Jay De Feos skisse nr. 1

Jay De Feo (1929-1989) er beatperiodens store, kvinnelige unntak – hun valgte kunsten fremfor et liv som forsørget mamma og står bak flere av amerikansk kunsthistories mest kjente og spesielle verk. De Feos maleri The Rose ble til over en periode på nesten åtte år i et apsisrom i leiligheten hennes på Fillmore Street i San Francisco, og er en blanding av et maleri, en skulptur, en installasjon og en performance. Det ett tonn tunge, monumentale arbeidet viser en eksplosjon fra sentrum og har en enorm kreativ styrke. Maleriet har legendarisk status og regnes som det viktigste visuelle verket i beatkulturen. Og i verk etter verk viser De Feo oss sin helt spesielle stil i grenselandet mellom symbolisme, figurasjon og abstraksjon.

Universitetet i Agder er så heldige å eie tre skisser av Jay De Feo, Kristiansand Katedralskole Gimle eier de vakre rosebildene The Wise and The Foolish Virgins, alle verk fra samme periode som The Rose, som gir kristiansandere unik mulighet til å bli kjent med De Feos verk.

Den ene skissen består av nitidige pennestreker av en organisk form på fire ark montert sammen. Formen minner om et blad eller en fjær og har en florlett kvalitet. Vi vet ikke om skissen er en studie til ett spesielt verk, men penneføringen minner om kjente arbeider som Apparition (1956), Daphne (1958) eller Annunciation (1957-59). Titlene hennes illustrerer klart hvordan Jay De Feo var langt fra noen historieløs kunstner, de aller fleste arbeidene hennes viser tilbake til klassiske, eviggyldige eller religiøse temaer.

Dette kan synes av mange som et paradoks i lys av Jays livsførsel. Hun og kunstnerektemannen Wally Hedrick delte en atelierleilighet i 2322 Fillmore Street, en rimelig Victoriansk leilighet in San Franciscos bohemstrøk der kjente kunstnervenner som Joan Brown, Sonja Gechtoff, James Kelly, Bruce Conner, Willem de Kooning, Michael Mc Clure var nære omgangsvenner. Jay beskrives som en spesiell og kreativ dame, hun samlet på sine gamle juletrær, hun oppbevarte skittentøyet sitt i fryseren, hun lagde kunst av det hun fant og det som inspirerte henne.

Det skal ikke mye fantasi til for å se at Jays liv er veldig forskjellig fra den arketypiske femtitallskvinnen, hun er barnløs, hun lever fra hånd til munn, hun fester, drikker, maler og lar sin egen vilje styre livet. Hun blir sentrum i kunstnerkollektivet og får en slags kultstatus, unik i det ellers så mannsdominerte beatmiljøet.

Bildene hennes derimot, er preget av harmoni og refleksjon, og peker ofte tilbake til middelalderen og renessansens kunst. UiAs skisser minner om Albrecht Dürer og Leonardo Da Vincis pennetegninger av gress, strå og blader – skisser De Feo sannsynligvis vil ha studert i løpet av sitt seks måneders studieopphold i Firenze i 1952. Jay beskriver møtet med Firenze etter flere måneder på veien i Syd-Europa og Nord-Afrika som en åpenbaring: ”…that’s when I discovered the renaissance. That’s what really became an exciting thing to me stylistically” sier hun. Sitatet viser med all tydelighet hvor viktig historien og den religiøse kunsten og arkitekturen blir for henne, noe vi også ser spor av i UiAs lille pennetegning.

Del/Tips:

Kommentarer