Utfyllende informasjon for kurset høsten 2009

Denne informasjonen må leses i sammenheng med emneomtalen som ligger på nettet, der en kan lese mer om læringsutbytte, innhold, arbeidskrav, eksamen osv. Se emnebeskrivelsen på:

http://www.uia.no/no/portaler/student_og_studier/informasjon_og_tjenester
/studiehaandbok/08_09/emner/rel600

Nærmere om kursopplegget

Kurset har tre samlinger på henholdsvis tre, fire og tre dager på Gimlemoen i Kristiansand:

Mandag 28. – onsdag 30. september

Mandag 19.– torsdag 22. oktober

Mandag 14. – onsdag 16. desember

Første samling fokuserer på problemformulering, design og strategi, inkludert de vitenskapsfilosofiske premissene for et prosjekt. Samlingen gir også en innledende presentasjon av ulike tilnærmingsmåter til et emne: teologiske, etiske, historiske og samfunnsvitenskapelige.

Andre samling presenterer prinsippene for kvalitative og kvantitative metoder. Samlingen gjennomgår prinsipper for datainnsamling og analyse. Dette er ikke et fyllestgjørende kurs i forskningsteknikker, slike forutsettes kjent eller må suppleres ut fra avhandlingsarbeidet. Samlingen knytter kvalitative og kvantitative forskningsdesigns til vitenskapsteoretiske og forskningsetiske posisjoner.

Tredje samling fokuserer på prosjektets syntese og konklusjoner. Det innebærer å se prosjektet i et vitenskapshistorisk lys, å knytte empiri og teori sammen, å kombinere forskjellige metoder og å vurdere validitet, generaliseringer og konklusjonenes rekkevidde.

De tre samlingene utgjør dermed en sammenhengende helhet som dekker hele forskningsprosjektets forløp. Det forutsettes at de som tas opp på kurset, følger hele undervisningen, ettersom dette i praksis er nødvendig for å kunne oppfylle arbeidskravene. Enkeltforelesningene – men ikke gruppesamlingene – er ellers åpne for interesserte.

Undervisere

Pål Repstad er professor i religionssosiologi ved Institutt for religion, filosofi og historie, UiA. Han ko-ordinerer kurset.

Jan-Olav Henriksen er professor i systematisk teologi og religionsfilosofi ved Menighetsfakultetet og professor II ved Institutt for religion, filosofi og historie, UiA.

Paul Leer-Salvesen er professor i systematisk teologi med særlig vekt på etikk ved Institutt for religion, filosofi og historie, UiA

Ole Riis er professor i religionssosiologi ved Institutt for religion, filosofi og historie, UiA.

LeRon Shults er professor i systematisk teologi ved Institutt for religion, filosofi og historie, UiA.

Disse fem har det meste av undervisningen. Så er det kortere innslag ved følgende:

Dag Ingvar Jacobsen er professor ved Institutt for statsvitenskap og ledelse, UiA.

May-Brith Ohman Nielsen er professor i historie ved UiA.

Anne Dorthe Tveit er universitetslektor ved Institutt for pedagogikk, UiA.

Gwyn Øverland arbeider ved Psykososialt team Sør, SSHF, er sosiolog og for tiden PhD-stipendiat tilknyttet programmet ”Religion, etikk og samfunn”.

Søknad og opptak

Søknadsfristen er 26. mai 2009. Søknad med informasjon om relevant kandidat- eller mastergradsutdanning, samt eventuell tilknytning til doktorgradsprogram, sendes som vedlegg til e-post til seniorkonsulent Emma Horneman, Emma.E.Horneman@uia.no . Søknaden skal inneholde en redegjørelse for avhandlingstema og –opplegg på max. 1/3 side. Søkere som ikke har noen utdanningsbakgrunn i etikk eller samfunnsvitenskapelig metode kan bli pålagt å sette seg inn i et enkelt pensum og skrive en oppgave ut fra dette for å få fullt godkjent deltakelse. Vi ber derfor søkere opplyse spesielt om dette. Det er ikke eget søknadsskjema, bare sett opp et vanlig brev.

Det er 16 plasser på kurset. Ved flere søkere enn plasser blir prioritet gitt til søkere som er tilknyttet PhD-programmet ”Religion, etikk og samfunn” og forskerskolen ”Religion, verdier og samfunn”, dernest søkere som er tilknyttet andre doktorgradsprogrammer.

Annet

Dersom alle deltakere behersker skandinaviske språk, gis undervisningen stort sett på norsk/skandinavisk, men delvis på engelsk. Dersom det tas opp deltakere som ikke behersker skandinavisk, gis forelesningene på engelsk, og ved gruppeinndeling tar en hensyn til språk. Selve kurset er gratis for deltakerne, men en må regne med utgifter til litteratur og eventuelt innkvartering.

Informasjon

Informasjon om faglige spørsmål kan rettes til kursleder, professor Pål Repstad, Pal.Repstad@uia.no. Informasjon om administrative og praktiske spørsmål, herunder muligheter til innkvartering under kurset, rettes til seniorkonsulent Emma Horneman (Emma.E.Horneman@UiA.no/ +4738141019).

De som tas opp på kurset, vil i god tid få tilsendt informasjon om frister for papers, kjøp av kompendium og annet.

Pensumlitteratur

En forutsetter at litteraturen er lest til de aktuelle samlingene (jf. kursprogrammet), og at den brukes aktivt i forbindelse med papers. Pensum prøves nettopp ved at relevant litteratur brukes i det paper som skal godkjennes.

Noen bøker bør kjøpes, men en del kortere bokutdrag og artikler blir trykt opp i et kompendium som kan kjøpes i universitetsbokhandelen SørBok. Nærmere opplysninger om dette sendes deltakerne. Om det blitt tatt opp deltakere som ikke behersker skandinavisk, får de råd om engelskspråklig litteratur som kan erstatte den skandinaviske. Slike henvendelser går til Emma Horneman, som formidler dem videre til faglærere.

I timeplanen for kurset er pensumlitteraturen forsøkt fordelt på de ulike undervisningstimene. Det understrekes at dette er en tentativ inndeling, og at litteratur kan være relevant flere steder.

Bøker

Delanty, G. og P. Strydom (red.) 2003. Philosophies of Social Science. The Classic and Contemporary Readings. Maidenhead: Open University Press. Introduksjonsavsnittene, og tekstutdragene fra Durkheim, Neurath, Hempel, Popper, Wittgenstein, Kuhn, Lakatos, Feyerabend, Dilthey, Weber, Schutz, Gadamer, Habermas, Riceur, Taylor, Cicourel, Adorno, Peirce, Foucault, Bourdieu, Giddens, Smith, Haraway, Collins, Bhaskar og Elster. I alt ca. 250 sider.

Bryman, A. 2008. Social research methods. Oxford, Oxford University Press. 3. utgave. Alle kapitler unntatt 3, 4, 9, 10, 12, 19 og 26. I alt ca. 425 sider. I noen kapitler er ikke alt like sentralt, se kursprogrammet for spesiell framheving av sentrale emner.

Danermark, B. et al. 2002. Explaining society: Critical real ism in the social sciences. London: Routledge., s. 18-21, 42-45, 52-106, 130-137, 150-176, 198-204. (Finnes også i svensk utgave: Att förklara samhället, Studentlitteratur, Lund 2003).

Layder, D. 1998.Sociological practice: linking theory and social research. London: Sage, kap. 1 og 3-6 (I alt ca. 100 sider).

Henriksen, J.-O. 2007. Teologi i dag. Samvittighet og selvkritikk. Bergen: Fagbokforlaget. Ca. 160 sider.

Artikler og bokutdrag i kompendium

Beckford, J. 1989. Religion in Advances Industrial Society. London: Hyman, kap. 1, s. 1-17.

de Vaus, D. 2005. Research Design in Social Research. London: Sage, s. 8-16, 48-81.

Grenholm, C.-H. 2001. Faktisk moral och etisk teori. I L. Østnor (red.): Etisk pluralisme i Norden. Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 19-46.

Little, D. 1991. The Varieties of Social Explanation. Bolder: The Westview Press, s. 13-38 og 159-179.

Marius, R. og Page, M. E. 2007. A short guide to writing about history. New York: Pearson Longman, 6. utgave. Kap. 3, s. 55-78.

Pannenberg, W.1976. Theology as a Science in the History of Theology. I Theology and the Philosophy of Science. Philadelphia: Westminster Press, s. 228-255.

Pierce, C. S. 1998. The Essential Pierce: Selected Philosophical Writings, Vol. 2 (1893-1913). Bloonington: Indiana University Press, s. 145-195.

Ragin, C. 1999. The logic of qualitiative comparative analysis. I L. Griffin og M. van der

Linden: New Methods for Social History. Cambridge: Cambridge University Press, s. 105-125.

Repstad, P. 1999. Theology and sociology – Discourses in conflict or reconciliation under postmodernism? In E. Helander (red.): Religion and Social Transition. Helsinki: Helsinki University Press, s. 141-155.

Riis, O. 2009. Methodology in the sociology of religion. I P. B. Clarke (red): The Oxford Handbook of the Sociology of Religion. Oxford: Oxford University Press, s. 229-244.

Ruyter, K. (red.) 2003. Forskningsetikk. Oslo: Gyldendal akademisk. Artiklene til Ruyter, Kalleberg og Engelstad (38 sider).

Ryen, A. 2007. Exporting Ethics. The West and the Rest? In I. Furseth og P. Leer-Salvesen (red.): Religion in Late Modernity. Essays in Honor of Pål Repstad. Trondheim: Tapir akademisk, s. 201-218.

Schrag, C. O. 1992. The Challenge of Postmodernism. I The Resources of Rationality: A Response to the Postmodern Challenge. Bloomington: Indiana University Press, s. 13-49.

Shults, L. 2003. The philosophical turn to relationality. I Reforming Theological Anthropology: After the Philosophical Turn to Relationality. Grand Rapids: Eerdmans Publ. Comp., s. 11-38.

Tosh, John (with Sean Lang) 2006. The Pursuit of History. Harlow: Pearson Longman. 4. utgave. Kap. 1-2, s. 1-52.

Toulmin, S. 2003. The Layouts of Arguments. I The Uses of Argument. Cambridge: Cambridge University Press. Updated Edition, Ch. III, s. 87-134.

*

Studenter som mangler grunnkunnskaper i samfunnsvitenskapelig metode kan på forhånd lese: Riis, O. (2005). Samfundsvidenskab i praksis. Introduktion til anvendt metode. København: Hans Reitzels forlag.

Tilsvarende innføring og oppdatering i etikk kan være: Johansen, K. E. (red.) (1998). Etikk – en innføring. Oslo: Cappelen.

Del/Tips: