Kartlegging av fysisk aktivitetsnivå, helserelatert fysisk form og determinanter for fysisk aktivitet hos voksne og eldre (KAN)

KAN er et nasjonalt prosjekt som i sin helhet er finansiert av Sosial- og helsedirektoratet. Målsettingen med prosjektet er å kartlegge voksne og eldres aktivitetsnivå ved hjelp av spørreskjema og aktivitetsmålere (fase I), samt en registrering av voksne og eldres helserelaterte form ved hjelp av felt- og laboratorie baserte målemetoder (fase II). Dette er tidligere aldri blitt gjort i den grad her i Norge. Som følge av denne registreringen kan man være i stand til å få etablert referanse verdier knyttet til fysisk aktivitet og fysisk form i de aktuelle aldersgrupper. Det kan også bli aktuelt å få etablert fysiske aktivitetstiltak på nasjonalt nivå. Målsettingen med prosjektet er å kartlegge voksne og eldres fysiske aktivitetsnivå ved hjelp av spørreskjema, en subjektiv metode og aktivitetsmålere, en objektiv metode (fase I), samt en registrering av voksne og eldres helserelaterte form ved hjelp av felt- og laboratorie baserte målemetoder (fase II).

KAN-prosjektet vil inkludere 4000 kvinner og menn i Norge. Et representativt utvalg trekkes med utgangspunkt i alder, kjønn, etnisitet, sosioøkonomisk status og befolkningstetthet.

På hele utvalget vil undersøkelsen:
• gjennomføre objektive målinger av fysisk aktivitet med akselerometer
• sikre bakgrunnsinformasjon som alder, kjønn, høyde, vekt, helsestatus, etnisk bakgrunn og sosial status
• samle data angående determinanter/medbestemmende faktorer for fysisk aktivitet gjennom selvrapporteringsskjema basert blant annet på tidligere anvendte selvrapporteringsskjemaer. Herunder ønskes det å søke informasjon av strukturelle forhold via geografiske informasjonssystemer (GIS)
• samle data om årstid (sesong) og vær

På omtrent 25 % utvalget skal undersøkelsen ved personlig oppmøte registrere:
• aerob kapasitet
• styrke i relevante muskelgrupper
• balanse
• bevegelighet
• høyde, vekt, maveomkrets og hudfoldstykkelse

Målgruppen er norske menn og kvinner over 20 år. Utvelgelsesprosessen skal sikre et representativt utvalg med hensyn til små og større byer og rurale områder. Utvelgelsen vil også ta alder, kjønn, sosioøkonomisk og etnisk bakgrunn med i betraktning.

Studien legges opp som en multisenterstudie og involverer 8-11 institusjoner i Norge, hvor de fleste tilbyr idrettsfaglig utdanning. Disse vil fungere som regionale testsentre. En viktig grunn til å involvere slike institusjoner er at kollegaer ved disse institusjonene har unik kunnskap om lokale forhold, en kunnskap som er uvurderlig når man skal sikre høy deltakelsesprosent. En ytterligere fordel med multisentertilnærmingen er at de ulike institusjonene vil få lokalt eierskap til deltakelse og en unik innsikt i lokale aktivitetsmønstre og fysisk formnivå. Dette kan hjelpe lokale myndigheter til å utforme hensiktsmessige tiltak for økt fysisk aktivitet i framtiden. I tillegg vil lokal tilgang på fasiliteter og nødvendig testutstyr for fysisk form-tester være en stor fordel (se nedenfor). Følgende institusjoner er invitert: Høgskolen i Finnmark, Nordland Fylkeskommune, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Trondheim (NTNU), Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Telemark, Universitetet i Agder, Høgskolen i Hedmark. Norges idrettshøgskole (NIH) vil være koordinerende senter.

Tilfeldige utvalg av deltakere fra avgrensede områder i institusjonens geografiske omland vil bli utført av Statistisk Sentralbyrå (SSB), i følgende aldersgrupper: 20-29, 30-39, 40-49, 50-59, 60-69, 70-79 og 80+ år. Med geografisk omland menes innbyggerne i kommuner som er i rimelig avstand til testsenteret. Dette vil variere betydelig fra område til område, men gjennom samarbeid med SSB søkes det å oppnå representativitet med hensyn til sosioøkonomisk status, etnisk bakgrunn og befolkningstetthet. Se for øvrig under om detaljering av utvalgsstørrelse. Rekrutteringen av deltakere vil finne sted i to faser:

Fase 1 (Hovedprosjektet): Spørreskjema og objektiv registrering av fysisk aktivitet: Forut for selve datainnsamlingen må det skje en promotering av undersøkelsen lokalt – via lokal- radio, avis, TV etc. Deretter vil det sendes ut en forespørsel om deltakelse til potensielle deltakere. Fra hver region vil omtrent 400-600 individer motta skriftlig invitasjon til å svare på spørreskjema, samt registrere fysisk aktivitetsnivå ved hjelp av akselerometer. Vi regner med at om lag 2/3 av respondentene vil svare. Det betyr at det endelige utvalget vil bestå av omtrent 4000 individer (se senere om utvalgsstørrelse).

For å sikre at minoritetsspråklige informanter skal kunne svare på spørreskjema og utføre tester på lik linje med norsktalende informanter vil det være nødvendig med oversetting av spørreskjema og tolking. Særlig i de store byene samt i områder med samisk bosetning er det sannsynlig at grupper av minoritetsspråklige informanter trekkes ut.

Fase 2 (Tilleggsprosjektet): Fysisk form: De som deltar i hovedprosjektet vil etter randomisertingsprinsippet videre bli invitert til måling av høyde

og vekt, ulike helsevariabler og fysisk form. Erfaring fra helseundersøkelser de senere år tilsier at det må forventes et signifikant frafall fra spørreskjema til testing. Dessuten er presisjonen på f.eks aerob kapasitet så god at vi ikke trenger så mange deltakere for å kunne avdekke forskjeller mellom grupper. I tillegg velger vi av økonomiske hensyn å kutte ut aldersgruppen 20-30 år. På bakgrunn av det vil omtrent 1000 personer delta i dette prosjektet. Vi er klar over faren for at et stort frafall vil skade representativiteten til utvalget, og vi vil derfor gjennomføre tiltak for å redusere risikoen for et selektert frafall (for eksempel dem med lav utdanning og/eller lavt aktivitetsnivå).

Å måle fysisk form er ressurskrevende og krever gode og nøyaktige prosedyrebeskrivelser, samt opplæring i disse. Testene en legger opp til er dog ikke i seg selv teknisk vanskelige.

Kontaktinformasjon: Hilde Lohne Seiler

Del/Tips: