NO-403

 

NO-403Emnekrets 1, l itteratur

Wergeland, litteratur og historie
15 studiepoeng - 2008 høst

Faglærere:

Andreas G. Lombnæs og Jahn H. Thon

 

Foreløpig versjon (20/6)

NB! Endelig pensum bestemmes i samråd med de studerende

Primærtekster
  1. Henrik Wergeland: Skabelsen (Dramatisk dikt, 1830)
  2. Henrik Wergeland: ”Stella” (I), ”Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt frem?” (1831);”Paa Havet i Storm” (1833, utdrag); ”Det befriede Europa 1831” (1833); ”Ved Pressefrihedens Død (1799)” (1834); ”Følg Kaldet!” (1841)
  3. Henrik Ibsen: Brand (Drama, 1866)
  4. Knut Hamsun: Ringen sluttet (roman 1936)
  5. Paal Brekke: Skyggefektning. Dikt (1949)
  6. Dag Solstad: Arild Asnes, 1970. Roman (1971)
  7. Kerstin Ekman: En stad av ljus (roman, 1983)
  8. Erling Kittelsen: Abiriels løve (Drama, 1988)
  9. Olaug Nilssen: Få meg på, for faen. Roman (2005)
  10. sammensatt verk (K): Ludvig Holberg: ”Om det historiske Studium” (1744) og ”Om det historiske Videnskabs Nytte” (1748); Øyvind Berg, Erling Kittelsen, Olaf Bull: ”Vaarpige” (1909)

 

 

Film mm

Med støv på hjernen (1959), norsk film etter Eva Ramms roman fra året før

 

Sekundærlitteratur (K)
  • Atle Kittang: ”’- evigt ejes kun det tabte’. Om Brand (1866)”. I Ibsens heroisme. Frå Brand til Når vi døde vågner (2002).
  • Atle Kittang: ”Mellom bilete og handling. Eit gjensyn med Arild Asnes”. I Ord, bilete, tenking. Artiklar om fiksjonar. Gyldendal, Oslo 1998.
  • Alvhild Dvergsdal: ”Seerens Sang – og Adam-Reins. Implisitt poetikk i Wergelands Digte. Anden Ring (1834).” I Yngve Sandhei Jacobsen (red): Bevegelser i skrift. Bidrag til lesningen av Henrik Wergeland. LnU/Cappelen Akademisk Forlag, Oslo 2000.
  • Dagne Groven Myhren: ”Komposisjon og meningsmønster i Henrik Wergelands dikt ”’Følg Kaldet’”. I Edda nr 5 1983.

· Andreas G. Lombnæs: ”Skapende fravær. Språk, subjekt og utviklingstro i Henrik Wergelands Skabelsen.” I Edda nr 1/2007.

Teori

  • Jean-François Lyotard: Viden og det postmoderne samfund. Århus: Slagmark 2001. [ La condition postmoderne, 1979; The Postmodern condition. A report on knowledge, 1984].

· Hayden White: ”Historisk innplotting og sannhetsproblemet i historiefremstillinger”. I Historie og fortelling. Utvalgte essay, 2003. Oslo: Pax, s 124-143.

Merknad

Deltakerne inviteres til å foreslå tekster, utskiftning etter avtale med alle involverte.

Redigert xx-x-08. Med forbehold om endringer.

 

 

 

KURSBESKRIVELSE

 

Wergeland, litteratur og historie

 

For Wergeland gikk det fremover med menneskeheten, - om han selv levde i verdens rå og umodne ungdom: Historien beveget seg mot et mål. Hva skal vi mene om hans fremtidsvisjon i dag etter at barbariet med to verdenskriger og nye typer kolonikriger har vist seg i sivilisasjonens hjerte, i en verden omkastet av kommunikasjonsteknologi, avnasjonalisering, privatisering og globalisering, hvor vårt groteske overforbruk opprettholdes av usynlige arbeidsslaver i asiatiske industrisoner. Mens hos oss tungindustri er erstattet av tegnindustri, informasjon av PR, nyheter av kjendisliv og mening av meninger . Er historien avsluttet, forvandlet til historier - liksom de store emansipasjonsfortellinger er avløst av små fortellinger.

Kan vi lære noe om historie ved å studere fiksjonslitteraturens fremstilling av endring eller utvikling i et tidsperspektiv? Kan vi lære noe om litteratur, om fantasiens og språkets makt og avmakt, ved å se hvordan et utvalg litterære verker forestiller seg historien?

Henrik Wergeland kan med en viss rett sies å åpne norsk litteratur, i alle fall moderne norsk litteratur; hans ungdomsverk Skabelsen, Mennesket og Messias (1830, omarbeidet utgave, Mennesket, 1845), er under enhver omstendighet det mest ambisiøse og størst anlagte verk i norsk litteratur. Henrik Wergeland er også forfatternes forfatter, få forfattere har påvirket så mange andre forfattere, direkte og indirekte, i samme grad. Vi vil forsøke å belyse vårt tema gjennom møter med samtidsforfattere som Øyvind Berg, Terje Dragseth, Paal-Helge Haugen, Erling Kittelsen og Nils Christian Moe-Repstad.

 

Publisert av Janne Elisabeth Frøysaa <janne.froysaaSPAMFILTER@hia.no> 25.06.2008
Del/Tips: Printfriendly version