Maria Sandhaug har disputert

Maria Sandhaug disputerte fredag 03.02.2012 for PhD – graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Funksjonsnivå etter traumatisk hjerneskade”.

En skade på hjernen som er forårsaket av et ytre slag i forbindelse med for eksempel fall, trafikkulykke, idrettsulykke eller vold, kalles traumatisk hjerneskade. Å leve med en traumatisk hjerneskade betyr for mange å leve livet på endrede vilkår. Fysiske og kognitive vansker etter skaden kan få konsekvenser for selvfølelse og selvhjulpenhet i dagliglivet, samt påvirke familielivet, det sosiale og yrkeslivet. Sandhaug og medarbeidere har sett nærmere på hvordan rehabilitering og oppfølging påvirker funksjonsnivå etter traumatisk hjerneskade.

Første og andre artikkel i avhandlingen beskriver funksjonsnivå under rehabilitering fram til ett år etter moderat og alvorlig traumatisk hjerneskade. Det evalueres i hvilken grad faktorer før skaden og skaderelaterte faktorer kan predikere funksjonsnivået etter utskrivelse fra rehabiliteringsenhet og ved kartlegging ett år etter skade. Ved utskrivelse er motorisk funksjonsnivå ved moderat traumatisk hjerneskade nærmest normalt, mens over halvparten av dem hadde nedsatt kognitiv funksjon. Ved alvorlig traumatisk hjerneskade ble halvparten utskrevet til hjemmet. Ett år etter er det bedring i motorisk funksjon blant de alvorlig skadede, men ingen bedring i kognitiv funksjon hos hele gruppen. Glasgow Coma Scale (GCS), posttraumatisk amnesi (PTA) og lengden på oppholdet var sterke prognostiske prediktorer i begge artiklene. Det vil si at pasienter med alvorligere skade hadde bedre funksjonsnivå ved utskrivelse fra rehabiliteringsenhet og fram til 12 måneder etter skade. Videre assosieres lengre rehabiliteringsopphold med bedre funksjonsnivå.

Maria Sandhaug

Tredje artikkel beskriver egen oppfatning av funksjonssvikt og evaluerer i hvilken grad faktorer før skaden og skaderelaterte faktorer kan predikere egen oppfatning av funksjonssvikt ett år etter moderat og alvorlig hjerneskade. Resultatene viste moderat nedsatt oppfatning av egen kompetanse i aktiviteter. Likevel skåret pasientene seg høyere enn pårørende i hverdagslige aktiviteter og kognisjon. Dermed hadde pasientene en lett innsiktsbrist på egen funksjon i disse områdene. Høy alder og lav GCS skår var de sterkeste prediktorene for innsiktsbrist, uten at det nødvendigvis var knyttet til de mest alvorlige skadene.

Funnene påpeker viktige fokusområder under rehabilitering og oppfølging i senere fase.

Del/Tips: