Et program for det regionale og det globale

Fra høsten av går Høgskolen i Agder i gang med et nytt og femte doktorgradsprogram, etter at Kunnskapsdepartementet nå har godkjent programmet. Navnet er ”Religion, etikk og samfunn”.

Religion og etikk skal studeres i en samfunnsmessig sammenheng. Alle avhandlinger skal ha en forankring i konkrete undersøkelser som doktorgradsstudentene skal utføre under veiledning. Fagområdet er verken ren teologi, ren allmennetikk eller ren samfunnsvitenskap, men programmet skal være en møteplass for alle disse. De som tar doktorgraden, kan nøye seg med en samfunnsvitenskapelig undersøkelse, men vi ser gjerne at avhandlingene også føres videre inn i allmennetiske eller teologiske drøftinger. Studiene skal være samtidsorienterte, og yrkesetikk blir et viktig valgområde.

Programmet er i samsvar med en generell utvikling ved mange universiteter, der samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag veves tettere sammen. Slike fagmøter vil berike alle parter. Teologi og etikk vil få en bedre bakkekontakt og bedre kommunikasjonsevne. Praktikere og områdeeksperter knipser ofte vekk fagetikeres meninger og hevder at fagetikerne mangler kunnskaper om realitetene på et saksområde. Programmets krav om konkrete undersøkelser kan gjøre de etiske vurderingene mer treffsikre og relevante. Samfunnsvitenskapene vil også ha godt av nærkontakten med etikk og filosofi. Da blir samfunnsforskerne både mer bevisste på sine egne vurderingsinnslag i forskningen og mer rettet inn på praktisk samfunnsnytte.

I det religionsfaglige miljøet ved Høgskolen har vi i mange år hatt folk som arbeider med doktoravhandlinger som samsvarer med planene for det nye programmet. I tillegg til flere avhandlinger om endringer i Sørlandets kristenliv, holder for eksempel Levi Eidhamar på med en studie av hva som skjer med etisk tenkning og praksis hos muslimske ungdommer som vokser opp i Norge. Terje Mesel arbeider med hvordan leger opplever og løser etiske dilemmaer i en travel sykehushverdag, og Dagny Hov har intervjuet advokater og barnevernsarbeidere om hva de erfarer som etisk vanskelig i sitt yrke. Olav Hovdelien har nettopp begynt på en studie av rektorers holdning til formidling av religion og verdier i grunnskolen. Jeg kunne nevnt flere eksempler. Alle disse doktoravhandlingene har veiledere fra høgskolens eget fagmiljø, forskjellen er at vi snart også kan dele ut diplomet til slutt, i tillegg til å gjøre jobben.

Vil dette programmet gi nyttig kunnskap? Svaret vil avhenge av hvor snevert nyttebegrep man opererer med. Avhandlingene vil vel mest være nyttig for samfunnsforståelse og refleksjon, mer enn at det gir seg direkte utslag i økonomisk verdiskaping – selv om danskene erfarte i karikaturstriden at religion faktisk kunne påvirke landbrukseksporten. Men religion og etikk blir av mange sett på som viktigere forskningstemaer enn før. Ofte framheves to faktorer: 1) globalisering og økt mangfold, også i Norge, samt 2) økt interesse for etiske problemstillinger i næringsliv og offentlig sektor.

Gjennom turisme, internasjonalisering av næringslivet, globale medier og ikke minst gjennom folkeflyttinger får delvis sekulariserte vestlige land som Norge mer kontakt enn før med miljøer og mennesker som religionen er brennende viktig for når det gjelder verdier, politikk, identitetsbygging og kjønnsroller. Et økende livssynsmangfold understreker et behov for dialog mellom ulike religioner og livssyn, og øker interessen for en dypere forståelse av forholdet mellom dem. Religionene har en direkte og indirekte betydning for det praktiske samfunnsliv gjennom at de påvirker samfunnsverdier og synet på andre mennesker og grupper. Det norske samfunn blir i økende grad innvevd i internasjonale kulturbrytninger. Studier av religion og etikk kan ha praktisk nytte for internasjonalt samarbeid og for integrasjon av innvandrere. Dette er felter der det fins sterke meninger, noen ganger på et tynt kunnskapsgrunnlag.

Både i privat og offentlig sektor er etisk tenkning og moralsk praksis kommet mer i fokus i de senere år. Dette kommer til uttrykk positivt, ved at mange foretak og etater knytter sin profil til etiske verdier, og negativt, gjennom mer eller mindre skandalepregede brudd med etiske normer. Det planlagte doktorgradsstudiet vil være relevant for både privat og offentlig sektor som et bidrag til å skjerpe den etiske kompetanse. Globaliseringen av det norske samfunnet fører også med seg nye etiske utfordringer. For bare å nevne to eksempler: Velferdsprofesjonene trenger økt innsikt i verdier, livssyn og normer hos en stadig mer etnisk sammensatt befolkning, og internasjonaliseringen av norsk næringsliv bringer fram ulike definisjoner av hva som er akseptabel omsorg for forretningsforbindelser, og hva som er korrupsjon.

Det er mange gode grunner til å legge et doktorgradsprogram om vår egen tids religion og etikk til det kommende Agder universitetet. Det er flere religiøse og humanitære organisasjoner som står sterkt på Sørlandet, jeg tenker ikke minst på den lokalt forankrede Strømmestiftelsen. Høgskolens fagmiljø i religion og etikk har lenge har hatt kontakt og samarbeid med Sørlandets sykehus HF, og sykehuset har uttrykt stor interesse for det planlagte doktorgradsprogrammet. Agder skiller seg dessuten stadig mer ut som landets mest religiøse landsdel, uansett hvordan en måler det. Livssynsbrytninger og moralsk uenighet er godt synlige fenomener i regionen fordi møtene mellom vekkelseskristne tradisjoner og det moderne samfunn er sterke her. Men samtidig som Agder religiøst sett er en særpreget del av Norge, er regioner med sterke religiøse tradisjoner langt fra noe uvanlig om vi hever blikket ut over vårt eget land. Her ligger det muligheter for sammenlignende studier. Høgskolen er allerede norsk partner i et større EU-prosjekt om religion, velferd og minoriteter i 13 europeiske byer. Målet er at doktorgradsprogrammet ”Religion, etikk og samfunn” skal ha vinduene åpne til regionen, uten at programmet skal bli provinsielt.

Del/Tips: