Religion som estetiserende praksis (RESEP)

Hovedmål:

• Å beskrive og analysere estetiserende praksis som en viktig dimensjon ved religion, både institusjonell religion og religiøse uttrykk i kulturlivet ellers – og som en dimensjon i brytninger med andre dimensjoner ved religion, særlig de etiske og læremessige.

Delmål:

• Å beskrive estetisering av religion i ulike sosiale og kulturelle kontekster
• Å prøve ut en arbeidshypotese om at den estetiske dimensjonen ved religionen får økt betydning i et livssynspluralistisk samfunn
• Å se etter likhetstrekk og forskjeller i estetiserende praksis på ulike felt knyttet til religion, som i møtestil, kunst, arkitektur, musikk, litteratur, omdømmebygging og andre.
• Å utvikle teoretiske møter og brytninger mellom sosiologiske, sosialsemiotiske og litteraturvitenskapelige tilnærminger til det empiriske materialet.

Prosjektsammendrag

Prosjektet vil belyse endringsprosesser i religiøse uttrykk, i all hovedsak i det norske samfunn, ut fra en hovedhypotese om at estetiserende praksis betyr stadig mer i samtidas religiøse uttrykk og i samtidas tilnærminger til religion. De estetiske praksisene utvikler seg ofte i forhandlinger og til dels i konflikt med andre dimensjoner ved religion. Ikke minst har det i den norske protestantiske tradisjonen vært en etisk og dogmatisk begrunnet skepsis mot ”overdreven” estetisk praksis, og dette setter fremdeles sitt preg på diskurs og praksis både innen institusjonell religion og i ytringer om religion i litteratur og kultur generelt. Disse forhandlingene vil vi studere i en rekke empiriske studier over et bredt felt. Vi vil gjøre studier av nyere skjønnlitteratur, barne- og ungdomslitteratur, familiegudstjenester, kunst i hjemmene og forsamlingshusene i kristne miljøer, klesstil hos muslimske kvinner, estetiske uttrykk og stil i ulike kristne ungdomsmiljøer, endringer i musikkstil i pinsebevegelsen, intellektuelle som søker til katolisismen, arkitektur i kirkebygg og moskeer, bruk av lokale kirker som kulturbygg og konstruksjonen av religiøse tradisjoner i regional omdømmebygging.

Der det er relevant, vil vi i studiene se på i hvilken grad og hvordan de estetiske uttrykk varierer med kjønn, sosial klasse og etnisitet. Gjennom regelmessige seminarer vil vi legge vekt på å trekke linjer mellom studiene av de ulike uttrykkene for religion. Som tolkningsressurser vil vi bruke både sosiologiske, sosialsemiotiske og litteraturvitenskapelige teorier, og vi vil organisere prosjektet slik at de ulike teoretiske innfallsvinklene relateres til hverandre.

Del/Tips: