings- og disiplineringsprosesser der folk gradvis internaliserte et mer selvkontrollerende og mindre følelses- og impulsstyrt atferdsmønster.

Agder hadde økonomiske, sosiale og demografiske særtrekk i perioden. Selveierandelen var landets høyeste, mens den sosiale lagdelingen var liten. Byer og sentralmaktinstitusjoner ble sent etablert. Men det var forskjeller mellom kystbefolkningen eksponert for impulser utenfra og en mer isolert innlandsbefolkning, til dels også mellom yrkesdifferensierte tettsteder ved elveutløpene og agrar- og skogbruksbaserte bygder. De regionale særtrekkene kan ha vært med på å påvirke forholdet til statsmakt, lovbrudd og konflikthåndtering og reiser flere problemstillinger.

Prosjektområdet favner vidt og innbyr til mange delemner. Vi vet en del om lovbrudds-mønsteret på 1600-tallet, men lite om hvordan det utviklet seg på 1700-tallet. Tinget som institusjon endret karakter, men disse endringene er fremdeles for lite undersøkt for landsdelen sett under ett. Nærmere studier av innbyggernes forhold til og bruk av tinget vil være viktig for å forstå allmenne utviklingstrekk i perioden. Konflikthåndtering kan omfatte både sivile konflikter og de som angikk forholdet til statsmakten.

Problemstilling, tema og tilnærmingsmåter
Prosjektområdets hovedproblemstilling er: Hvilke endringer skjedde i lovbruddsmønsteret og konflikthåndteringen på Agder i tidlig nytid, og hvordan skal man forklare endringene? En rekke delspørsmål kan være aktuelle. Passer endringene inn i teoriene om en siviliserings- og disiplineringsprosess? Hvor viktig var bruken av tinget for statsmakten og befolkningen i perioden? Hva kan spores av bondekommunal interaksjon? Hvordan utviklet lagrettemanns­ombudet seg? Hvordan var lovforståelsen? Hvordan ble forlikskommisjonene tatt i bruk, og hvilke konsekvenser fikk det for bruken av tinget? I hvilken grad og i hvilke saker brukte man supplikkinstitusjonen, og hva ble utfallet? Var utviklingen lik for hele Agder, og hvordan kan man evt. forklare regionale forskjeller? Hvordan passer utviklingen på Agder inn i mønsteret for resten av landet, og hva kan være forklaringen på evt. forskjeller?

Forskningsstatus
Emnet har tidligere vært behandlet i noen få vitenskapelige arbeider, men disse behandler bare enkelte, avgrensede sider. Lobruddsutviklingen er grundigst undersøkt for 1600-tallet. 1700-tallet er vesentlig dårligere undersøkt, selv om det da er bedre kildedekning.

I Kniven, ølet og æren (1990) behandler Jørn Sandnes lovbruddsutviklingen i hele landet på 1500- og 1600-tallet. I fremstillingen sammenlignes utviklingen i forskjellige deler av landet. Sandnes mener innlandsbygdene på Agder inngikk i et voldsbelte som strakte seg via øvre Telemark til dal- og fjellbygdene på Østlandet. Han bygger særlig på diplommateriale, men også på sagnlitteratur. Margit Løyland har i Slagsmål, leiermål og bøtlagte egder 1600-1700 (1992) undersøkt hvordan lovbruddsmønsteret endret seg på 1600-tallet. Med sakefallslistene som kilde viser hun nedgang i bøtelagt voldskriminalitet og økning av seksuallovbrudd. Hun viser at lovbruddsmønsteret varierte mellom forskjellige deler av Agder, og at det samlet sett var en nedgang i bøtelagte straffesaker i løpet av 1600-tallet. Kristin Skuland har undersøkt kvinners posisjon på tinget i Kvinner på bygdetinget i Lister len 1662-1667 (2004). Hun finner relativt godt samsvar mellom hvordan kvinner på Agder brukte tinget i forhold til det som er funnet i andre deler av landet. Kvinner møtte helst på tinget når de ble stevnet og ikke hadde en ektefelle som ivaretok deres interesser.

Ole Gausdal har undersøkt rettsvesenet i Vats tinglag fra 1700-1714 i Bygdetingets betydning på begynnelsen av 1700-tallet (2006). Befolkningens bruk av tinget til konfliktløsning økte. For øvrigheten var tinget viktigst som kanal for kunngjøringer, og dets betydning i disiplineringsøyemed var avtagende. Oppfølgingen av lovbrudd var mer selektiv enn tidligere, slik at flere saker som gjaldt mindre forseelser aldri kom opp på tinget. I perioder når sakefallet var bortforpaktet til private ble inntektene fra bøter viktige, og det førte til sterk økning i påtalte lovbrudd.

Prosjektområdet er meget omfattende og flere temaer bør studeres. Et omdreiningspunkt vil være bruken av tinget, som var en arena både for konflikthåndtering, kommunikasjon og strafferettshåndheving.

Kilder
Middelalderdiplomer, lens- og fogderegnskaper, rettsprotokoller, domkapittelprotokoller, forliksprotokoller, gårdsarkiv, supplikker, kongebrev, embetsbrev og lovverk.

Omfang, organisering og mulige samarbeidspartnere
Dette er et stort problemområde og undersøkelser må tilpasses både emnemessige og tidmessige avgrensinger. Arbeidet kan organiseres som et delnettverk under Forskernettverk Agder, og interesserte historikere kan inviteres til å delta.

Bøndenes bruk av tinget byr på interessante problemstillinger i forhold til demokratiutvikling og samfunnsutvikling fram mot 1814, jf. Demokratiprosjektet ved UiO, ved. bl.a. Hilde Sandvik. Tore Iversen ved NTNU og John Ragnar Myking ved Høgskolen i Bergen arbeider for tida (2007) med et prosjekt der de bl.a. ser på hvordan bøndene brukte tinget til å håndtere ressurs-fordelingen i samfunnet. Resultatene fra disse prosjektene vil være viktige sammenliknings-grunnlag i studier av rettshåndtering og konfliktløsningsstrukturer på Agder.

Formidling
Monografier, faglige artikler, populærfaglig formidling.

Del/Tips: