Kjønnet pleie og omsorg? En institusjonell-etnografisk studie av kjønn i sykepleien.

Både nasjonale og internasjonale studier viser relativt store forskjeller i menns og kvinners håndtering av helse og reaksjoner på sykdom. De siste levekårsundersøkelsene viser at menn har høyere dødelighet enn kvinner, mens kvinner rapporterer flere år med dårlig helse.

Ut fra forskning om menns helse vet vi at maskulinitet kan være en barriere for menn når det gjelder å oppsøke hjelp for helseplager. Flere internasjonale studier viser at menn har en tendens til å trivialisere helseplager (Charmaz 1995, Madsen 2006 og White 2006). Innenfor sykepleien er kjønn lite tematisert til tross for at helseforskningen viser store ulikheter som relateres til kjønn. Siktemålet med dette kvalitative PhD-prosjektet er å utforske hva kjønn kan bety innefor deler av sykepleiens teori-og praksisfelt, samt å belyse hvilken rolle kjønn kan ha i praktiserende sykepleieres møter med mannlige pasienter. Gjennom et utvalg av kvalitative forskningsmetoder (intervju, deltakende observasjon og tekstanalyse) utforskes forholdet mellom sykepleiens teoretiske felt og omsorg i praksis. Prosjektets nedslagsfeltet er intervjuer med lærere fra to sykepleierutdanninger, studier av pensumtekster og andre styringsinstrumenter, samt feltarbeid på to sykehusavdelinger i Norge. Noen sentrale spørsmål som stilles er: Hvor og hvordan tematiseres kjønn i sykepleiens teorigrunnlag? Hvilke uttrykk får sykepleieres forståelse av maskulinitet og den mannlige pasient(en) i møter som er forbundet med krise og sorg, og hvordan håndterer pleierene pasienters opplevelser og reaksjoner på sykdom og behandling. Er pleie og omsorg preget av en forståelse av menn som det sterke kjønn?

Som metodologisk angrepsmåte benyttes sentrale elementer i Doroty Smiths forskningsprogram Institusjonell etnografi. Pierre Bourdieus praksisteori benyttes i deler av analysen av det empiriske materialet.

Del/Tips: