Kult-P.1

Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet
Agder er et overgangsområde mellom vestnorsk og østnorsk natur og kultur. Mange vestnorske og østnorske trekk møtes her. Det er nok å nevne at abboren eller skjebba stopper sin vandring vestover i Audnedalen, blåveisen kom aldri lenger vest enn til Grønnefjorden i Lyngdal, mens kusymra aldri kom lenger øst enn til Homborsund, revebjella stopper sin østlige vandring i Agder, grana møter furua, elgen møter hjorten. I kulturen møter den østnorske laftekulturen den vestnorske stavkonstruksjonen i Agder, skiftesverket er en reminisens som nesten bare finnes hos oss i Norge. Det vestnorske ruteåkleet møter billedvevteknikken på våre trakter. Grenselandet Agder er mangfoldig og spennende. Prosjektet vil prøve å kartlegge kulturgeografiske grenser og kartfeste. Meningen er også å se dem i en europeisk sammenheng.

Forskningsstatus
Lite er gjort på dette feltet tidligere. Noen generelle undersøkelser er publisert på 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet: Eilert Sundt: Om Bygnings-skikken Paa Landet i Norge (Chra 1862), Sigurd Erixon: ”Svensk byggnadskultur och dess geografi” ( Ymer 1922), H. Vreim: ”Trekk fra byggeskikkens geografi i Norge” ( Fortidsforeningens årbok 1936-37). En nyere publikasjon om byggeskikk finner vi i Jon Bojer Godal og Steinar Moldal: Beresystem i eldre norske hus (1994).

Problemstilling, tema og tilnærmingsmåte
Prosjektet kan bestå av flere delmål. Første delmål kan være å kartlegge Agders bygningskonstruksjoner. (Lafteverk, stavverk, skiftesverk, bindingsverk o.a.)

• Hvordan er den geografiske fordelingen av bygningskonstruksjoner i Agder?
• Hvorfor denne fordelingen?
• Bygningskonstruksjonene sett i en nasjonal sammensetning
• Bygningskonstruksjonene sett i en internasjonal sammensetning

Prosjektet må i stor utstrekning basere seg på feltarbeid, registreringer og kartlegging av eksisterende gjenstandsmateriale. Senere kan det bli aktuelt å ta opp andre delmål.

Kilder
Litterære kilder basert på generelle undersøkelser (se ovenfor) I tillegg kommer SEFRAK-registreringen over bygninger oppført før år 1900 (Sekretariatet for registrering av faste kulturminne i Norge, Riksarkivet) og muntlige kilder.

Omfang, organisering og mulige samarbeidspartnere
Undersøkelsen kan anlegges mer eller mindre bredt. Det vil være aktuelt å utforme delundersøkelser ut fra både tidsmessige og geografiske avgrensninger. Som mulige samarbeidspartnere er det i første omgang naturlig å tenke på museene i begge Agderfylkene, men også foreninger, som for eksempel historielag, og enkeltpersoner kan delta.

Formidling
Monografier, faglige artikler, populærfaglig formidling. Stoffet kunne gi et godt utgangspunkt for museumutstillinger.

Del/Tips: