Irma Salo Jæger: Den Hemmelige Skrift

Irma Salo Jæger vant konkurransen om å smykke ut aulaen på Sørlandets tekniske skole i Grimstad med sin 19,5 meter lange non-figurative frise Den Hemmelige Skrift i 1968. I 1972 var den ferdigstilt.

Aulaen fungerte opprinnelig både som kantine, samt som landsdelens storstue der Rikskonsertene og Riksteateret opptrådte. Salo Jægers utsmykning var sentral i dette signalbygget.

På 1960-tallet hadde Salo Jæger allerede rukket å markere seg som en av norsk modernismes mest interessante kunstnere. Hun hadde hatt en rekke separatutstillinger og vist sine karakteristiske fargesterke, geometriske malerier og skulpturer. På sent 1950- og tidlig 1960-tall hadde hun frem for alt arbeidet non-figurativt i grumsete, taktile jordtoner, men senere på 1960-tallet kommer de klare primærfargene sterkere og sterkere til syne i verkene hennes. Det er de sterke fargene som har blitt hennes varemerke — solgult, himmelblått og rødt — så sterkt at det neste gjør vondt for øynene og ta alt inn.

Den Hemmelige Skrift er et monumentalt non-figurativt verk i emaljeglass i primærfargene rødt, gult og blått, med innslag av hvitt, sort, rosa og skifer. Glasset er venetiansk, med en intens dybdeklarhet. Fargene er organisert i geometriske felt av ulik størrelse og ulike former som står i dialog med hverandre. Noen ganger skjærer fargene mot hverandre, noen ganger harmonerer de perfekt.

I alt består frisen av atten deler som griper inn i hverandre og utgjør en lang, rytmisk sekvens som “leses” som en fargerik, hemmelig skriftrull. Den ligner en skriftpassasje der tegnene er ukjente, umulige å dessifrere. Tegnene kan gi assosiasjoner til et musikkpartitur eller et fragment av en tekst skrevet med ukjente, fremmede tegn. Man kan få assosiasjoner til Sanskrit, til runer, eller muligens til en Fuge av nettopp Bach.

Verket er åpent, og tolkningsmulighetene er mange. Det hemmelige, mytiske, allmennmenneskelige elementet som preger frisen passer læringsmiljøet den var skapt for: et sted der det hemmelige skal utforskes, der det fremmede skal gjøres kjent. Et sted der spørsmål skal stilles og der hele vår komplekse verden burde omfavnes med nysgjerrighet.

Allikevel var det nettopp denne fremmedheten studentene ved Sørlandets tekniske skole ikke likte, de ønsket en utsmykning de kunne forstå ved første øyekast og derfor protesterte de mot Salo Jægers hemmelige skrift.

Protestene til studentene førte imidlertid ikke frem, og frisen ble montert i kantina til Sørlandets tekniske skole i 1972.

Men uroen omkring utsmykningen var ikke over. For å bedre akustikken i rommet ble det montert vertikale trebjelker på veggen over frisen. Det mørke treverket brøt kraftig visuelt med frisens klare glassfelt og den horisontale leseretningen i verket, og kunstneren var ikke fornøyd med hvordan utsmykningen etterhvert fungerte visuelt. Bruksendringene i rommet gjorde at frisen til slutt ble tatt ned, og etter å ha blitt vist en siste gang for publikum ved Bomullsfabrikkens separatutstilling av Irma Salo Jæger i 1998, ble den plassert på lager.

Det var først da Campus Grimstad var under planlegging at Den Hemmelige Skrift igjen skulle få sin velfortjente renessanse. I dag henger verket godt plassert i Sørlandets nye storstue.

Se også her:Nymontering av Irma Salo Jægers relieff

Kommentarer