- Studier
- Konferanser, kurs og seminarer 2013
- Konferanser, kurs og seminarer 2014
- Etter- og videreutdanning
- Forskning
- Nettverk og sentre
- Internasjonalt
- Fremmedspråk og oversetting
- Nordisk og mediefag
- Pedagogikk
- Religion, filosofi og historie
- Koordinatorer
- Forskning
- Doktorgradsutdanning
- Om fakultetet
- Ansatte
- Aktueltarkiv
Kult-P.14
| Navn |
Harald Olsen, prosjektleder |
|
| Institusjon |
Universitetet i Agder (UiA) |
|
| Fagområde og periode |
Kulturhistorie: religiøs tradisjon, tidlig nytid og moderne tid |
Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet
I tidligere forskning om de religiøse tradisjonene på Sørlandet (”Skagerrak/Kattegat-prosjektet”, ”Gud på Sørlandet” m.fl.) er sang- og musikktradisjonene berørt som viktige sider ved den religiøse kulturen. Men de har ikke vært gjenstand for systematisk kartlegging og analyse. Det er derfor på tide at dette gjøres, fortrinnsvis ut fra en bred og tverrfaglig tilnærmingsmåte. Målsettingen for prosjektet er å dra i gang en første koordinert faglig innsats på feltet. Den vil nok i starten bli spredt og varierende, men vil forhåpentligvis med tiden, og med stadig nye deltakere, kunne gi et mest mulig dekkende bilde.
Forskningsstatus
Temaet er tidligere bare sporadisk behandlet forskningsmessig, for det meste i form av artikler, avsnitt eller deler av arbeid med mer generelt tema. Noen få større arbeider fins på avgrensede emner innenfor temaområdet: - Ole M.Sandvik: Setesdalsmelodier. Oslo 1952.
- Arne Stakkeland: Stadsmusikantene i Kristiansand 1680-1853: Deres virksomhet sett i en historisk sammenheng. Hovedoppgave i musikk, Universitetet i Oslo 1983.
Problemstilling, tema og tilnærmingsmåte
- Hvilken rolle har sang og musikk spilt i Sørlandets religiøse liv gjennom tidene?
- Hvilke former for sang- og musikkutøvelse har vært de dominerende i de forskjellige religiøse miljøene i landsdelen?
- Kan en si at de forskjellige uttrykksformene har fått et regionalt særpreg, og hva er i tilfelle grunnene til dette?
En rekke temaer vil være aktuelle, bl.a.:
- Salmedikting (fra arendalsmannen Samuel Olsen Bruuns salmebok ”Den siungende
Tiids-Fordriv” fra 1695 til Svein Ellingsens salmedikting i dag).
- Salmebruk, i kirke og hjem
- Sangens og musikkens rolle i vekkelsene
- Bedehusets sang- og musikk, musikkoret og musikklaget
- Frimenighetenes sang og musikk
- Rock og populærmusikk til religiøs bruk
- Den moderne lovsangen osv.
Kilder
Salmebøker, sangbøker, koral- og melodibøker, håndskrevne sangbøker, repertoarsamlinger for kor og musikklag, foreningsprotokoller, Norsk Etnologisk Samlings spørreskjemaunder-søkelser, plateutgivelser osv.
Omfang, organisering og mulige samarbeidspartnere
Invitasjonen til å delta i prosjektet vil være forholdsvis åpen, også for mulige deltakere utenom akademiske institusjoner, ettersom mye av kompetansen og innsikten på dette feltet ligger utenfor de akademiske miljøene. Foreløpige sonderinger tyder på interesse både i og utenfor UiA, bl.a. ved Universitetet i Oslo og Ansgarhøgskolen.
Det er på det nåværende stadium i planleggingen umulig å si noe om omfanget av prosjektet over tid, idet dette vil være avhengig av hvor mange som ønsker å delta og hvor stor innsats den enkelte har anledning til å delta med. I første omgang virker det realistisk å få med 6-8 deltakere som bidrar med artikler på enkelttemaer.
Formidling
I første omgang tar en sikte på utgivelse av artikkelsamlinger. Foreløpig avtegner det seg muligheter for to forskjellige utgivelser, en om salmedikting og salmebruk, og en om de lavkirkelige og frikirkelige sang- og musikktradisjonene.
Det kan også bli aktuelt med konserter for formidling av undersøkelsenes kilder og resultater.



