Gudrun Rohdes disputas
Gudrun Rohde
Prøveforelesning
Tirsdag 8. juni 2010 kl. 15.15
Sted: Auditoriet, Seksjon for helsefag, Gydas vei 8, Oslo
Oppgitt emne:Hvordan kan helse- og livskvalitetsforskning bidra til rehabilitering
etter hoftebrudd
Disputas
Onsdag 9. juni 2010 kl. 11.00
Sted: Auditoriet, Seksjon for helsefag, Gydas vei 8, Oslo
Bedømmelseskomité:
1. opponent: Professor Lisbeth Fagerstrøm, Avdeling for helsefag, HiBu
2. opponent: Professor John Gunnar Mæland, Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Erik Bautz-Holter, Oslo universitetssykehus, Ullevål
Disputasleder: Professor Ivar S. Kristiansen, Institutt for helse og samfunn, UiO
Sammendrag:
Pasienter over 50 år med håndleddsbrudd vurderte sin livskvalitet lik kontrollgruppen både før og etter brudd. Pasienter med hoftebrudd rapporterte om redusert livskvalitet før brudd og en ytterligere reduksjon i livskvaliteten ett år etter brudd. Hoftebrudd predikerer endring i opplevelse av egen helse status over en periode på to år, konkluderer sykepleier og forsker Gudrun Rohde i sin doktorgrad.
Brudd som følge av redusert beinmasse eller osteoporose er spesielt hyppig i Norge og rammer hovedsakelig kvinner. Brudd i håndledd og hofte kan føre til redusert funksjon og livskvalitet både på kort og lang sikt. I studien fokuserte Rohde både opplevelse av egen helse status (helserelatert livskvalitet) og tilfredshet med livet som helhet (global livskvalitet).
97 pasienter med hoftebrudd, 181 pasienter med håndleddsbrudd og 226 kontroller ved Sørlandet sykehus, Kristiansand ble inkludert i studien. Disse ble fulgt opp ett og to år etter inklusjon. Studien viste at pasienter med håndleddsbrudd vurderte både sin helserelaterte livskvalitet og globale livskvalitet før bruddet til å være lik kontrollgruppen. Dette var også tilfelle ett år etter bruddet. Videre understrekte studien betydningen av biologisk mekanismer, inkludert lav kroppsmasseindeks, lav beinmasse, fall og det å bo alene, som risikofaktorer for brudd. Pasienter med hoftebrudd vurderte imidlertid sin livskvalitet til å være dårligere enn kontrollgruppen både før brudd og ett og to år etter inklusjon i studien.
Pasienter med hoftebrudd er en gruppe av sårbare eldre hvor forebygging av brudd og oppfølging etter brudd er av betydning for utviklingen av livskvalitet. For pasienter med håndleddsbrudd er forebygging av nye brudd det viktigste. Forskningsarbeidet ble støttet av Sørlandet kompetansefond, Sørlandet sykehus og Helse Sør.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------
Link til artiklene finner du her:
Artikkel IV er under vurdering/review
Universitetet i Agderpost@uia.no
Telefon: +47 38 14 10 00 Fax: +47 38 14 10 01
